LOVENS ARM

LOVENS ARM

AV EIVIND AMBLE
Den ærverdige leser har sikkert forlengst fått mer enn nok av dette. Hvorfor terper jeg sånn om lover og regler? Det må da være hyggeligere ting å skrive om? Vel, når jeg stadig maser om Fritidsforskriften, er det simpelthen fordi brudd på reglene kan blir skikkelig ubehagelig.
Men mens jeg også har fortalt om at Sjøfartsdirektoratet er myndigheten som skal overvåke at forskriften etterleves, er det neppe mange som har opplevd at noen har brydd seg. Alt er jo akkurat som før?
Her følger en liten oppdatering:
I Norge er altså "tilsynsmyndigheten" (TM) blitt en del av Sjøfartsdirektoratets avdeling for Sjøvett, fiske- og fritidsbåter. Siden juni 1998 - da forskriften ble obligatorisk - har TM først og fremst drevet med informasjon. Så langt ressursene har strukket til, har TM reist land og strand rundt for å forkynne forskriftsbudskapet for alle aktørene i båtbransjen. TM har holdt møter og delt ut brosjyrer, og TM har vært innom atskillige båtutstillinger. Av og til har TM også besøkt båtbyggere for å se at den såkalte "internkontrollforskriften" om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er skikkelig innført i bedriften.
Idag regner myndighetene med at informasjonsfasen er gjennomført. Og da sier instruksen at TM skal prioritere tilsyn. Og med produktkontrolloven og fritidsbåtforskriften i hånden, skal TM for alvor ut i marken og se at ingen jukser!
Er en båt eller "komponent" som omfattes av forskriften ikke helt etter boka, er det først og fremst produsenten - eller den som plasserer produktet i markedet - som kommer i søkelyset. Men faktum er også båteieren kan risikere å bli sittende med Svarteper. Om eksempelvis en båt, brukt eller ny, importeres til Norge fra et land utenfor EU/EØS, skal båten uansett alder være i overensstemmelse med forskriften. CE-merket skal være på plass, og samsvarserklæring og brukerhåndbok skal kunne legges frem. Får TM mistanke om at noe ikke er helt som det skal, kan TM med loven i hånden forlange å få det som er nødvendig av opplysninger for å kontrollere at alle regler er overholdt. I henhold til produktkontrolloven, har "enhver" plikt til å gi opplysningene som TM ber om. Og med "enhver" menes ikke bare båtprodusenten, -importøren eller -forhandleren: "Enhver" kan også være båtbrukeren!
Finner TM ut at det er noe alvorlig galt på ferde, kan TM starte med å legge ned midlertidig forbud mot både produksjon, innførsel, omsetning og bruk av båten. Dersom TM ved nærmere undersøkelse finner at det foreligger en såkalt uakseptabel risiko for helseskade ved bruk av båten, kan i verste fall båten bli forlangt tilbakekalt fra både bruker og distributør. For den som får et slikt pålegg, vil jeg tro at dagen er ødelagt.
Jeg ønsker ikke å male Fanden på veggen. Men det er viktig for enhver som anskaffer båt, enten den er ny eller brukt, å være klar over omfanget av forskriften. Er båten bygget og plassert i markedet i et EU/EØS-land etter 16. juni 1998, skal den være CE-merket for å vise at forskriften er overholdt. Er båten importert til Norge fra et "tredjeland" (som altså er et land som ikke får lov til å være medlem av hverken EU eller EØS) etter den magiske datoen, skal den være CE-merket uansett produksjonsdato.
Om det høres aldri så urimelig ut, er det ingen vits i å protestere. Blir du huket på norsk motorvei i 250 med Ferrarien din, havner du i buret uansett om kjerra er trygg i 350. Det er liten vits i å argumentere med at loven umulig kan gjelde for deg selvom du skulle bo i Trysil og være nabo av Schumi!
Så rådet til alle som ønsker seg ny båt til jul, er derfor som følger: Skriv i ønskelisten at den må være CE-merket dersom den omfattes av forskriften! Og skulle Nissen ikke ha penger til båt denne gangen, kan du jo alternativt ønske deg et eksemplar av forskrift-greia. Den kan jo være erstatning for Donald's Jul eller Stomperud.
Når du har pakket ut presangen: Sjekk først at produsentskiltet er på plass og at samsvarserklæringen og brukerhåndboken er ombord!