Halvards tredje Colin Archer

Alle gode ting er TRE

Halvards tredje Colin Archer

Halvard Thorstein (48) fra Sandefjord har bygget sin tredje Colin Archer. Etterfølgeren til skøytene "Amalie" og "Amalie II", er 42 foteren "Tora", en forstørret kopi av Archers lystbåt, cruiseren "Marie". I slutten av mai sjøsatte han nok et håndverksmessig mesterverk med skrog i ferrosement og resten i vakkert treverk.

Tekst og foto: PER MARVIN TENNUM

Mange vil med rette betegne Halvard Thorstein som arbeidsnarkoman. Hans tredje Colin Archer er som de to foregående bygget i løpet av ett og trekvart år. Og ned til minste detalj har mureren og brannmannen fra Sandefjord gjort så godt som alt selv. Fra han startet med binding av jern med 30.000 knuter, hadde han brukt nærmere 5.000 arbeidstimer da båten ble sjøsatt i slutten av mai. Det betyr en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på om lag åtte timer hver eneste dag. Samtidig har han skjøttet sin hele stilling som brannmann. Og foreløpig er han aldri gått lei. Men etter å ha bygget tre skøyter, ser han for seg at dette blir båten som skal følge ham videre gjennom livet. Akkurat det sa Halvard Thorstein også da ”Amalie” og ”Amalie II” ble satt på vannet i henholdsvis 1982 og 1987.
- Mange betegner meg sikkert som halvgal. Men drivkraften er et kjært forhold til livet på sjøen. Jeg elsker å ha nok å henge fingrene i, og er fryktelig dårlig i diskusjoner som handler om TV-program, sier Halvard Thorstein.
De som kjenner ham, forteller om hans inderlige ønsker om å gjøre sine båter enda mer perfekte. Men alle som har vært ombord i hans to ”Amalier”, tviler på om det lar seg gjøre. Likevel mener han selv at alle de tre skøytene har sine særpreg. Tredje gang har han i alle fall lært en del som kan gi ytterligere forbedringer.
- Båtbygging dreier seg om gjennomtenkte løsninger, og dagens båtfolk krever en helt annen komfort enn det Colin Archer prioriterte mens han fikk sine båter bygget rundt århundreskiftet, sier Halvard Thorstein.

Cruiseren ”Marie”

Han har nok en gang konsentrert sin båtbygging om tegninger fra mesterkonstruktør Colin Archer (1832-1921) fra Larvik. Denne gang valgte han tegningene til ”Marie”, prototypen til cruiseren fra 1899. Den smekre lystbåten som fikk E. Petersen fra Moss som sin første eier, er imidlertid forstørret. Lengden har økt fra 40 til 42 fot. Den har en kutterrigg spesialtegnet av Jeppe Juel Nilsen, mens Dag Usterud fra Kolbjørnsvik i Arendal har sydd til sammen 123 kvadratmeter seil. Mens ”Marie” hadde 36 kvadratmeter storseil, legger ”Tora” ut med 52.
-Jeg har altså latt ”Marie” ese ut. Litt for å få bedre seilegenskaper, men mest for å få mer plass innvendig. Også høyden blir mer komfortabel for oss som skal bruke båten som et feriehjem sommerstid. Kanskje vi er blitt litt mer kravstore med tida. Den legendariske ”Marie” er fortsatt på vannet, nesten 100 år etter den ble sjøsatt for første gang. Hvem vet om noen orker å holde liv i ”Tora” til år 2100, undrer Halvard Thorstein.

Bondegutt

Da Halvard Thorstein fattet interesse for båtlivet, satt han og tvinnet tomler på konas familiehytte på Langeby i Sandefjordsfjorden. Oppvokst på Hodtvedt, en drøy mil fra saltvann og godt på innsiden av raet, var han ingen sjøulk som lengtet mot havet. Etter en rotur og fire timers prat med en av de virkelige skøyteveteranene i Sandefjord, Herolf Hansen, var han overbevist. Dagen etter gransket han båtbyggingen til andre som allerede var i gang med bygging av Colin Archer-skøyter i ferrosement.
- Jeg var totalt uvitende, men full av entusiasme. Om jeg ikke har lest mye før, brukte jeg masse tid på å sette meg inn i båtenes detaljrikdom og sjøens hemmeligheter. ”Amalie” ble på 36 fot og hadde 90 kvadratmeter seil, sier båtbyggeren.
Fem år senere var ”Amalie” solgt, og ”Amalie II” på 46 fot og med 137 kvadratmeter seil et faktum. Alle Østlandets skøyteseilere har lært å kjenne både ”Amalie”-båtene og Halvard Thorstein. Han har vunnet alle de prestisjetunge seilasene gjentatte ganger, med to klasseseire i Færder’n som det aller gjeveste. Med båtene har han dessuten ferieseilt til både Trøndelag-grensa og De britiske øyer ved flere anledninger. Nå gleder han seg mest til å prøve ut ”Tora” på sommerlig ferieseilas og høstlige regattaer.

En skjønnhet

- Jeg får håpe på lite vind. Da kan hun trolig seile fort. Men egentlig er miljøet viktigere enn plasseringene når det gjelder kappseilas. Dessuten blir man en bedre seiler av å skjerpe seg mot konkurrentene, sier Halvard Thorstein.
I månedsskiftet mai/juni ble ”Tora” sjøsatt, akkompagnert av et hundretalls mennesker som ville hylle båtbyggeren for tredje gang. Kona var gudmor og ga hans tredje Colin Archer et navn som bærer minnene om værforholdene da båten ble støpt en tidlig høstdag i 1996. Halvannet år senere kan han stolt vise fram en skjønnhet av en båt. Alt er gjort med innsatsen av ivrige håndverknever. De minste detaljer forteller at arbeidet i svært liten grad dreier seg om å sette sammen prefabrikata. Spissgatteren med rigg som en gaffelkutter, vil bare i materialer koste nærmere 500.000 kroner.
- Det mest spesielle er nok at jeg gjør så mye selv, alt fra skrog til blokker, og masteringer til innredning. Mest fornøyd har jeg nok vært med de mange praktiske løsningene, men losrekkene og kombinasjonen med integrerte dekkløsninger har skapt mest hodebry. Slike detaljer forteller aldri tegningene noe om, forteller Halvard Thorstein.

30 til støping

Samtidig som arbeidstimene er ensomme nede i båten, var aktiviteten stor da skøyta ble støpt. Et 30-talls venner støpte båten i ferrosement i løpet av en formiddagsøkt. Et vanvittig regn-og tordenvær ga båten navn.
- Det ble ”Tora”, men egentlig hadde jeg syslet med tanken om en ”Amalie III” – med treskrog. Egentlig betyr ikke medlemsskap i Colin Archer-klubben noe i det hele tatt. Jeg er ydmyk i forhold til skrogbygging i tre, og har sett mange dårlige løsninger. Ferrosement er sikkert og muring er nå en gang mitt fag, sier Halvard Thorstein.
Bare i skrogbunnen har den moderne Colin Archer støpt inn seks tonn ballast. Selv ikke det gjør Halvard Thorstein som andre båtbyggere.
- Jeg ville kjøpe restebly på Pigmentfabrikken i Larvik. Der smilte de og sa at de hadde bly, men bare i paller på to tonn. De ble målbundet da jeg ba om tre. Etterpå sto jeg en uke og smeltet bly om i brødformer. Ganske praktisk, sier brannmureren. Han er ganske sikkert også alene om å ha lagt mer enn 100 kvadratmeters gårdsplass med hjemmestøpt belegningsstein. Selv om Halvard Thorstein har brukt masse tid på båten, er han nøye med å rose kone Lisbeth for hennes støtte.
- Det er hun som vil ha båt, og lar meg holde på nærmest dag og natt. Etter tre båtprosjekter som til sammen har tatt det meste av tiden i fem sammenhengende år, er vi fortsatt gift, smiler Thorstein. Når han ikke bygger eller er i båt, har han i en årrekke vært en av ildsjelene i Sandefjord-klubben Runars skigruppe.

Bedre tid

- Når ungene blir større, får jeg vel enda bedre tid. Det som hvert fall er sikkert, er at de ikke krever så stor båt. ”Tora” får sju køyeplasser. Trolig er det mer enn nok, sier Halvard Thorstein og viser rundt i det som må bli blant de aller vakreste farkostene som krysser farvannene på Østlandet de nærmeste årene. Skroget er blankpusset hvit. Dekket spiller i en vakker harmoni mellom ubehandlet Burma-teak, blanklakket teak og lys furu. Innvendig er det meste i furu.
- Peisen fra de to første båtene er borte. Nå har jeg bare en liten vedovn. Men det er ikke riktig at jeg gjør alt selv. Både rørleggeren og elektrikeren har vært viktige bidragsytere, sier han. Trolig har de jobbet en liten prosent av Halvard Thorstein. I begynnelsen av juni ble ”Tora” lagt ved Verven brygge, det som er blitt det virkelige skøytemiljøet i Sandefjord. Senere på sommeren skal båten ligge på svai i Buersundet. Med kort seiltid til åpent farvann, eller fin plassering for dovne sommerdager ombord. Dersom Halvard Thorstein skulle vite hva det dreier seg om.

Colin Archer-båten ”Tora”