Fem skudd på 188th. Street

Fem skudd

på 188th. Street

Da Robert Yong pumpet fem kuler i Don Aronows hode på 188.th Street eller "Thunderboat Road", ble det satt punktum for en av verdens mest bemerkelsesverdige båtkarrierer. Skuddene ble også begynnelsen til slutten på verdens mest berømte "båtgate".

Av Ingvar Johnsen

Don Aronow startet Formula Marine, Donzi, Magnum, Cigarette og til slutt USA Racing Team i denne gaten i Miami. Det hele startet i 1962. Det samme året John Glenn var den første amerikaner i verdensrommet og samtidig med Cuba-krisen. Da bestemte Aronow seg for å delta i det legendariske Miami - Nassau - racet. Han ble så bitt av båtbasillen at han bestemte seg for å bygge egne båter og etablerte Formula Boat Company sammen med legendene Jim Wynne og Walt Walters.
Båtbyggeriet ble plassert på en øde blindvei som endte i Biscayne Bay, etter hvert testbanen for Aronow og andres "muskelbåter". Her på 188.th Street - også kalt Thunderboat Row - ble "high performance boating" født. I over 30 år var dette muskelbåtenes mekka. Dette skjedde etterhvert parallelt med at bransjen ble involvert i narkotikasmugling og hvitvasking av narkotikapenger til det hele kuliminerte med drapet på Don Aronow. Her er noen korte trekk av historien om gaten som ble skapt av entusiaster og ødelagt av narkotika.

Et lokomotiv

For å forstå hva som skjedde på Thunderboat Row - også kalt Gasolione Alley eller Fleet Street - må man kjenne til to ting: Don Aronow og offshore racing. Disse er uatskillelige ettersom Aronow ble en av drivkreftene bak offshore racing og offshore racing var hans store drivkraft. I hans åtteårige racingkarriere startet han båtbyggerier langs denne gaten i rask rekkefølge - navn som fortsatt lever - noen i beste velgående. Først Formula, så Donzi, Magnum og så Cigarette og til slutt USA Racing Team. En av hans medarbeidere sa en gang: -Det eksisterte ikke noe "muskelbåtmarked" før Don kom på banen. Offshoreracing var frem til da ville havrace med åpne, ofte skrøpelige standardbåter der deltakerne var uten hjelmer, vester og noe som helst slags sikkerhetsutstyr.
Sent i 50-årene og i begynnelsen av 60-årene dominerte Dick Bertram offshoreracene i sin Ray Hunt konstruerte Moppie. Men så kom Don Aronow. Med Formula 23 og 27 gjorde han det oppsiktsvekkende bra. Båtene var ikke bare raske, de var "sexy" også. Med moderne styling, teakdekk o.s.v., ble de fort schlagere på markedet. Men det paradoksale med Don, var at han egentlig ikke likte å produsere båter og kunder orket han i hver fall ikke å ha noe med å gjøre. Han likte å utvikle nye båter og utprøve dem på racerbanene. Han gjorde alle sine båtmerker kjent via racing, solgte dem etterhvert, og begynte på ny frisk med et nytt båtbyggeri. Derfor ble Formula solgt ganske raskt, og Donzi var et faktum.
Etter å ha vunnet flere race med Donzi-båtene (det sies at båtene fikk sitt navn etter en servitrise som kalte Aronow "Donzi - baby"), solgte han Donzi og startet Magnum. Magnum ble en ny suksess. I en Magnum 28 med to Mercruisere kjørte Aronow et av sine to race i Skandinavia, nemlig i Øregrund i Sverige i 1968. Det var den gang VM-runde i offshore 1. Don ble forøvrig verdensmester det året. Året før kjørte han en annen båt og tok den første VM-runden noengang i en båt med påghengere.

Full fart

Nå begynte det å spire og gro på 188th. Street. Nye båtbyggere kom til. Det ble eksperimentert med skrog, steglister, motorplasseringer, materialer og mye mer. Flere av skrogene som ble "funnet opp" eksisterer den dag i dag - selv i Norge. Et svensk avstøp av Magnum 28 ble etterhvert til norske Avanti 31. Et avstøp av Cigarette 38 ble til norske "Hi-tech 39". Det siste forsøket ble forøvrig raskt stoppet da "piratkopien" ble oppdaget.
På den tiden var det et fantastisk samhold blant aktørene på "Thunderboat Road". Mye dreide seg om offshore racing, og den gangen var det virkelig offshore-racing, nemlig lange løp i åpent farvann. Mens man nå avlyser offshore race hvis forholdene er for vanskelige, avlyste man den gangen hvis vannet var for flatt! Polstring og noe å holde seg ordentlig fast i, ble ikke innført før Allan Brown, som jobbet for Aronow på Donzi, knakk begge anklene under et race.
Uhell og skader var ganske vanlig i denne perioden. Under Sam Griffith Memorial race midt i 60-årene ble et av de store navnene, Jack Wishnick, lettere skadet. I stedet for å bringe ham til lege, hoppet han overbord for å vente på hjelp for ikke å ødelegge vinnersjansene til resten av karene. En annen av veteranene, Dick Gent (daværende direktør for Formula Boats), havarerte under et race og gikk i redningsflåten. En annen av de deltakende Formulabåtene ville ta Genth ombord, men han vinket dem videre mot mållinjen.
Under racet Miami - Key West i begynnelsen av 60-årene ble en av co-pilotene slått bevisstløs under racet. Føreren satte ham i land for å få ham undersøkt av leger og fortsatte racet helt til han kom på at hele mannskapet måtte være ombord over mållinjen. Hvis ikke ble man disket, da som nå. Dermed snudde føreren, dro den fortumlede co-piloten ut av hendene på legene, fikk stablet ham ombord og ga full gass mot mål.
Det var "hårda bud" den gangen. På de åtte årene Don Aronow drev med racing, brakk han nesen, en arm, et ben og brystbenet og han ble kastet ut av båten en gang da motoren eksploderte. Hjelm visste man ikke hva var den gangen.

Sleip i forretninger

Til tross for helteglorien hadde Don Aronow en ganske usmakelig side når det gjaldt forretninger. Etikk var et fremmedord for "kongen" av Thunderboat Road. Han formelig elsket å lure folk.. Han skrøt ofte at han hadde solgt et firma for en god pris, for deretter å ha kjøpt det tilbake for en slikk og ingenting.
Dick Gent husker godt møtet da han og Aronow skulle skrive kontrakt på kjøpet av Formula. "Don og hans to advokater var på mitt kontor med meg og mine to advokater. Jeg skulle akkurat gi Don sjekken på kjøpesummen til Don da telefonen ringte, og en kontakt jeg hadde hos Formula kunne fortelle at en av Dons lastebiler var der og lastet opp all teaken som lå på båtfabrikken. Jeg ble sint som en tyr og rev sjekken i filler. Men Don bare gliste, innrømmet å ha blitt tatt på "fersken" og reduserte kjøpesummen med 75.000 dollar. Til tross for denne og liknende hendelser, forble Aronow "kongen i gata".
Han forsatte også å være kongen på offshorebanene helt til han ga seg i 1970. I 1968 vant han både VM og det amerikanske mesterskapet med en 32 fots båt med navnet Cigarette, noe som skulle føre til Don Aronows kanskje mest berømte varemerke, Cigarette Racing Team. Cigarette-bygde båter vant i alt 192 race fra 1970 til og med 1987 og satte flere verensrekorder.

Så kom knarken

I løpet av 70-årene steg kostnadene med offshore racing i takt med farten. Farten steg fra knappe 60 knop i 1970 til rundt 100 i 1980. I takt med at farten steg, startet en annen form for racing. Nemlig racet der narkotika ble smuglet i de samme båtene som deltok på racearenaene. I 1970 ble båtene brukt til å smugle marihuana. I 1980 årene ble båtene lastet med kokain. Scarab hadde på den tiden store forhandlere der alle båtene ble betalt kontant. Muskelbåtene la på mange måter grunnlaget for narkotikasmuglingen til Miami.
I løpet av 1970-årene ble ikke bare båtbyggerne, men også hele Miami rik av narkotikasmugling og hvitvasking av narkopenger. Genth eide da Wellcraft og Scarab og kunne fortelle at mange av kundene hadde flere ønsker om "spesialinnredninger" som større luker og hemmelige rom bygget inn i båtene. -Alle solgte båter til narkotikasmuglere den gangen, sa en av båtbyggerne. -40 prosent av alle high performance motorer på det søramerikanske markedet ble solgt kontant til narkotikasmuglere, hevdet en av representantene for de store motormerkene overfor Båtmagasinet.

Sporten infiltrert

Offshoreracingen i USA ble også infiltrert av knark i '70-, og '80-årene. I 1982 ble 13 førere og mannskapsmedlemmer tiltalt for smugling og narkotikatrafikk, inklusive to amerikanske mestere. Tommy Adams fra Signature Marine ble gjennomhullet av maskinpistolild på highway'en av columbianere. På dette tidspunktet kom unge "macho-men" til 188th Street og etablerte seg. En av dem var Ben Kramer - mannen som startet Apache Powerboats. Hans store ideal var som mange andre, Don Aronow. Det hindret likevel ikke Kramer fra å leie folk til å fjerne "kongen".
Kramer skulle vise seg å være en av Amerikas største narkotikasmuglere noensinne. Det er mange teorier om hvorfor Aronow ble skutt. Morderen ble tatt, en leiemorder som etter sigende ble satt på jobben av Kramer fordi Aronow også etter sigende kunne komme til å vitne mot Kramer etter at han ble tatt. Hverken han eller morderen, Robert Yong, innrømmet noe i retten, men Kramer fikk to livstidsdommer for knarksmugling.

Døde med Aronow

Båtmagasinet har besøkt "Thunderboat Road" ved flere anledninger, og har hatt fornøyelsen av å kjøre båtene til Aronow sammen med kongen selv. Uansett hvor opptatt han var, våknet gutten i ham når V-åtterne begynte å synge. De siste turene var da han hadde bitt i det sure eplet og kappet et V-bunnsskrog på langs i to og laget katamaranen USA 39 og lillesøsteren USA 27. Den store ble levert til tollvesenet for å fakke narkotikasmuglere. (Se reportasjen på foregående sider).
Kort tid etterpå, i 1987, ble Aronow skutt. Båtmagasinet hadde en avtale med ham tirsdag under Miami - messen. Vi hadde ikke hørt noe om det inntrufne før vi kom på hotellet og tilfeldigvis så følgende to-spalter i The Miami Herand. "Friends remembers late Don Aronow". En rask telefon til et par kontakter, og historien ble bekreftet. Teoriene var mange. Vi har nevnt en av dem. Noen sa at Aronow hadde levert båter til begge sider og at skurkene hadde fått de raskeste. Noen hevdet at historien hadde røtter langt tilbake og handlet om hvitvasking av narkopenger. Antakelig døde sannheten med Don Aronow.
Det ser også ut som om 188th Street startet dødskampen samtidig. U.S. Coast Guard, tollvesenet og politiet begynte å stoppe produksjonen av potensielle knarksmuglerbåter. Bunnen av markedet falt ut, og i havnene der man tidligere kunne finne tett med "muskelbåter" er det nå en hovedvekt av åpne "skjærgårdsjeeper" bygget på de gode gamle V-bunnsskrogene. Markedet for Aronows konsepter er flyttet til Italia, Malaysia, Japan og Hellas.
188th. Street lever på lånt tid. Distriktet rundt blir stadig tettere bebygget med boligblokker og store handlesentre. "Jeg tror ikke beboerne i området vil ha båtbyggere som naboer, sier eierinnen av Magnum. Kathrin Theodoli.
Om gaten kommer til å overleve, er ikke det viktigste. Det som betyr noe, er at den blir husket. Den står for noe av det mest fargerike, spenstige og blodige i moderne båtbyggerhistorie.