Njord 27: Vinduer i styrhus

Del 27: 42 fot organisert vanvidd

Båtvinduer i styrhus

Lys inne - sjø ute

Njords blir nærmest en seilende hagestue, med sju kvadratmeter glassflate i styrhuset. For å møte havets krefter og tilfredsstille de strenge kravene til havgående fartøy klasse A, måtte det til flere hundre kilo glass.

TEKST: RAGNAR STEINHOVDEN

Styrhuset er motorseilerens viktigste trivselsfaktor. Et område der en sitter beskyttet mot vær og vind, men likevel har god utsikt bak store vinduer. Men CE-kravene til havgående fartøy klasse A gir en selvbygger en rekke utfordringer. EU-direktivets regler gjelder fullt ut også for selvbyggeren. Det er først og fremst forsikringsselskapene som vil kreve dokumentasjon for at alle regler er fulgt før de er villige til å forsikre båten. Men vi lurer oss selv hvis vi skygger unna regelverket. For med meterstore åpninger vil et glassbrudd i storm føre til forlis.
Redningen min ble, nå som tidligere, den norske maritime industri. Vår værharde kyst har nemlig fremskaffet maritime produsenter i toppklasse. Ertec i Tvedestrand (leverandør av båtvinduer blant annet til Nauticats havseilere) lagde rammer for glassene etter mål.
Selve glassene ble produsert av Pilkington. Etter utskjæring ble glassene herdet på Lillestrøm, sendt til Trondheim for forsegling og videre til Tvedestrand der Ertec monterte det hele sammen til ferdige vinduer. Resultatet ble nydelige, solide båtvinduer. Glasset i vinduene veier hele 25 kg, så jeg trengte kraftige sugekopper for å håndtere dem under monteringen.

Maler og vindusåpninger

Vinduene i styrhuset er en vesentlig del av designet på Njord. Etter nøye gjennomgang med båtbygger Jan Knutsen ved Vaagen Båtbyggeri, ble vindusåpningene fastsatt. Overkant og underkant av vinduene ligger horisontalt. Her er en laser et nyttig hjelpemiddel til å tegne opp linjene. Sidene (høyden) av vinduene skrår bakover. Det fremste står i lodd, mens de to andre skrår bakover, litt mer for hvert vindu. Dermed endrer linjene seg akterover, noe som gir et mye mer tiltalende design. Symmetri og loddrette sider vil gi preg av industribygg.
En hullsag er godt egnet til å skjære ut rundingen i hjørnet. Mellom hjørnene brukes stikksag. Med vindusåpningene utskjært på ene siden, lagde jeg maler for den andre. Malene kan lages av en trefiberplate. Malene sendte jeg til Ertec i Tvedestrand for bestilling av vinduer. Ertec lagde en DAK-tegning av vinduene fra malene. Tegningsfilene ble sendt til Pilkington for produksjon av glassene. Dermed var det full kontroll med målene.
Vindusstolpene ved frontvinduene bør være slanke for å ikke hindre utsikten. Jeg lagde dem av 65x45 mm alm, et treslag som har stor styrke og gir godt feste for skruer. Det er faktisk seigere enn eik.
Vindusstolpene høvlet jeg på skrå innover og faset hjørnene. Dette gir bedre sikt fra siden, uten at styrken blir nevneverdig svekket. Vinduene i fronten må felles inn slik at det er kun ca 5 mm fra kanten av rammen til vindusstolpen. Også fremste vindu på siden må ligge like nær hjørnestolpen. Styrken i konstruksjonen blir etablert ved feste i kahyttdekket og oppe i styrhustaket.
Over styreposisjonen skal jeg montere en Lewmar 60 cm luke i dekk. Under luken skal jeg ha et hengslet fortbrett som kan vippes opp slik at jeg får halve overkroppen ut luka i stående stilling. Jeg hadde denne løsningen på forrige båt, og det fungerte utmerket. Ved nattseilas har en betydelig bedre sikt ved bruk av kikkert ute i det fri. En luke gir dessuten full sikt også akterover. Og en har muligheter til å kommunisere med personer utenfor, for eksempel når en skal legge til.
Kravene til sikt fra styreposisjon er sideveis begrenset til sidelanternes belysningsvinkel, 22,5 grader aktenom tvers. En har følgelig et krav om fri sikt i en vinkel på hele 225 grader. Forover skal en ha sikt på fire båtlenger. Det betyr at båtføreren skal kunne se havflaten fire båtlender foran båten. Det er skipperens plikt å innrette seg slik at kravene blir oppfylt ved bruk av fartøyet.

Overlysvinduer i kahyttdekk

Vinduene i front av styrhuset skrår cirka 45 grader bakover. Dermed blir nesten halve dekket for lugaren under liggende inne i styrhuset, under frontvinduene. Jeg ønsker det lyst og trivelig i kahytten for å unngå kjellerfølelse. På dekk forut skal det være to luker. Bak frontvinduene laget jeg to ”falske luker” av 8 mm pleksiglass. Pleksiglasset skar jeg til i samme størrelse og farge som Lewmar-lukene i dekket utenfor. Under dekk er det vanskelig å skille de ekte lukene fra de falske. Men lysgjennomgangen blir den samme, til en brøkdel av prisen.
Pleksiglass er lett å bearbeide. Et kurveblad på en stikksag skjærer det til. Kantene kan avrettes med elektrisk høvel. Pass bare på å ikke trykke på boret når det bores, for da sprekker glasset ut i bunnen av hullet. Pleksiglassene felte jeg ned i dekket med en overfres. Jeg må sikkert ha blendingsgardiner under dem for å unngå lys opp fra kahytten ved nattseilas. Men alt i alt er dette en god løsning.

Valg av glass

Glassene dimensjoneres etter ISO 12216. Først bestemmer en designkategori. Den finnes som en kombinasjon av båttype og fartsområde. Fartsområde har ikke noe med hastighet å gjøre, men hvor båten skal brukes. For meg er det ”havgående fartøy klasse A”. Fra en tabell finner en så ”designtrykket” der størrelse på glasset blir avgjørende. For meg oppgir standarden at vindusglasset skal tåle ett trykk på 12 KPa. (dvs. cirka 1200 kg/m2). 6 mm herdet glass tåler 800 kg/m2 mens 8 mm tåler hele 1400 kg/m2. Pilkington valgte 8 mm herdet glass ytterst. Innerste glass mente de burde være 6 mm tykt. Rutene ble forseglet med et 9 mm hulrom fylt med argongass.
Glasskanter etter skjæring inneholder et stort antall mikrosprekker som kan danne bruddanvisninger. Herdet glass har derfor slipte eller polerte kanter for å kunne utnytte den økte styrken herdingen gir. Herdingen foretaes ved en oppvarming til cirka 700 grader. Oppvarmingen fjerner de indre spenningene i glasset og øker styrken med opptil fem ganger. Avkjøling skjer ved luftblåsing.
Glassleverandøren gjør dimensjoneringen etter krav og regler i standarder. Ved montering må vi være meget påpasselige med å ikke få skader eller piper i kantene på glasset. Bare en det å bruke en skrutrekker mot glasskanten for å løfte glasset under montering, kan svekke styrken og ødelegge glasset fullstendig. Skader i kantene gir nemlig bruddanvisninger som får glasset til å briste under belastning.
Overflaten tåler langt mer. Et 8 mm herdet glass har en betydelig styrke. I følge Pilkington tåler det betydelige riper og slitasje på overflaten før at styrken blir nevneverdig svekket.
Glass til en båt skal ha minst 71 prosent lysgjennomgang. Grønntonete glass ville med mine glasstykkelser være klart ulovlige. De ville gitt kun 58 prosent lysgjennomgang, mens sotfargete glass kun hadde sluppet gjennom 40 prosent av lyset. Mine klare glass beregnet Pilkington til 74 prosent lysgjennomgang, alle belegg og glasstykkelser medregnet. Både Veritas og Pilkington påpeker at enkelte båter seiler med ulovlige glass. Særlig gjelder dette båter bygget lengre sør i Europa, der publikum krever mer skjerming mot sol.

Forseglete ruter

Njord er en båt som vil bli brukt det meste av året, som en hytte på sjøen. Vaagen Båtbyggeri anbefalte sterkt å bruke forseglete vinduer. Kravene til komfort på sjøen har endret seg. I dag krever båteiere isolerte glass til større båter. Vinduene i styrhuset mitt er til sammen 7 kvadratmeter. Kondens og kaldras fra enkle glass ville hindret bruk av båten utover høsten. Styrhuset ville bli et kaldt og utrivelig sted. På gamle skøyter ser vi ofte en messingkopp i bunnkarmen for oppsamling av kondensvann. Men den tiden er forbi. For også sjarker og fiskebåter utstyres i dag med isolerte vinduer. Imidlertid kan godt isolerte vinduer av og til kondensere på utsiden eller belegges med is. En defroster vil ha liten effekt. Dette må løses ved å montere opp spyler og vindusviskere på frontvinduene. Men totalt sett vil sikten være svært mye bedre med forseglete glass.
Båtvinduer kan i dag lages med samme U-verdi (isoleringsevne) som boligvinduer. Mine vinduer har argongass mellom de forseglete glassene. Gassen blir ikke svekket over tid av UV-ståler. Kryptongass gir enda bedre U-verdi, men også betraktelig høyere pris.
Jeg valgte vinduer fylt med argongass og en glassavstand på 9 mm. Innerste glass ble bestilt med et LE-belegg - Low Energy - som øker U-verdien med 30 prosent. LE-belegget reflekterer varmen fra innsiden av båten. Samtidig blir glassoverflaten oppvarmet ved refleksjon av varmestrålene. LE-belegg vil jeg sterkt anbefale for forseglete båtvinduer. Det kan ikke brukes på enkle glass, siden LE-belegget må ligge beskyttet på innsiden av glasset. Belegget er mye brukt i boliger. Der gir det ikke bare bedre isolering, men betydelig økt komfort. For mye av det vi opplever som kald trekk fra vinduer, er i virkeligheten stråling. Kalde glassflater føles av kroppen fordi kroppsvarmen stråler ut mot dem. For ”fysikkens lov” prøver å sende energien fra der det overskudd til der det er underskudd.
Glassene mine har faktisk en U-verdi på hele 1,7 W/m2K, som nærmer seg gode vinduer i en bolig. Dette er ikke luksus. For bygger jeg en båt jeg ønsker å bruke hele året, så må en stille som krav at glassene holder kulden ute.

Montering av vinduene

Montering av vinduene i styrhuset er enkelt. Det måtte bare noen mindre justeringer til i vindusåpningene. Takket være malene stemte rammer og glass på millimeteren. Intet styrhus er plant som fasaden på et hus. På Njord bøyer sidene av styrhuset ca. 2-3 cm pr. meter, mens front og akterskott er plane.
Styrhusveggene er 34 mm tykke, og består av 2 lag kryssfiner. Både glassleverandører og vindusprodusenter advarer mot å bøye vindusglassene. Det har med at bøyen påfører glasset indre spenninger som gir en ”langtidslast”. Glass tåler betydelig mindre langtidslaster enn kortidslaster som fra bølger og vind.
- Bare skru og se, var Vaagen Båtbyggeri sin løsning på problemet. Og dette viste seg å være rett. Med nokså moderate krefter ble glasset tilpasset formen på dekksbyget. Men også styrhusveggen rettet seg noe ut der glassene ble montert. Likevel vil jeg bygge opp med 3-4 mm fugemasse i enden på fremste vindu der bøyen ble størst slik at spenningene reduseres. For en selvbygger er det viktig å være klar over glassets grenser for bøy, og planlegge styrhuset deretter. Forseglete glass er stivere enn enkle glass. Jeg ser nå at jeg skulle ha målt bøyen på fremre del av styrhuset under monteringen av styrhussidene. Fremre del av styrhuset ligger inne på kahyttdekket, og kunne med letthet vært rettet ut en cm uten at det hadde blitt synlig.
Monteringsåpningen må være minst 2 mm større enn indre kant på aluminiumrammen for å gi plass til styrhusets bevegelse under belastning. Vi må passe nøye på at ikke rystelser fra motor eller vridning av styrhuset overføres til glasskantene. For det kan føre til at glasset brister under bruk.
Glassene er limt inn i aluminiumsrammen med en elastisk fugemasse. Oppfestingen av vinduet må skje kun mot rammen. Likevel kan mellomrommet mellom glass og styrhusssider fylles med en elastisk fugemasse. Fugemassen vil tette men også fordele krefter og rystelser slik at glasskantene beskyttes. Underlig nok tåler 8 mm herdet glass vekten av en bil, mens kun et slag med ett huggjern mot glasskanten kan få det til å briste.
Tettingen rundt vindusåpningene er et kritisk punkt for levetiden av styrhuset. Endekanten på kryssfiner suger vann som en svamp, og forsegles med Hempadur Sealer 599 og West System epoksylim. Sealer 599 er en tokomponent forsegler som trenger flere centimeter inn i kryssfinerkantene. Når den har herdet, (etter 14 dager) påføres tre strøk epoksylim. Selve vinduet monteres med UV-bestandig fugemasse. Spør leverandøren om den kan brukes på aluminium, enkelte fugemasser kan føre til tæring av metallet. Først fuges/limes ytre ramme fast mot styrhuset. Når fugemassen har herdet, skrues indre ramme av og åpningen mellom glass og kryssfinerkant fylles opp med fugemasse før rammen skrues opp igjen.
Levetiden på båtvinduer som dette kan være 50 år. Rammen er lagt av sjøvannbestandig aluminium, aluminium tilsatt ca 5 prosent magnesium. Aluminiumsdelene er elokserte. Aluminium må ikke komme i kontakt med andre metaller, da vil det virke som en anode siden aluminium ligger rett over sink i spenningsrekka.
Vi må også unngå å lede strøm gjennom metallet, for eksempel jording for vindusviskerne. Også riktig valg av fugemasse og rengjøringsmiddel for glassene vil virke inn på levetiden. Alle lutholdige væsker må unngåes på aluminium. Selve glassene tåler det aller meste. Og på sjøen unngår vi veistøv som riper opp overflaten og nedsetter sikten. Med glass som dette, kan jeg trygt krysse Nordsjøen i november - dersom mannskapet tåler det…