Landkrabber går til sjøs

Landkrabber går til sjøs

Hjelp vi har kjøpt båt!

Tekst: Garbrielle Heramb
Hva gjør man hvis man fristes av sjølivet, og ønsker å realisere drømmen om egen båt? Kjøper en båt, javel, men så enkelt er det ikke. Flere spørsmål enn svar melder seg. Hvilken båt passer for oss, hva skal man se etter når man kjøper brukt båt, hvordan får man båtplass når man bor i hovedstaden?
I slutten av april gikk vi en tur i Frognerkilen i Oslo og duftet inn sol, sjøluft og båter. Hvordan hadde det vært å kunne sette seg i en båt og tøffe ut Oslofjorden, komme seg unna stress og eksos og nyte sjølivets gleder. Begge har vi barn som elsker sjøen og tanken på at vi kunne gi dem noe mer enn en tur til Bygdøy av og til, gjorde drømmen om båt sterkere.
Vi bestemte oss der og da. Vi skulle ha båt, men hvor starter man? Internett selvsagt. finn.no visste vi om fra før og etter diverse søk fant vi også andre bruktbåtoversikter. Men hvilken type passet oss? Fordelen med Internett er muligheten til å sortere på pris og søke etter båttyper. Ulempen er at mange annonser er uten bilder. Man tar vel for gitt at de som søker etter båt vet hva en Saga 27 eller en Marex er. For oss sa dette ingen ting. For at det skal ha mening å søke etter båttyper, må man ha noe basiskunnskap.

Prosjekt båt

Noe senere var vi igjen i Frognerkilen. Drømmen var noe mer, nå var dette et prosjekt! Men vi måtte ha båtplass. Vi gikk innom Skarpsno båtforening for å høre om de hadde en båtplass. Svaret var nedslående. 3-4 års ventetid. Vi tok med oss innmeldingsskjemaet og ruslet videre til Frognerkilen båtforening. Her møtte vi nok en hyggelig mann, som kunne gi samme nedslående beskjed. I tillegg sa han oss at våren var feil tidspunkt for å kjøpe. Vi burde ha is i magen og vente til høsten, da var prisene lavere. Han tipset oss dessuten om at båtene på Sørlandet var billigere enn i Oslo. Spesielt tresnekkene, som han hadde stor kjærlighet til. Båtpuss var selve livet! Han anbefalte oss å studere lokalaviser på Sørlandet. Tipset om aviser ga oss nok en indikasjon om at båtforeningenes forhold til Internett ikke er spesielt godt utviklet.
Lokalaviser ble tungvint. Finnes det ikke blader med båtannonser? Vi fikk tak i noen eksemplarer av Båtmarkedet. Her var det i alle fall bilder av alle båtene! Og en ny mulighet dukket opp: Båtmeglere. Som de landkrabbene vi er hadde vi uansett bestemt oss for ikke å kjøpe båt uten at den hadde blitt inspisert av en båtkyndig person.

Kriterier

Etter hvert som vi orienterte oss i markedet ble vi mer bevisst på hvilke kriterier vi skulle sette. Dieselmotor (helst ferskvannskjølt) hadde vi skjønt var det beste. Siden vi begge har barn fant vi også ut at det var fornuftig med akterlugar. Da har man mulighet til å ta med familie og venner på ferie. Separat toalett med septiktank var et ønske. Disse kravene gjorde at vi måtte noe opp i pris.
Etter en runde med lommekalkulatoren fant vi ut at vi kunne bruke inntil 250 000 kroner til båt. Vi kontaktet flere meglere og la fram våre ønsker og fikk tilsendt prospekter. Det dukket opp nye båtmerker som Sandvik, Marex og Saga 27. Vi bestemte oss for å bruke en helg effektivt og plukket ut en Marex 77 Holiday og en Sandvik 26.
En søndag dro vi til Moss for å se på en Sandvik 26. Ved en tilfeldighet fikk vi vite at det i den samme havna også var en Saga 27, 81-modell, til salgs for 170 000. Etter å ha oppsummert helgens inntrykk, kom vi fram til at vi ville se nærmere på to Saga 27.

Satte inn turboen

Mandag morgen kontaktet vi megler, men da var deres Saga 27 allerede solgt. Vi fant ut at vi måtte sette opp tempoet. Etter anbefaling fra Båtmagasinet kontaktet vi en besiktigelsesmann og sammen med ham dro vi til Moss for å ”inspisere”. Det skulle vise seg å være verdt pengene. Skuta ble gjennomgått fra for til akter og selv eieren visste mer om sin egen båt da vi la til kai etter en prøvetur.
Noen små feil og mangler ble påvist, men det var ikke verre enn at det kunne ordnes uten for store kostnader. Etter å ha fått besiktigelsesmannens bekreftelse, slo vi til der og da! Vi dro fra Moss med lette kvalmefornemmelser, men fikk bekreftet at det var normalt å angre seg litt. Selv dette kan man bruke erfarne takstmenn til!
I løpet av kor tid hadde vi ikke bare fått bekreftelse på båtens tekniske stand, gjennomgangen var lærerik på flere måter. Han ga oss en rekke tips og råd om hvordan vi som landkrabber kunne bli gode sjøfolk. Han bekreftet også at våre tanker om hva som kunne være en god begynnerbåt for oss var riktige, og at vår fremgangsmåte var fornuftig.
Kjøpet foregikk privat uten mellommann. Neste utfordring ble kjøpekontrakten. Også her kom Internett oss til hjelp. Vi fylte ut kontrakten med våre opplysninger og mailet den til selgeren som fylte ut sitt og dermed var vi i land. Lørdag dro vi igjen til Moss og møtte ham båthavna, fikk undertegnet kontrakten og dermed var vi båteiere. Drømmen var blitt virkelighet!
Vi var fremdeles uten båtplass og fikk ligge i Moss en stund. Noe upraktisk i og med at vi hadde planer om å pynte opp litt innvendig før vi la utpå. Problemet løste seg gjennom en annonse i Aftenposten. En båtplass var til leie i Bærum! Vi slo til og dermed var også det problemet midlertidig løst.
Så dro vi til Moss hvor selger ventet på oss. Mange selgere ville gitt oss nøklene og sagt lykke til på ferden, men ikke han. Tålmodig gikk han gjennom alle punkter og tekniske finurligheter vi måtte kjenne til for å få full glede av båten. Varmeapparat, septiktank, primus, motor og alle kraner ble beskrevet før han tok oss med på en siste tur på Mossefjorden. Og vi skisserte og noterte hele veien.

Jomfruturen

Etter at vi hadde overtatt båten og var alene, satt vi med en litt rar følelse. Vi visste at vi sto foran mange utfordringer, blant annet å få skuta hjem til Oslo. Det var blitt kveld og planen hadde vært å bestille pizza til båthavnen, men vi hadde glemt å ta ut penger. I og med at vi skulle ta båten sjøveien hjem, hadde vi ingen bil. Det var for langt å gå inn til sentrum. Vi diskuterte hva vi skulle gjøre og oppfattet plutselig at vi faktisk satt i et fremkomstmiddel. Vi løsnet fortøyningen og satte forsiktig kursen mot Mossekanalen. Der var det en del strøm, men med godt samarbeid klappet vi til kai uten store problemer.
Etter en vellykket jomfrutur kunne vi nyte vårt første måltid ombord. Kvelden avsluttet vi med en halv flaske champagne på fordekket. Vi hadde nådd målet og døpte båten Isabella.
Neste morgen begynte vi å forberede hjemturen. Vi hadde draft og staket ut kursen oppover Oslofjorden. Værgudene var på vår side med strålende sol og medvind. Vi tok ned kalesjen og koste oss oppover langs kysten. Da vi hadde lagt Jeløya bak oss, blåste litt, men Isabella taklet både bølger og to uerfarne sjøfolk på en utmerket måte. Draftene var til meget stor nytte. Ikke bare fordi de viste hvor vi kunne gå, men også fordi vi ble kjent med de forskjellige stedene vi passerte. Det var helt fantastisk å oppleve kysten i sneglefart.
Vi passerte Drøbak og la oss på østsiden av Håøya. Her kom vi inn i roligere farvann, men båttrafikken økte. Vi hadde så langt kun hatt båten, sjøkartet og oss selv å tenke på. Nå var det plutselig seilbåter, seilbrett og motorbåter rundt oss på alle kanter. Hvordan var det med seilbåter? Hadde ikke vi vikeplikt? Vi mente å huske det. Vi var blitt advart mot danskebåten i Drøbaksundet, men heldigvis var vi kommet gjennom sundet før den dukket opp.
Ved Nordstrand på Nesodden krysset vi Oslofjorden med kurs for øyene utenfor Sandvika. Her fikk vi bølgene rett fra siden. De var ikke store, men det ble likevel en del rulling. Det stemte det mange hadde fortalt oss om denne båttypen, og ved å styre mer opp mot vinden, fant vi ut at båten tok bølgene langt bedre forfra enn fra siden.

Vel fremme

Da vi var innaskjærs, løyet vinden. Etter mange timers full konsentrasjon hadde begge to behov for å slappe av før vi gikk inn i havnen. Været var fortsatt fint og vi fant en plass ved Ostøya, hvor vi fortøyde i en bøye. Over en kopp kaffe og litt mat smakte vi på inntrykkene fra turen. Selv med silkeføre, hadde vi erfart viktigheten av å vise respekt for sjøen og dens gleder og farer. Med barn ombord lærte vi også hvor viktig det er å ha klare regler for hvordan de skal oppføre seg i båten.
Etter noen timer hvor vi kunne nyte båtlivets gleder optimalt, gikk vi mot Lakseberget båthavn og fant båtplassen uten problemer. Etter å ha fortøyd Isabella, så vi at plassen var i snaueste laget. Vi beholder båtplassen ut sesongen, men må nok se oss om etter en bredere plass før neste sesong. Uansett: Vi ser for oss mange flotte stunder med Isabella i Oslofjorden denne sommeren!