Båten min: Blind eier av Cobra 680 Sport

Båten min: Cobra 680 Sport

I samme båt

Håkon Skivik (35) er blind. Sammen med kona Catarina har han gjort båtlivet til en helårs familieaktivitet. I fjor kjøpte de en Cobra 680 Sport – selve Sørlandets muskelbåtikon.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Selv en bitende kald novemberdag ligger familien Skiviks Cobra 680 Sport ved brygga like utenfor Kristiansand. Både Håkon Skivik og kona Catarina snakker seg varme om båten. Cobraen er ikke bare en båt, den er et familiemedlem. Båtlivet har sveiset de to enda tettere sammen. Catarina hadde ingen båterfaring da hun traff Håkon, og Håkon hadde ingen planer om å legge båtlivet på hylla selv om han er blind. Dermed ble båten et felles prosjekt. Den blinde skulle både vekke båtinteressen hos ektemaken, lære henne navigasjon og båthåndtering for å føre familien trygt av sted i en 45-knops skjærgårdsjeep. Mange har mislykkes mot bedre odds.

Tidlig blind

Håkon Skivik ble blind som 24-åring. Under studietiden hadde han sommerjobb på Color Line, og fikk etter hvert problemer med å treffe proviantluka på Kristian IV med trucken. 250 døgn og 15 operasjoner senere kom han blind ut av Ullevål sykehus i oktober 1994.
Småbåter var en viktig del av barne- og ungdomsårene, med alt fra hjemmestøpte joller til fiskesjekter og en Hurricane 370. Så kom mopedalderen, og båtlivet ble lagt på hylla. Der ble det egentlig liggende frem til han tok det opp igjen sammen med Catarina.
- Fra jeg var 16 til jeg var 30 hadde jeg en pause fra båt. Da var det jusstudier i Oslo, og da jeg ble blind trodde jeg vel egentlig det var kroken på døra for båtlivet. Men så fant jeg en fantastisk kone som er villig til det meste.
- Men hvordan lot fruen seg overtale til dette?
- Man må la folk få leve ut sine drømmer. Skjønt jeg var ikke lett å overtale til Cobraen. I begynnelsen syntes jeg det var litt flaut å komme i en båt som var så stor og som synes veldig godt, samtidig som jeg ikke helt behersket båten, sier Catarina.
- Catarina er blitt veldig flink, skyter Håkon inn.
- Mor bruker kanskje et par minutter ekstra, men legger rolig og pent til med siden. Hun er ikke typen som kommer inn i full fart og kveler motoren før hun dundrer i brygga. Hun bruker båtens tyngde til å gli, og gjør det etter mitt syn veldig elegant.
- Nå vurderer mor å ta fritidsbåtskippersertifikatet. Ikke bare fordi jeg har lyst på en 50-foter, men rett som det er kobler plotteren ut. Da er det ikke alltid like lett å vite hvor du skal, og jeg kan ikke bidra noe særlig i slike situasjoner. Vi stoler ikke blindt på kartplotteren - bokstavelig talt, humrer Håkon.

Praktisk skipper

- Ute på sjøen er det som regel Håkon som tar i mot, tar tauer og kaster dregg. Men han kjører ikke så ofte. Han er nøye med båten.
- Håkon er en av de mest nøye og praktiske mennesker jeg kjenner. Hver gang vi skal ut med båten, skal han vaske den først. Selv er jeg ikke spesielt nøye, men Håkon er virkelig opptatt av at båten skal være ship shape. Folk som tramper om bord med mørke såler liker han ikke. Problemet er at han ikke ser hvor skomerkene er. Derfor går han løs med svamp og såpevann som om hele båten skulle være full av svarte skomerker. Så spør han meg om det er noe han har oversett. Det er det jo som regel, og da går han løs igjen, forteller Catarina. Mildheten røper at selvironi er et vesentlig element i samlivet.
- Tausystemet som går frem og tilbake på brygga er hans egen ide. Jeg holder ikke alltid rede på hvordan det fungerer, men han har en teknikk som er helt eksepsjonell. Båten er alltid fortøyd for storm. Sånn må det være for at han skal kunne sitte rolig inne i huset og vite at båten ligger trygt.

Hele året

Håkon og Catarina valgte Cobran fordi de begge ligger den litt røffe stilen, de ville ikke ha noen "Barbie-båt". Båten brukes rikelig. På et år har den litt over 200 timer på telleren. I fjor feiret familien nyttår på fjorden, i sol og snø.
- Vi hadde forventet å krype opp mot 300 timer i år, men syke barn i høst har gitt oss færre turer enn vi håpet. Et overslag før vi kjøpte båten indikerte at vi ville komme opp i 800 driftstimer i året. Så langt har det ikke gått, blant annet fordi Cobraen ikke akkurat er noen overnattingsbåt. Vi har ikke overnattet mer en fire netter sammenhengende om bord. I påsken dro vi på overnattingstur. Hele familien, med spedbarn og andremann - la seg inn i den lille lugaren under fordekket. I tretiden på natten måtte vi gi oss og reise hjem, det ble for rått og kaldt.
Familien drømmer om andre, større båter også.
- Nimbus 35 for eksempel. Den er veldig praktisk å bevege seg i. For meg er det egentlig bare to alternativer: Seile, eller kjøre fort. En saktegående motorbåt blir i veldig liten grad en opplevelse for meg. Det er nok aller mest på grunn av synet, sier Håkon.