utgave nr 4 1997
Industridesignet Skibsplast
Publisert
Sist oppdatert
Industridesignet Skibsplast
I løpet av et halvt år har Skibsplast 560 VS gjennomgått omfattende forandringer og justeringer. Dog bare i modells form og som en diplomoppgave for en nyutdannet arkitektstudent.
Tekst og foto: Hans Due
-Dette var antageligvis siste gang jeg fikk sjanse til å velge oppgave selv, sier 25 år gamle Lars Haaland. Som nyutdannet fra linjen for industridesign på Arkitekthøyskolen i Oslo, må han finne seg i å tegne prosjekter på kundens premisser i fremtiden.
Som båtinteressert var det redesign av en eldre båtmodell som var Lars Haalands ønske for sin diplomoppgave. Etter å ha undersøkt med flere forskjellige båtbyggerier, fant han tonen hos Skibsplast på Evje. Deres modell 560 VS er fra 1989 og var moden for oppfriskning. Lars Haaland fikk frie hender, siden det ikke var noe automatikk i at hans forslag til redesign ville bli en realitet. Det kan vel hende at Roald Skibsrud synes at Lars' modell er noe vel futuristisk i forhold til eksisterende modellutvalg. Roald Skibsrud har stilt som konsulent for det tekniske. Lars Haaland har benyttet eksisterende skrog, men gjort ganske store forandringer i innredning og overbygg, og til dels også øvre skrogdel.
Utvidet kundegruppe
Haalands intensjon har vært å gjøre båten tilgjengelig for yngre kundegrupper og småbarnsfamilier. Selv definerer han kundegruppen ganske ambisiøst fra 0-80 år, med hovedvekt på årsklassene mellom 30 og 40 år. Det gjenspeiles i fargevalg og den sosiale delen akterut. Mintgrønn båt med "Skibsplast-rød" garnityr vil nok få noen og enhver til å sperre opp øynene.
Sikkerhet har vært en viktig faktor. Båten skal være både sikker å ferdes med og på og ikke minst se sikker ut. Dette kommer til syne ved f.eks. brede dollbord, forholdsvis høye pulpiter og med stor fargeforskjell på de punkter der man skal gripe. Integrert og avrundet badeplattform, stor dekksluke for enkel ilandstigning. Samtidig har det vært en stor utfordring å måtte tenke på effektiv produksjon, herunder produksjonskostnader og den praktiske tilrettelegging av detaljer ombord. Momenter som man normalt ikke behøver å ha i tankene når man tegner en båt på frihånd og etter eget hode.
Futuristisk
Lars Haaland har også tenkt noe fram i tid. Det gjenspeiler seg spesielt i utformingen av dashbordet som er tilrettelagt for all instrumentering samlet i en skjerm fra f.eks en laptop og sidelanternene som er dekket av en plexiboble. Lanternene kommer man til fra innsiden av båten, slik at man slipper å henge på utsiden når man skal skifte pære eller foreta andre reparasjoner.
Under dekk er det små forandringer fra eksisterende modell. Uteplassen er helt redesignet med benker som vender mot hverandre, og med tråfelt mellom putene for ombord- og ilandstigning. Motorvalget er en påhenger, både fordi det er plassbesparende og fordi Lars tror at påhengeren vil få en ytterligere renessanse med nye og mer støysvake og miljøvennlige modeller. Påhengeren er montert under en faststøpt kåpe med lokk i toppen for service og reparasjoner.
Baugfasongen er ganske frekk. Butt og noe blubbete, men slik at alle linjer ender i et imaginært samlingspunkt et stykke foran baugen. Dette gir et større fartspreg over designen.
Diplomoppgaven har vært utstilt både på Henie-Onstad senteret på Høvikodden og på årets "Sjøen for alle"-utstilling på Sjølyst. Det skal bli spennende å se om Skibsplast adopterer noen av ideene på "den nye 560 VS".
