Eivind Amble: Virker utstyret?

VIRKER UTSTYRET?

Sommerturen vil som regel går bra. Vi har sikkerhetsutsyr ombord og god samvittighet. Men hvor er slukningsapparatet om det brenner, og hvordan skal det brukes? Det er ikke dumt å teste utstyret i praksis og være forberedt om en krise oppstår. Her får du en orientering og en sjekkliste.

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

I sin tid, da jeg satt med ansvaret for produktutvikling og design i Fjordkonsernet med et anselig antall båtmodeller i paletten, hadde jeg mange diskusjoner med profesjonelle markedsførere. Blant annet mente jeg at det måtte være OK å presentere noen riktig hårete bilder i brosjyrene - fotos av båtene våre i maksimalt drittvær for å demonstrere at farkostene tålte alt. Men nei. Publikum måtte ikke forledes til å tro at båtliv kunne være risikofylt og ukomfortabelt! Stemningsbilder med lett antrukne venninner ombord foran bakgrunn med blankt hav og lav sol, dét solgte! Og slik skulle båtene presenteres.
Når du har vært på sjøen noen måneder, opplever du at verden ikke alltid er så smektende idyllisk. Faktum er at både vær og føre kan morske seg. Dét er noe av sjarmen ved å begi seg naturen i vold. Selvom enkelte kanskje nærmer seg båtlivet overbevist om at været alltid er vakkert, at motor og utstyr alltid fungerer etter boka, at vannet alltid er dypt nok, og at alle andre sjøfarende alltid holder av veien, er realitetene annerledes. Den grenseløse idyll kan snu seg på få minutter om Murphy kommer på heftig besøk. Vi kjenner jo til hovedloven: Dersom noe kan gå galt, så går det galt. (Murphy's første lov: "If anything can go wrong, it will").
Det hører med til grunnleggende sjømannsskap å være forberedt. Forberedt på at ting kan utvikle seg uheldig. Tau eller garn i propellen. Svikt i brennstofftilførselen. En plutselig kaldfront med kulingbyger. Tåke og tette. Et skjær som plutselig har plassert seg midt i leden. En fremmed båt som ikke har peiling. Mulighetene er legio. Jeg selv har eksempelvis opplevet at en sverm glassmaneter klogget igjen varmeveksleren. Årsaken til at et eller annet går galt, kan være så mangt. Det vesentlige er at vi klarer å komme oss ut av Murphy's grep. At vi er forberedt.

Prøves i praksis

De fleste er klar over at det bør være endel "sikkerhetsutstyr" ombord når båten skal på langtur. Og vanligvis er nok utstyret på plass. Men hvor mange har erfaring med hvordan utstyret skal brukes? Hvor mange har fyrt av en rakett eller to, prøvd et drivanker i grovt vær, og sjøsatt redningsflåten i en realistisk øvelse? Jeg mistenker at ikke alle helt vet hvordan utstyret som de møysommelig har fått ombord, fungerer i praksis. Når været ikke lenger er så innbydende. Når et uhell utvikler seg til det verre. Når tiden begynner å bli faretruende knapp på veien rett i steinene.
Det er liten trøst å vite at det er investert tungt i en redningsflåte dersom den ikke lar seg sjøsette i en fei. Og det er liten hjelp i å ha nødraketter ombord som du ikke finner i bekmørket når sekundene teller. Det er nok av eksempler på hvordan en situasjon kan forverre seg dramatisk på kort tid. Dét skjer til og med for profesjonelle. Ingen har vel klart å legge Sleipner-tragedien bak seg. Uvirkelig som den var. En feilnavigering fikk katastrofale konsekvenser. Én av årsakene var at forskriftsmessig utstyr ikke virket som det skulle. Det var ikke prøvet i praksis. Ingen hadde erfaring for bruk av redningsflåtene da de virkelig trengtes. Og ingen hadde erfaring for bruk av redningsvestene under kritiske forhold heller. - Det er gjerne under kritiske forhold at uhell inntreffer.
Moralen er: Bli ikke tatt med buksene nede! Vær forberedt på at ting kan skje også med deg og med din båt. Og tenk gjennom hvordan du vil håndtere en vrien situasjon. Lag noen kriseplaner. Og for all del: Sørg for å dele dine tanker med alle andre ombord. Det er ikke nok at du er eksperten! Historien kan faktisk fortelle om tragedier på grunn av at far falt overbord uten at mor ante noe om manøvrering, motorkontrollereller mann-over-bord prosedyrer. Slike mareritt er det ikke lett å få ut av tankene

etterpå.

Hva sier direktivene?

Jeg har tidligere nevnt Fritidsbåtforskriften og konstruksjonskategoriene. Nå forsøker vi å bli enige om minstekrav til utstyr ombord relatert til kategoriene. For "Konstruksjonskategori A" må det forutsettes at navigasjonsutstyret er anvendbart for kryssing av de store hav, og at båten har redningsflåte, nødraketter og radiokommunikasjon. Og at det selvsagt finnes personlig redningsutstyr for alle ombord. For "Kategori C" må navigasjonsutstyret være egnet for kystseilas. Nødrakettene skal også her være ombord, mens redningsflåte anbefales forsiktig. Personlig redningsutstyr er obligatorisk, mens radiokommunikasjon ikke anses nødvendig.
Dette skal gi noen grove retningslinjer. Men listen må være lenger. Egentlig dreier det seg om mange selvfølgeligheter. Nettopp derfor er det lett å overse detaljer. Om du ikke er sikker på at båten gir skikkelig ekko, vil en radarreflektor normalt kunne hjelpe deg. Tåka kan komme dettende før du vet ordet av det. Og om overbygg og mast ikke er grovbygd av metall, kan markeringen som du gir på radarskjermen, være farlig beskjeden på brua i skipet som er på kollisjonskurs. Det går mange historier om fritidsbåter som utilsiktet har "stealth-egenskaper" som ville gjøre en fartøysjef i Navy'n misunnelig. Sjekk derfor radarsignaturen din. Det kan jo tenkes at du kjenner en skipper på en sværing som kan forsøke å lese deg ved en anledning. Det er godt å bli sett.

Sjekkliste

Det er godt å bli hørt også. Derfor hører et tåkehorn med til utrustningen. Uansett hvor dumt det kan virke. I tåke, tykke og tette skal det gis lydsignaler. Og å plystre er ikke særlig effektivt. En skikkelig lykt med reservebatterier kan det fort bli bruk for. Og noenlunde vanntett bør den selvsagt være. Men sørg for at alle vet hvor den er.
Har du reservepærer til lanternene? Vet du hvordan du skifter dem? Ryker en pære, oppdager du det gjerne først når det er blitt mørkt. Og er været i tillegg ufyselig, kan det være smart å ha trent litt som elektriker på forhånd.
Selvom det er aldri så mye avstengningskraner på sjøvannsinntakene, kan det være smart å ha med seg koniske treplugger som kan slås inn i åpningen dersom det virkelige skulle gå galt. En kuriositet, kanskje. Men slikt primitivt utstyr kreves fremdeles ombord i seilbåter under kappseilas på dypt vann...
Vet alle ombord hvor brannslukningsapparatet er, og hvordan det virker? Blir det engang behov for å bruke det, er tiden gjerne knapp. Ikke mye anledning til å studere oppskriften - selvom den bare er på noen linjer. Du har jo heller ingen garanti for at leselyset er det beste når det gjelder.
Få amerikanske båter med bensinmotor har faste brannslokkingssystemer. Pr. idag kan ingen stoppe salget av dem her til lands, til tross for at båtene aldri ville blitt akseptert i henhold til Nordisk Båt Standard. Men i USA regner man med at en bensinbrann går så pent for seg at enhver skal kunne stappe tuten på håndslokkeren gjennom et lite hull inn til motoren og trykke på utløseren. Jeg tror ikke at dette virker så bra i praksis. Vær oppmerksom på forholdet om du er innehaver at et bensindrevete US-vidunder. Finn ut hvordan kunststykket skal uføres. Om det skulle smelle, har du ikke mye tid til å lete etter brukerhåndboken.
Har du tenkt på hvordan du skal rigge til et drivanker fort og greitt, i tilfelle maskineriet skulle ta pause utaskjærs i litt kuling? Det trenger ikke nødvendigvis være noen kostbar paraplykonstruksjon - stortrossa lagt i en lang bukt vil ofte gjøre nytten. Eller noe annet som bremser tilstrekkelig til å holde stevnen eller hekken opp mot vinden. Å drive sidelengs i brytende sjø mens du forsøker å få maskineriet til å svive igjen, er ikke alltid god kur mot sjøsyke, og et drivanker kan gjøre livet lettere. Skulle motoren finne på å ta tenkepause mens du tøffer langs brottene, er det ingen erstatning for et storanker med overlang trosse. Forutsatt at ankeret ikke ligger stuvet under kasser, sekker og kofferter. Og forutsatt at tauet er kveilet på sjømannsvis. Vet forresten alle ombord hvor greiene er?
Har du med deg redningsflåte når du krysser de store hav? Flåten skal som kjent inspiseres og pakkes om regelmessig. Om du ikke er helt kjent med innretningen, så gjør en realistisk øvelse dagen før flåten skal til kontroll. Er du heldig, blåser det kuling. Da blir prøven mer underholdende. Få flåten på sjøen, trekk i snora, krabb ombord og kast loss. Om du ikke har vært borti flåter før, kan du få noen overraskelser. Her er det altså ikke snakk om noen manøvreringsdyktig luksusfarkost. Det dreier seg om et nødflytemiddel som med telt gir beskyttelse mot vind og sprut. For havkappseilas anbefales en tilhørende "grab-bag" som du kan røske med deg idet du hopper i flåten. Innhold: Minimum nød-utstyr pluss kompaktproviant og sjøsykepiller.
Redningsvesten er et kapittel for seg. En ekte redningsvest som ikke er av den oppblåsbare typen, er som regel både klumpete og ukomfortabel å ha på. De fleste velger svømmevest eller "seilervest". Selv har jeg blant annet en oppblåsbar som hører til jakken, men polstringen som seilervesten byr på med sitt faste "mykskum", har spart meg for mange blåmerker og brukne ribben. Og er vesten født med integrert sele og avtagbar livline, er den et godt "personlig redningsmiddel.
Det er lett å teoretisere ved skrivebordet. Og det er så altfor enkelt å boble over med gode råd og tips. Men likevel - på denne tiden av året er det verd å reflektere litt over nødvendigheter og unødvendigheter som vi bringer ombord i skuta til hun ligger og stønner på dypeste lastemerke. Kommer sikkerhetsutstyret ombord i siste øyeblikk, blir det ikke alltid plassert optimalt og gjennomtenkt. Og utstyret er ikke mye verd om du ikke vet at det virker etter hensikten. Men til syvende og sist er det kunnskap og erfaring som teller, og ikke minst at du har klart for deg hvordan du får rigget utstyret i nødvendig tempo. Litt tørrtrening er ikke å forakte.