Eivind Amble: Selvbygging anno 1999

SELVBYGGING ANNO 1999

Torvald Selvbygger har hatt en prat med Eivind Amble om nye regler og bestemmelser. Her skisseres hva du må forholde deg til om du vil bygge en båt for videre salg. Man skal ha ”tunga rett i munnen” på byråkratenes snirklete stier!

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Torvald var - for å si det forsiktig og pent - skikkelig forbanna. Her hadde han drevet med innredning av båter på fritiden omtrent siden plastbåten ble oppfunnet. Fikset og trikset. Fått greiene på vannet. Kjørt noen turer, og solgt damene utpå høsten. Så igang med et nytt prosjekt. Fin hobby. Moro og skapende. Og penger ble det til og med igjen i kassa! Tenk - å få betalt for å ha det gøy!
Men nå? Nå kommer de hersens folka og sier at hele butikken er ulovlig! Hva er vitsen med å ta fra ærlige og redelige mennesker hobby'n dems? "Forskrifter" snakker de om. Nye lover og nye regler. Og "dokumentasjon"! Hva er dét for noe tull?
Etter en times godprat, er gemyttet kommet litt til ro. For "forskriften", skjønner du - dén er egentlig OK, den. Vitsen er at fremtiden ikke er hva den engang var. Ansvarsspøkelset er på full fart inn i alle bransjer. Om du selger en båt som du selv har bygget fra kjølen og opp, eller om du selger en båt som du har skrudd sammen fra et halvfabrikat, har du et ansvar for at båten ikke skal sette personers sikkerhet og helse, eiendeler og miljøet i fare når den brukes og vedlikeholdes som forutsatt!
Dette er et ansvar som en tøff og moderne verden opplagt kan legge på deg om du selger den selvbygde båten på tvers av bestemmelsene. Men for at det ikke skal være noen tvil om hvor grensene for ansvaret går, har vi altså fått denne forskriften. Med alt tilbehør. Selvsagt skulle vi gjerne vært foruten. Men på godt og vondt - nå vet vi i hvert fall hvor vi står.
Det begynte med at det utviklet seg ulike sikkerhetskrav i de forskjellige landene i Europa. Båter som ble akseptert i ett land, kunne bli stengt ute fra et annet. Helt imot målsetningen for EU/EØS-markedet. Derfor ble det om å gjøre å få enhetlige krav til båtene våre, slik at de kan selges på tvers av landegrensene - helt uten nasjonale tilpasninger. Dermed fikk vi "direktivet", og dermed fikk vi "forskriften". Og dermed begynte byråkratiet å herje med båtbransjen. En bransje som i utgangspunktet ønsket seg disse enhetlige reglene slik at båtene kan "flyte fritt over landegrensene".
Javel. Dette var masse flott preik om hvorfor og hvordan. Men Torvald er kvikk i knotten. Han finner fort ut det er først når han vil selge båten han har bygget, at problemet oppstår. For - og her er vi ved sakens kjerne - sålenge båten eies og brukes av Torvald selv, omfattes den ikke av forskriften! Altså: Torvald kan fortsette å bygge båter på hobbybasis uten å bry seg en døyt om regler og krav. Akkurat som tidligere. Men han får ikke lov til å selge dem! Så båtlageret hans vil hope seg opp på parkeringsplassen til naboen. Og samtidig blir det slutt på inntektene. Hobbyen blir plutselig kostbar.

Alternative løsninger

Dette er for dumt. Er det ingen redningsplanke å klamre seg til? Jo. Og pr. idag har Torvald tre veier han kan gå for å fortsette med hobbyen sin uten å bli raka fant:
1. Han kan selv bruke båten sin i fem år - deretter kan han fritt selge den,
2. han kan selge båten til et land som ikke har en tilsvarende forskrift, eller
3. han kan innrette seg etter reglene og tilpasse båten de kravene som gjelder.
Alternativ 1 forutsetter at båten - gjennom et hårdt og aktivt liv i fem år, i praksis har bevist at den ikke vil representere noen risiko hverken for folk ombord, for omgivelsene eller for miljøet når den brukes som Torvald har forutsatt.
Alternativ 2 kan nok lett gi kjedelige overraskelser om Torvald ikke er en durkdreven eksportør med gode forbindelser.
Velger Torvald alternativ 3, kan han selge båten på lik linje med en hvilken som helst båtprodusent som har gjort leksen sin. Men dét betyr at han må utarbeide tegninger, han må bygge båten etter tegningene, han må få seg tildelt et identifikasjonsnummer som båtbygger, han må skrive en erklæring der han går god for at båten tilfredsstiller sikkerhetskravene som gjelder, han må lage og montere et produsentskilt i båten, og han må levere båten med en korrekt brukerhåndbok - en bruksanvisning om du vil. Er båten i konstruksjonskategori A, B eller C, og er skroglengden 12 meter eller mer, må et "teknisk kontrollorgan" vurdere om Torvald har gjort jobben bra nok. Er båten mindre enn 12 meter og i en av de samme kategoriene, skal - i en overgangsperiode - et teknisk kontrollorgan vurdere stabiliteten og flyteegenskapene.
Men tilbake til unntaket i forskriften. Torvald blir andektig når jeg leser punkt g) i paragraf 2 for ham som unntar "fartøy bygget for eget bruk så sant de ikke i løpet av fem år fra produksjonsåret blir tilgjengelige for salg på EØS-markedet som fritidsfartøy". Jeg ser at de grå jobber under høytrykk, og han konkluderer fort: Står båten på parkeringsplassen i fem år etterat den er bygget, er det jo null problem! Men forresten: Hva menes egentlig med "fartøy bygget for eget bruk"? Må Torvald bygge hele skuta fra bunnen og opp? Starte med båten "i bøtter og spann"? Eller kan han fortsette med å kjøpe skrog og dekk og komponenter som han har gjort i alle år? Og hva er situasjonen om han handler et komplett byggesett? Jeg kjenner ingen yrkesgruppe som demonstrerer større omtanke for etterslektens sysselsetting enn juristene. For hver skarpskodde lovhjerne som produserer paragrafer i Brüssel, formoder jeg at det sikres arbeid til minst ti jus-rekrutter i hvert eneste EU/EØS-land - rekrutter som trenes til å tolke hva som egentlig menes med de samme paragrafene fra Brüssel. For én ting er hovedteksten i direktiv og forskrifter (siste versjon av den norske fritidsbåtforskriften får plass på snaue fire sider). Noe helt annet er papirene som produseres når teksten skal tolkes! Frem og tilbake ekspederes notatene, brevene og faksene. Enighet skapes ikke over natten.

Spilleregler

Torvald vil ikke spekulere på hva som foregår bak byråkratiets kulisser. Han vil ikke ha dagen ødelagt. Torvald vil bygge båter med lengde mellom 2,5 og 24 meter! Derfor gir jeg ham noen nakne "facts". Som gjelder for alle som vil bygge båten sin selv:
Begynner prosjektet med to tomme hender, et fange ved og et minibudsjett, er veien klar. Er båten registreringspliktig, må den inn i rullene når den er blitt sjødyktig. Og når de magiske fem årene er gått, kan den selges fritt. For den er unntatt fra forskriften. Alle regner med at den da er skikket til å ta vare på seg selv og sitt mannskap.
Starter Torvald som han alltid har gjort, med å kjøpe et "halvfabrikat" - eller som forskriften sier: "en delvis ferdigbygget båt" - som kan omfatte skrog, dekk, overbygg, og mere til, krever reglene at selgeren av halvfabrikatet usteder en erklæring i henhold til fritidsbåtforskriftens Vedlegg 3. Torvald kaster seg over telefonkatalogen. Stensberggaten er stedet! Dér holder Sjøfartsdirektoratet til, og dér får han tak i disse forskriftsgreiene. Var det Vedlegg 3? Der står det at selgeren skal gi Torvald en beskrivelse av leveransen og bekrefte at den delvis ferdigbygde båten, på det stadiet den er når Torvald kjøper den, er i henhold til forskriftens krav. Men uansett erklæringer: Halvfabrikatopplegget gir ikke den ferdige båten lettere adgang til markedet. Etterat Torvald har fullført jobben, må han fremdeles bruke båten i fem år før han kan selge den.
Et "byggesett" er en sak for seg. Dersom Torvald kjøper et komplett byggesett som inneholder alt som er nødvendig for å bygge en båt som overensstemmer med forskriftskravene, er det faktisk enkelt - når den tiden kommer - å få den ferdigbygde båten CE-merket som tegn på at den er i henhold til forskriften. Forutsetningen er at Torvald overfor byggesettprodusenten skriftlig erklærer at han har fulgt alle instrukser til punkt og prikke.

Les forskriftene

Men Torvald er ikke interessert i å sette sammen byggesettjoller av kryssfinér. Så han dropper denne varianten. Han skaffer seg forskriften. Torvalds humør har bedret seg. Han kan jo fortsette som selvbygger omtrent som før! Og nå når han kjenner mer av bakgrunnen for regelverket, kan han avpasse farten etter forholdene.
Tro likevel ikke at himmelen er helt skyfri. For regelverket inneholder opplagte urimeligheter.Men som kjent dukker de fleste problemer aldri opp. Og derfor bryr ikke Torvald seg om hva som kan skje om han eksempelvis får et akutt behov for penger. Som bestemmelsene er i dag, og uten CE-merket båt, gis han ingen mulighet til å rette opp privatøkonomien ved salg av den selvbygde båten før femårsperioden er passert. Og om ulykken virkelig skulle være ute og Torvald forlater denne verden omtrent samtidig med at båten er klar for jomfrutur? Jo: De som da får båten i fanget, får seg en kjekk overraskelse: Båten kan faktisk ikke selges før brukstiden er passert! Slike håpløse urimeligheter er selvsagt tatt opp med byråkratene. Og det er opplagt at lovens bokstav må endres. Men Ting Tar Tid, og inntil videre må vi leve med urimelighetene.
Hovedbudskapet er imidlertid klart: Selvbygging er 100% iorden enten du starter helt fra "scratch", eller - som Torvald - med en delvis ferdigbygget båt. Hvor nær komplett den delvis ferdigbygde båten er når Torvald begynner på jobben, er egentlig uvesentlig. Erklæringen gir den nødvendige kontrollen.
Torvald innser at han må akseptere litt mer papirarbeid i fremtiden om han skal selge sine selvbygde båter før femårs-perioden er over. Men han innser samtidig at tryggheten det gir ham å følge forskriften med hensyn til ansvaret for båtbrukernes ve og vel, oppveier ekstrajobben med god margin.
Men etter et langt opphold i tenkeboksen, er Torvalds konklusjon klar: Den neste båten han går ivei med, skal opplagt være "for eget bruk."

PASS PÅ: Det er fortsatt fritt frem for selvbygging. En båt som du selv bygger for eget bruk, er unntatt fra den nye fritidsbåtforskriften - enten du bygger båten fra kjølen og opp eller tar utgangspunkt i et halvfabrikat. Men prøv ikke å selge drømmebåten før du har brukt den i minst fem år! Gjør du dét, kommer du på kant med lovverket!