Jon Hallås

Mesterlig modellmaker

Han er Elverums eneste store skipsreder. På kontoret og hjemme har den 54-årige elektroingeniøren Jon Hallås en imponerende samling av selvbygde modellbåter. Med all sin detaljrikdom og nidkjære utførelse, kan de konkurrere med de vakreste modellene på våre museer.

AV ATLE KNUTSEN

Allerede tidlig i guttedagene viste Hallås ferdigheter som modellbygger. I "snekkerboden" hjemme på Hamar begynte han med enkle midler å lage bobsleigher i miniatyr. Polert med en tyktflytende substans ved navn "Go-lakk" gikk disse varene unna. Han og noen kamerater drev rene fabrikken i en oppvarmet snekkerbod i kjelleren.
Med en far fra Bergen hadde Hallås visse maritime tradisjoner å holde i hevd. Som 15-åring dro han ut med "Statsraad Lehmkuhl" til USA.Toktet tok tre måneder, og i august 1954 kunne en beriket Hallås vende tilbake til Hamar. Da hadde han fått blod på tann. Kort tid etter at han kom hjem mønstret han på en Wilhelmsen-båt og seilte som jungmann i fire og et halvt år.
-Etterhvert hadde jeg spart meg opp en del kroner og ville i land for å begynne på styrmannsskolen i Oslo hvor jeg gikk en tid, men mine planer om en karriere som sjømann ble noe uglesett av far. Han tilbød meg derfor gratis kost og losji mot at jeg tok en teknisk utdannelse, minnes Jon Hallås og karrieren som sjømann ble derfor et islagt prosjekt. Det ble teknisk utdannelse og motorsykkel isteden.

Modeller fra Mjøsa

Det var på skolesløyden det begynte med modeller av mange slag. Spikkingen ble han aldri lei av, men først på 1960-tallet tok interessen for modellbygging virkelig av. Etter nesten fem år til sjøs og førstegangstjeneste ombord på kongens "Stjernen", var Jon blitt en sjøens mann.
-På begynnelsen av 1960-tallet fikk jeg tak i noen tegninger av en amerikansk "banktråler" i Oslo. Det ble en flott modell på nesten en og en halv meter, sier Hallås som lager alt selv. -Ved hjelp av sirkelsag, løvsag, og dreiebenk lager jeg de minste detaljer. For ikke å glemme skalpellene og operasjonstengene, som venner i legekretser forsyner ham med.
-Man må ta tiden til hjelp, og ikke gape over for mye av gangen. Modellbyggingen er en annen type rekreasjon, noe som passer meg bedre enn å se på TV, sier han. I vinterhalvåret bruker Hallås både to og tre timer hver dag. -Det er klart det er en tilfredsstillelse å se det ferdige produktet, men jeg elsker alt pirket og opplevelsen ved å skape underveis.
Som ung hadde Jon Hallås rik anledning til å studere båtene som trafikkerte Mjøsa. Mjøsbåtene fraktet last og passasjerer i regionen. -I dag finnes bare "Skibladner"igjen, sier Hallås med et sukk, og legger til, -jeg synes det er trist at man ikke var mer fremsynt den gangen og tok vare på fler av båtene. Hallås har imidlertid gitt sine verdifulle bidrag til minne om disse farkostene: Modeller det neppe fins maken til.
-På 1970-tallet fikk jeg tak i tegninger av "Gjøvik", "Skibladner" og "Hamar" ved tegnekontoret ved daværende Nylands mek. verksted. Ett år gikk med til å lage "Gjøvik". De neste to vintrene nedkom "Skibladner" i målestokk 1:32, dvs. at den måler 1,5 meter. -Ombord har jeg installert en dampmaskin, men den tør jeg ikke bruke. Jeg prøvde den engang: "Skibladner" brant godt! Stiftelsen "Skibladners" venner" låner båten jevnlig, og under OL sto den utstilt på Hamar.
Den tredje og siste av mjøsbåtene fra Hallås hånd ble "Hamar", eller "Gamle Hamar'n" som den ble kalt på folkemunne. Den er bygget i målestokk 1:25.

"Statsraad Lehmkuhl" - et gigantprosjekt

Etter noen års opphold, tok Jon Hallås i 1987 fatt på sitt hittil største prosjekt, byggingen av skoleskipet "Statsraad Lehmkuhl". Som tidligere skoleskipsgutt kjente Hallås båten godt. - Vi dro til Bergen en helg og jeg besøkte skoleskipet og fortalte om mine planer. Vi ble straks invitert til å bo ombord. Med innkvartering i kapteinens lugar ble det en særdeles vellykket Bergenstur for Hallås og fru Eli. -Jeg tok 250 bilder av båten og fikk tegninger av båten. Senere viste det seg at jeg hadde tatt alt for få bilder. Jeg måtte derfor en ny tur til Bergen og fotografere. Nærmere 400 detaljbilder måtte til før jeg var fornøyd. Hallås kan fortelle at det ikke lenger finnes originaltegninger til skoleskipet. De tegningene man har, ble laget av den engelske modellbyggeren Harold A. Underhill engang på 1940-tallet.
Det var et voldsomt prosjekt og en stor tålmodighetsprøve. Men det gikk glattere enn Jon hadde trodd og etter ca 4000 arbeidstimer var "Statsraad Lehmkuhl" ferdig, påsken 1990. Båten står i en gedigen glassmonter i stuen, og den er så forseggjort at til og med riggen fungerer!
Etter "Statsraad Lehmkuhl" ble det en liten, meget vakker modell av Grimstadsnekke til Jon som ligger på Mjøsa ved landstedet han har der. Dette er en 22 fots klinkbygd snekke med en tosylindret "FM" på 7-9 hk. Hallås har brukt originale materialer, benyttet kobbernagler, og siden lakkert herligheten. Den er en skjønnhet, der den står på skatollet.

Stjernen

Da Hallås var vernepliktig i l959, gikk han inn i marinen. Her fikk han "drømmetjeneste" ombord i kongesjaluppen "Stjernen". -Vi var stasjonert på Oscarshall i Frognerkilen og slepte hver helg seilbåter mellom Oslo og Hankø. Det var en fantastisk periode, hvor dagens gjøremål som oftest besto i å pusse messing og ellers holde alt skinnende blankt.
I 1991 var Hallås på Trebåtfestivalen i Risør og så igjen "Stjernen". -Det var da ideen om å bygge en modell ble unnfanget og jeg tok kontakt med Marinemuseet i Horten for å å få tilsendt tegninger. Jeg møtte dessverre ingen velvilje der. Sjøfartsmuseet i Oslo var langt mer imøtekommende, og sendte meg straks de nødvendige tegningene. I fjor sommer var modellen ferdig. Med sin kolossale detaljrikdom, sitt blanke dekk og sin størrelse, imponerer modellen storligen, der den står på hedersplass i stuen.
Det kan knapt finnes flere modeller av samme kvalitet. Det står en på Marinemuseet i Horten, men den har på ingen måte tilsvarende detaljrikdom. Hallås innreder dessuten modellene sine. Alle innvendige detaljer blir gjenstand for den samme nidkjære utførelse som de utvendige.
-Kunne du tenke deg å selge noen av båtene?
-Nei, kommer det kontant. -Man legger igjen en bit av seg selv i modellene. Gjennom mange vinterkvelder får man en spesiell "kontakt" med prosjektene. Med ca 2000 timer pr. båt ville det bli kostbart for kunden.

RS No. 30 "Risør II"

For tiden arbeider Hallås med en modell av en Colin Archer redningsskøyte - Rs No. 30, gitt til Redningsselskapet av banksjef Hans Hindt Hansen i 1913-14. Båten er i dag i privat eie og finnes i Risør. Hallås er ferdig med skroget og holder på med detaljene på dekk. -Man må ha fantasi når man skal bygge en slik båt. Grunnmurspapp er for eksempel glimrende å nate dekket med, forteller den nevenyttige ingeniøren hvis huslige oppgaver består i polering av stuebord og messingpuss!
Også Colin Archer-modellen blir innredet. -Jeg mente opprinnelig å lage en modell som kunne flyte på rett kjøl, men jeg måtte gi opp. Selv dette lille skroget har en fantastisk oppdrift. Jeg la 15 kilo bly i kjølen, men båten lå fremdeles meget høyt i vannet.
"Risør" er definitivt ikke siste prosjekt for Hallås. Mang en ny modell vil se dagens lys på Jons hobbyrom i årene som kommer.

STJERNEN

Kongesjaluppen "Stjernen" er en av de siste båtene Jon Hallås har bygget modell av. "Stjernen" ble bygget i 1935 ved Anker & Jensen i Asker for grosserer Nicolay Eger. Båten fikk navnet Estrella og var en Richard G. Furuholmen konstruksjon. Hun ble donert til Kong Haakon rett etter krigen og omdøpt. Båten drives i dag av marinen, men står, i likhet med kongeskipet Norge, til Kongens disposisjon.
Opprinnelig var Stjernen utstyrt med en 75 hk Penta P62. Motoren er siden skiftet mange ganger, og i dag sitter det en 235 hk Volvo Penta MD 60 B ombord som gir båten er maksfart på borti 16 knop. Stjernen er 55 fot lang og 12 fot slank.Hun er oppkalt etter kongefamiliens første båt, en 18 meter lang dampsjalupp bygd av jern. I dag skal denne båten visstnok befinne seg på Mjøsa!