Eivind Amble: En viktig milepæl

En viktig milepæl

Båtkonstruktør Eivind Amble har hatt sin faste spalte i Båtmagasinet i nøyaktig 15 år. Han har skrevet om skrogtyper, sikkerhet, navigasjon, myndighetenes direktiver og bransjens bølgedaler. Denne gang markerer han opprettelsen av båtfolkets eget kontor – en flott bursdagspresang til oss alle.

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Båtfolket er tålmodig. Hvor ofte og hvor lenge har vi ikke argumentert for at det forvaltningsmessige ansvaret for fritidsbåtene her i landet måtte samles? Båtforbundet KNBF har vært en av de mest aktive forkjemperne. År etter år har KNBF drevet sin lobbyvirksomhet. Og Norges Båtbransjeforbund (NBF) har fulgt opp.
I forbindelse med Øko-Båt-prosjektet (se juni-nummeret av Båtmagasinet) sendte KNBF og NBF et felles brev til statsministeren: "Ingen myndighet har et helhetlig ansvar for fritidsbåtsektoren", skrev de. "Frustrasjonen topper seg, hos såvel bruker- som bransjeorganisasjonen, på grunn av den uklare situasjonen."
Da Nærings- og handelsministeren proklamerte at en ny underavdeling med ansvar for "Sjøvett, fiske- og fritidsbåter" (SFF) ble opprettet under Sjøfartsdirektoratets vinger 15. juli i år 2000, var dette derfor et kjærkomment budskap.
Et velvalgt tidspunkt, forresten. For nettopp i 2000 har Båtmagasinet sin 15. 'bursdag. Og når vi ved en slik anledning som seg hør og skal rekapitulere "hva som har hendt siden sist", ser vi at vi midt i fellesferien rundet den viktigste milepælen for norsk båtliv på lang tid. Myndighetsapparatet har endelig forstått at båtfolket må tas på alvor. En skikkelig 15-års presang!
Nå skal vi ikke tro at gode argumenter, mas og påvirkning fra båtorganisasjonene alene har fått myndighetene til å beslutte noe så smart. Andre forhold har nok veid minst like tungt. Da EU-kommisjonen vedtok "Fritidsbåtdirektivet" sommeren 1994, ble myndighetene tvunget til å erkjenne at fritidsbåter både finnes og brukes i dette landet. Da EØS-avtalen ble undertegnet, påtok Norge seg nemlig visse forpliktelser - blant annet å innføre Fritidsbåtdirektivet i det norske lovverket.
Som forvalter av "Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester", ble Barne- og familiedepartementet (BFD) gitt ansvaret for "implementeringen" av direktivet. Dermed fikk vi vår "Forskrift om produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy" av 1996. Men all den stund BFD neppe er spesielt bevandret udi båtverdenen, ble Sjøfartsdirektoratet utpekt til å overvåke båtmarkedet.
Sjøfartsdirektoratet jublet neppe ved utnevnelsen, for der hadde man mer enn nok av andre saker å ta seg av. Det er jo nyttefartøy som i alle år har vært direktoratets hovedansvar. Men med instruks fra EU-kommisjonen, var saken klar. Våre myndigheter måtte sørge for at Direktoratet kunne utvide arbeidsområdet sitt. Så i 1996 sto også "fritidsbåt" på den allerede omfattende sjøfartsmenyen.

Stemoderlig

Det er viktig at Sjøfartsdirektoratet på denne måten blir nærmere kjent med båtlivet. Jeg mistenker at man i Direktoratet ikke var sene om å oppdage at fritidsbåtene og -brukerne er blitt ganske stemoderlig behandlet i Kongeriket Norge gjennom tidene. Uansett de mange store ord og vektige konklusjoner som står å lese i diverse stortingsmeldinger og offentlige utredninger. For eksempel om verdien av et helsebringende og sysselsettene båtliv.
Sjøfartsdirektøren selv har vært en betydningsfull pådriver i prosessen. Da Sjøfartsdirektoratets eget tidsskrift "Navigare" høsten 1998 skrev om Sjøvettkampanjen, uttalte Sjøfartsdirektøren i den forbindelse blant annet at "Det er tre hovedelementer i Sjøfartsdirektoratets virksomhet. Det er normsetting, tilsyn og motivasjon, og av disse tre er motivasjon det viktigste. - Målet for vår etat er å dreie arbeidet mer i retning av overordnet, behovsstyrt og forenklet kontroll av næringen. For at vi skal kunne ta nye skritt i denne retningen, må motiveringen hos brukerne bli enda bedre enn idag. (..) Og det er nettopp i denne sammenheng jeg synes Sjøvettkampanjen har mye å gi oss". Budskapet er tydelig og alvorlig.
Så skjedde det altså at Sjøfartsdirektøren og Statsråden satte hverandre i stevne midt i den travleste sommerferietiden. Men tro ikke at dette var en improvisert happening. En beslutning om å opprette en ny underavdeling i Sjøfartsdirektoratet, gjøres ikke over natten. Vi kan være sikre på at det allerede var lagt ned et solid forarbeid før konklusjonen ble truffet. Sjøfartsdirektøren og hans stab hadde nok i lengre tid engasjert seg med full tyngde i fritidsbåtproblematikken.

Tre hovedseksjoner

SFF er en underavdeling av Sjøfartsdirektoratets fiskefartøyavdeling. Selvsagt kan vi lure på hvorfor vi skal holde hus sammen med fiskerne. Men for å unngå at organisasjonen flyter ut, har Sjøfartsdirektoratet begrenset seg til tre hovedseksjoner for flytende fartøy: Lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy. I tillegg til "Offshore-avdelingen". Da kan vi forstå hvorfor vi er havnet sammen med fiskefartøyene. Og vi skal egentlig være litt stolte av kombinasjonen. For her er fellestrekkene tydeligst når det dreier seg om sikkerhet og miljø.
1. januar 2001 heves trolig sertifikatgrensen for fiskefartøy fra 10,67 meter (35 fot) til 15,0 meter (49,2 fot). Med dette grepet vil Direktoratet legge mer av ansvaret for sikkerheten ombord i de mindre fartøyene på rederne, verftene, konstruktørene og fiskerne selv. Og det er altså SFF som skal sørge for at det motiverende og holdningsskapende arbeidet overfor brukerne av disse fartøyene intensiveres. Det er nok bevisst at ordet fiskebåter er valgt i avdelingens navn - og ikke fiskefartøy. Det er sikkerheten i forbindelse med bruken av de minste fiskefartøyene det dreier seg om.
Mens Sjøvettkampanjen på sin side har vært rettet mot fritidsbåtbrukernes sikkerhet, har altså Sjøfartsdirektoratet parallelt drevet tilsvarende arbeid for å motivere fiskerne til å ta bedre vare på egne liv og egen helse. Men dette er jo samme sak. Og derfor forenes nå alt holdningsskapende arbeid for de to gruppene båtbrukere. Det betyr at erfaring og kunnskap fra begge områdene kan utnyttes til felles beste. Mer effektiv ressursbruk, med andre ord.
Samtidig har man sett det riktig å gjøre noe med bruken av navnet "Sjøvettkampanjen". En "kampanje" skal liksom ikke være evigvarende. I 1994 utarbeidet da også "Sjøvettkampanjen" en fem-årig strategiplan for sitt arbeid. For perioden fra og med 1995 til og med 1999. Det var nødvendig å ta et krafttak for å redusere ulykker i forbindelse med fritidsbåtbruk. Mens kampanjen som sådan var ment som et tidsbegrenset tiltak, vet vi at sjøvett ikke kan dunkes inn i folkets hoder over natten. Vi vet også at det kommer stadig nye båtbrukere på fjorden. Dermed er det klart at sjøvettarbeidet må fortsette så lenge båtlivet eksisterer.

Sjøvett i fokus

Derfor er ordet "kampanje" utelatt i den nye underavdelingens navn. Her skal det arbeides med "sjøvett" uten tidsbegrensning. Og SFF kan trygt fortsette langs den oppstukne kursen. For med Sjøvettkampanjens målsetning
1.å forebygge ulykker i forbindelse med fritidsbåtbruk,
2.å øke miljøbevisstheten i forbindelse med ferdsel på/ved sjøen, og
3.å bidra til trivsel for alle som ferdes på sjø og vann,
er det meste sagt. Dette er hovedretningslinjer som favner vidt.
Punkt 2 er nok langt mer aktuelt i dag enn da det ble satt på papiret for seks år siden. Fokuseringen på miljøbevaring blir stadig sterkere, og ØkoBåt og SFF vil ha mye å samarbeide om.
Blant Sjøvettkampanjens mange gjøremål i løpet av fem travle år, var utarbeidelsen av temaheftene. Jeg vet ikke hvor kjent og utbredt heftene er blant båtfolket. Men at de representerer verdifulle informasjonskilder, er sikkert. De burde finnes i biblioteket til enhver båtbruker.
Mens SFF skal intensivere arbeidet for bedre sikkerhet ombord i fiskebåter som er mindre enn 15 meter lange, refereres fritidsbåtenes størrelse til forskriften. Dermed blir SFF engasjert med fritidsbåter opp til 24 meters lengde. Men i tillegg til samordningen av det motivasjons- og holdningsskapende arbeidet blant yrkesfiskerne og fritidsbåtfolket, blir naturlig nok Sjøfartsdirektoratets oppgaver som tilsynsmyndighet og markedsovervåker etter Fritidsbåtforskriften, også lagt til den nye underavdelingen.
For 15 år siden skrev jeg i Båtmagasinet at "Godt sjømannskap er den beste garanti for sikkerheten for både mannskap og skute." Og jeg understreket at jeg ville bruke spalten min så godt som mulig for å bidra til økt sikkerhet ved båtbruk.
Ved ti-års-jubiléet skrev jeg at vi må vente "en kraftig fokusering på miljøriktig båtbruk og varsom utnyttelse av naturen."

Vi gratulerer

Opprettelsen av Sjøfartsdirektoratets underavdeling Sjøvett, fiske- og fritidsbåter er derfor et gledelig signal som gir håp om at kommunikasjonen med myndighetene kommer over i et konstruktivt og mer givende spor for alle parter. Jeg gratulerer Sjøfartsdirektøren, hans stab, statsråden og alle pådriverne med det kjærkomne vedtaket. Nå gjenstår det å se om SFF blir gitt arbeidsforhold som gjør det mulig for avdelingen å fylle de mange funksjonene. Det er et stort etableringsarbeid som skal gjennomføres. Resultatet angår mer enn halvparten av vårt lands befolkning. Jeg tviler på at Sjøfartsdirektoratet har andre avdelinger som berører flere norske nordmenn..
Kunne vi ønsket oss en bedre 'bursdagspresang?