Båtjuss

Båtstørrelse og tilhørighet

Vi har vært medlem i en båtforening i ca. 15 år på stedet hvor vi bor. I fjor sjøsatte vi en 34 fots båt på plassen vår. Plassen er både bred nok og har lange nok utliggere for en båt av denne lengden. Før vi sjøsatt den nye båten fikk vi muntlig bekreftelse på at det var i orden fra formannen i båtforeningen og havnesjefen. Dette var også blitt tatt opp i styret og vi fikk beskjed om at vår båtplass var godkjent for inntil 35 fots båter. Disse to plassene er de eneste med lange nok utliggere. Det er imidlertid en slange i paradiset, og det er et meget iherdig medlem som selv har hytte her ute med en skjærgårdsjeep og dette medlemmet er kun interessert i å ha mindre båter i havnen. Derfor er det også fremmet et forslag til årsmøtet om å forby båter over 30 fot i båthavnen, og dessuten at de som ikke har tilhørighet til stedet verken gjennom bolig eller hytte mister båtplassen sin! Siden dette er en båt- og hytteforening er det nok ikke utenkelig at hun kan få med seg en del stemmer fra medlemmer som ikke er spesielt båtinteresserte. Vår båt ligger ikke i veien for de andre båtene på noen måte og vi har ikke fått noen klager fra de andre som har båter liggende der. Kan foreningen bestemme dette og kan dette i så fall få tilbakevirkende kraft?

Svar:
Den første problemstillingen er om foreningen kan fatte vedtak om å 1) begrense havna for båter på inntil 30 fot og 2) om det kan settes vilkår om tilhørighet til stedet gjennom å eie bolig eller hytte. I utgangspunktet har en slik privat båtforening såkalt selvstyre, det vil si at den står svært fritt i spørsmålet om et vedtak bør treffes og eventuelt hvilket innhold vedtaket bør ha. Naturligvis vil foreningen være bundet av dens egne vedtekter, som man kan kalle foreningens ”grunnlov”, men også vedtektene kan normalt endres i henhold til de saksbehandlingsregler som er oppstilt. Om medlemmets forslag nettopp er et forslag om vedtektsendring, eller om begrensningene av båters størrelse fremgår av for eksempel et havnereglement, er imidlertid ikke opplyst. Dersom vedtektene må endres er det ikke uvanlig at det gjelder et krav til såkalt kvalifisert flertall, for eksempel to tredjedeler, og det gjelder gjerne regler om varsel, innkalling og saksbehandling ellers.
Dersom det imidlertid bare er et reglement eller lignende som må endres, vil dette kunne gjøres av et alminnelig flertallsvedtak i styret eller årsmøtet. At et så vidt inngripende vedtak i hvert fall bør tas opp på et medlemsmøte eller årsmøte, må likevel være rimelig klart. Et vilkår er likevel at vedtaket ikke må stride mot vedtektene, for eksempel en formålsbestemmelse, men det er lite trolig i dette tilfellet. I utgangspunktet vil jeg derfor mene at foreningen står fritt til å vedta at havnen ikke skal tilby båtplass for båter større enn for eksempel 30 fot. Fra det frie selvstyret må det nok oppstilles unntak for vedtak som bærer preg av myndighetsmisbruk og sterkt urimelige vedtak, men det skal ganske mye til for at man vil bli hørt med dette. Du skriver i denne forbindelsen ikke noe om hvorfor noen medlemmer ønsker å begrense båtenes størrelse. Er det fordi større båter gir mer slitasje på anlegget eller for å kunne frigjøre flere plasser til mindre båter? Foreligger en slik saklig grunn tror jeg du må respektere flertallets syn, men det hele virker noe meningsløst om plassene og bryggeanlegget ellers tåler båter opp til 35 fot, og om lite eller ingenting oppnås ved vedtaket. I sistnevnte situasjon kan et vedtak mangle saklig begrunnelse og få preg av myndighetsmisbruk.
I utgangspunktet må ovennevnte også gjelde i forhold til et krav om tilhørighet i form av bolig eller hytte. Dersom båtforeningen imidlertid igjen er tilsluttet en organisasjon, kunne man tenke seg at forbundet hadde regler som begrenset foreningens selvstyre, for eksempel at foreningen skulle være åpen for enhver. Kongelig Norske Båtforbund (KNBF) har imidlertid ikke slike bestemmelser og i fravær av slike regler, må altså en båtforening stå fritt til å begrense medlemskapet til fastboende og/eller hytteeiere.
På det siste spørsmålet ditt; om vedtakene kan gis tilbakevirkende kraft, er det litt uklart hva du mener. Med tilbakevirkende kraft menes at forbudet vil få anvendelse på et tidligere faktisk forhold, det vil si at du har hatt båt over 30 fot der i år. Slik virkning vil ikke vedtaket få, men det vil derimot være effektivt mot fremtidige faktiske forhold. Med andre ord vil vedtaket være til hinder for at man legger ut båter i strid med reglene etter at det er fattet og trådt i kraft, typisk for neste medlemsperiode. Dette vil du strengt tatt ikke være beskyttet mot selv om du tidligere har hatt slik båt liggende på plassen. Det samme gjelder om noen skulle mangle tilhørighet. Om foreningen krever en spesiell tilhørighet i fremtiden, vil medlemmer som ikke fyller dette vilkåret ikke kunne fornye medlemskapet sitt. På den andre siden kan rimelighetshensyn naturligvis tilsi at foreningen kun vedtar at vedtaket ikke skal omfatte allerede eksisterende, men kun fremtidige medlemskap, og slik at din båt kan bli liggende.

Vi vurderer å kjøpe ei 12 fots aluminiumsjolle med for eksempel en 9,9 hk. motor. Vi ønsker imidlertid at også ”poden” på 13 år skal kunne føre båten alene. Noen har da opplyst at dette går greit så lenge motoren er mindre 10 hk., mens andre mener at en slik båt vil gå for fort og dermed være ulovlig. Hva kan vi i så fall vente oss av reaksjon fra politiet om han blir stanset?

Svar:
Det er ikke fritt fram så lenge motoren er på under 10 hk. Skal barn under 16 år føre båt, er det for det første et krav om at motoren ikke kan ha mer enn 10 hk. ytelse. For det andre må båten være mindre enn åtte meter. For det tredje – og den viktigste begrensningen i praksis – må ikke båten kunne oppnå høyere hastighet enn 10 knop. Det er viktig å merke seg at ingen av disse grensene må overskrides, og det er uten betydning om barnet bare kjører i mindre enn 10 knop så lenge båten kan oppnå høyere fart enn 10 knop. Ei aluminiumsjolle som du nevner vil kunne oppnå en hastighet på vesentlig mer enn 10 knop, så vidt jeg vet, og den kan da ikke lovlig føres av barn under 16 år. Med tanke på straffreaksjon har jeg nok inntrykk av at politiet mange steder er lempelige om det brukes litt vett, og særlig i grensetilfeller, for eksempel om jolla hadde hatt en 8 hk. motor – uten at jeg akkurat vet toppfarten med denne motoren. På den andre siden kan det virke som om politiet flere steder i ferd med å stramme inn og forlate ”advarsellinjen”. Ved å bli tatt av politiet risikerer sønnen deres i utgangspunktet et forenklet forelegg på 500 kr, men også en forelder kan i prinsippet straffes for å ha medvirket til lovbruddet ved å overlate båten til den mindreårige. Slik uaktsom eller forsettlig ”overlatelsesmedvirkning” straffes med et forenklet forelegg på 1 500 kr.