Eivind Amble: Foranderlig fremtid

FORANDERLIG FREMTID

Fremtiden er uviss. Men vår dragning mot sjø og vann er medfødt og uforanderlig. Båtene våre og bruken av dem vil nok endre seg noe i en mer nøktern, mer miljøriktig og mindre ressurskrevende form. Om ikke lenge utlyses en konkurranse hvor forutsetningene er tre som materiale og muskelkraft som fremdrift. Følg med!

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Kan vi være enige om at fremtiden ikke helt er hva den engang var? Året som er på hell, har vært både løfterikt og opprivende. Det globale, politiske klima er stormfullt. Og med på-stedet reportasjer som fyker gjennom eteren og inn i våre hjem uten opphold, får vi servert dramatiske scener på direkten. Kommunikasjonsmessig blir planeten Tellus stadig mindre. Hendelser "på den andre siden" angår oss direkte. Om ikke på annen måte, så i ethvert fall mentalt. Og selv i vår egen, fredelige lille krok av verden, opplever vi naturlig nok snev av både usikkerhet og engstelse.
Det første året i et nytt millennium er snart bak oss. Sjokket som rammet verden den 11. september, varslet brått en ny tid. Men uansett tragediens ufattelige omfang, sådde den positivt nok en ny kime til verdensomspennende lojalitet.
Hva har så dette med våre båter og vårt båtliv å gjøre? Vi lever jo så trygt og godt med våre dype fjorder og vår fredelige skjærgård. Og om luften går ut av børsballonger nå og da, og om mennesker i milliontall lider tragiske skjebner, rokker ikke dét ved våre enestående, egne muligheter for å søke helsebot på hav, sjø og vann. Så klart.
Men mens vi gjennom mange år har opplevd en kontinuerlig vekst i både båtstørrelser og båtluksus, gir krystallkulen signaler om at vi kan gå mer nøkterne tider i møte. Varsler om bransjeinnskrenkninger fanges opp fra både fjern og nær. Selv de mest kraftfulle båtprodusentene i verden indikerer avtagende "markedssug".
Igjen er vi forholdsvis lykkelig stilt her til lands. For markedet for de nøkterne farkostene for bruk i hjemlige farvann - som er og blir vår nasjonale spesialitet, er ikke superfølsomt for konjunkturer. Det er gjerne kjøperne av "mellomstort, flott og fort" som først trekker i bremsen når pilene peker nedover.
Båtmagasinet har gjennom årene viet atskillig spalteplass på funderinger over den idéelle fremtidsbåten. Men uansett hvor spennende og fornuftige spådommene kan virke, er det sjelden vyene materialiserer seg.

Nye miljøkrav

Et gjennomgangstema er mer miljøriktige båter. Vi vet at vi vil møte fremtidskrav til kost-nytte-effekt. Vi vet at vi vil pålegges redusert ressursbruk. Vi vet at båtprodusentene vil avkreves miljøregnskap for produktene. Vi vet at det er de "økonomiske operatørene" som vil bli pålagt ansvaret for utrangerte produkter. Men vi vet også at det er svært menneskelig å se på varslene som udramatiske rykter. Og rykter tar man gjerne med ro. Men selv om vi vet de fleste problemer aldri dukker opp, er det enkelte utfordringer vi ikke kan lukke øynene for. Og det er ikke nødvendig å ha doktorgrad i fremtidsforskning for å forutsi fundamentale utviklingsretninger. Det uforutsigbare er tempoet i utviklingen. For her er vi overlatt myndigheters og politikeres handlekraft og mot.
Den 16. juli 1999 vedtok EU-kommisjonen et direktiv som regulerer deponering av avfall med en to-års overgangsperiode. EØS-landene fikk frist på seg til 16. juli 2001 for innføring av direktivet i eget lovverk. I skrivende stund, omtrent fire måneder etter fristen, foreligger det fremdeles ingen norsk forskrift. I våre naboland vil direktivet på litt sikt eksempelvis lede til forbud mot å deponere plastmaterialer. Dette er nemlig ressursrikt avfall, og enten skal energien i materialene, eller materialene selv ved resirkulerling, gjenvinnes. Basta. Og den som tror at dette ikke vil få betydning for både båtbransje og båtbrukere, må starte forfra.
Europeisk, og senere internasjonal harmonisering av regler og bestemmelser er en prosess som er i full sving. Og dét er nødvendig. I fjor tapte nederlandske båtslipper og verksteder oppdrag for mer enn 250 millioner kroner på grunn av nasjonalt forbud mot påføring av giftig bunnstoff på fritidsbåter. Men medførte det at det var fritt fram for alle skumle sjøvekster å invadere båtparken? Nei. Butikken gikk til konkurrenter i Belgia! For i Belgia fantes ikke noe slikt forbud. Men etter at stoffingen var utført på den andre siden av grensen, dro båtene tilbake igjen i nederlandsk farvann. Og der i landet var det naturligvis bare tapere.
Det er altså gode grunner til at lover og regler må harmoniseres - bli ensartede over landegrensene. Og dét gjelder ikke bare avgiftsforskjellen på svensk og norsk brændevin!

Hvor går trendene?

Men tilbake til båtene våre - hva vil prege utviklingen? Vi kan neppe regne med at hverken vannet, luften eller været vil forandre seg nevneverdig. Vi kan heller ikke regne med at det blir ryddet vesentlig mer plass til havner, til marinaer, og i skjærgården. Selvom det å finne plass til båtene våre, ikke burde være problematisk her til lands. Rett nok er båt-tettheten stor i forhold til folketallet, men sett i sammenheng med norskekystens utstrekning og havet omkring oss, må det være rom for atskillig utvidelse av fritidsbåtflåten. Utfordringen ligger i å gjøre herlighetene tilgjengelige.
Mange fantasibåtprosjekter ser dagens lys. Vanligvis bare på papiret, heldigvis. For det er så lett å glemme at det faktisk dreier seg om båter som skal mestre både vind, bølger og kritiske situasjoner, og at det ikke er likegyldig hvordan den ønskede komforten fremskaffes på begrenset grunnflate. Det ligger så langt ifra i kortene at bredden og høyden kan økes ut over alle proporsjoner bare båtlengden er tilpasset havnesjefens prislister. Fremdriftsmotstand i vann og luft, stabilitet, bevegelser i sjøgang, vindfang og manøvreringsegenskaper, er liksom basale kriterier som det må være orden på.
Og selvsagt har vi idag en fritidsbåtforskrift å forholde oss til. Det er ikke lengre helt opp til den enkelte å legge utpå med redskap som ikke er beregnet for å møte været som kan forventes. Så lenge man da ikke har bygget båten selv - bare for eget bruk.
Det er altså mange hensyn som binder handlefriheten til nytenkende produktutviklere i båtbransjen. Det blir fortsatt langt mellom de store revolusjonene.
Trebåtfestivalen i Risør har etablert seg solid gjennom de snart 20 årene som er gått siden oppstarten. Takket være ildsjeler som har trosset dårlige odds, er Risør hvert år et naturlig samlingssted på tampen av sommerferien for tusenvis av entusiaster. Her inhaleres den årlige dosen uvurderlig båtkultur.

Designkonkurranse

Nå nærmer samme trebåtfestival seg et stort jubileum. Og i den forbindelsen har styrelsen tatt mål av seg til å arrangere en "designkonkurranse". Man vil invitere skarpe og kreative hjerner fra alle lag av folket, fra inn- og utland, til dyst. Hva enten bakgrunnen er profesjonell industridesign, båtkonstruksjon, båtbygging, avansert hydrodynamikk, eller heftige drømmer over skisseblokken på kjøkkenbordet. Alle er like velkomne. For man vet at den viktigste drivkraften for de kreative vil være entusiasmen - og ikke nødvendigvis fagkunnskapen. At de tekniske sidene ved saken ivaretas, vil konkurransens jury kontrollere. Og med både en festivalgeneral og en statsråd blant jurymedlemmene, burde kvalitetssikringen være vel ivaretatt.
Tre temaer danner grunnlaget: Miljø, rekruttering, og tre som byggemateriale. Ikke slik å forstå at det bare skal benyttes tre i konstruksjonen. Men trematerialer skal utgjøre en hovedbestanddel.
I rekrutteringens navn er målsettingen en liten, enkel farkost som barn kan leke seg både med og i. Men et minst like viktig middel for rekruttering, er en litt større skute som vil bære en liten familie til fiskeplassen, til badestranden eller til solskjæret i maksvær. Altså er det aktuelt å orientere konkurransen mot to båttyper.
Miljøhensynet vil ivaretas dels ved valg av byggematerialer, dels ved valg av propulsjonssystem: Eneste energikilde skal være muskelkraft. Så er det fritt for deltagerne å velge mellom årer, propell, skovlhjul, fiskehale, svømmeføtter eller hva de kreative kan finne på.
Både konkurransereglene og invitasjonen er under forberedelse. Og i løpet av de tre konkurransefasene, bør vi kanskje kunne spå litt bedre om fremtiden.
Rekruttering til miljøriktig båtliv er en stor og alvorlig utfordring for våre samfunnsbyggere. Seilforeningene samler ikke lengre skokker av førskolebarn til seilkurs i A-joller og Optimistjoller. Og det er glissent mellom feriekolonier der båtliv står på agendaen. Dersom vi skal ha håp om å utnytte rekreasjonspotensialet som ligger i vår enestående kyst og i våre vann- og sjøområder, må interessen for båt og båtliv vekkes i ung alder. Derfor er Risør Trebåtfestival's tiltak så vesentlig. Derfor er det så vesentlig å utvikle interessen for lek i og med båt. Uansett alder.
Fremtiden er såvisst foranderlig. Men menneskets dragning mot sjø og vann er medfødt og uforanderlig. Fritidsbåtene og bruken av dem vil nødvendigvis måtte endre seg gjennom årene som kommer. Men om farkostene våre må bli mer nøkterne, mer miljøvennlige og mindre ressurskrevende, vil det neppe bety at båtgleden blir mindre. Snarere tvert imot.