Båtfolk i fokus: Christian Odd Sanne

Verdensmesteren

Når vi nordmenn snakker om båtsport, snakker vi om Offshore klasse 1 og ikke minst om Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke. Det syntes Christian Odd Sanne er synd. Vi skjønner ham godt. Han er tross alt ubeseiret verdensmester i Formula 2000.

Tekst: Jan Harry Svendsen

Telefonen til Christian Odd Sanne har ringt. Ett ubesvart anrop, står det i telefonens tekstvindu.
- Det er sikkert jobben, sier Christian. Jobben, spør vi verdensmesteren i Formula 2000. Er ikke alle som kjører båtrace mangemillionærer? Trenger dere å jobbe? Christian Odd Sanne smiler, plukker opp telefonen og ringer. Han har dårlig tid, telefonen var fra jobben og Christian må kjøre ut lønningslistene.
- Det er en myte at det bare er millionærer som driver med båtsport. I Offshore Klasse 1 er det nok det, men i Formula 2000 er det langt mellom millionærene. Når jeg ikke kjører, sitter jeg på et kontor og selger klistrelapper som brukes for å identifisere rørledninger. Nei, noen millionær er jeg slett ikke, flirer verdensmesteren.
Kjendis er han heller ikke. Ingen snur seg etter ham på gata, eller spør om autografer når vi rusler langs gatene i Homansbyen i Oslo. Men blant sine egne er han respektert og fryktet. Han har tross alt vunnet hvert eneste løp han har stilt opp i i år. Verdensmestertittelen hadde han sikret seg allerede før VM var ferdigkjørt.
- Hadde noen sagt til meg at jeg skulle vinne VM for tre år siden, ville jeg ha sett på det som fullstendig urealistisk. Bare det å tenke tanken var absurd. Aldri har noe smakt så godt som denne seieren, men den kom ikke gratis. Uten teamet ville det ikke vært mulig. Etter hvert løp tar mekanikerne fra hverandre hele båten for å sjekke at alt er som det skal være. Bare en liten feil kan føre til at vi ikke kommer til mål. Selv liker jeg å si at det er kombinasjonen av en bra båt, et helt fantastisk team og en helt ok sjåfør som har æren for VM-tittelen. Dessuten har Per Taraldsen mye av æren. Det er han som har lært meg alt. Tidlig tok han meg under vingene og lærte meg hvordan man skal kjøre en racerbåt. Uten ham ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Jeg er vanvittig glad for at han er med i teamet i dag som crew-sjef. Dessuten har han en lang merittliste innen båtsporten.
Selv om Christian Odd Sanne kan smykke seg med verdensmestertittelen i Formula 2000 var det slett ikke båtsport han egentlig ville drive med.
- Nei, jeg visste vel knapt at det var noe som het båtsport da jeg begynte å interessere meg for motorsporten. Det var bilsport jeg skulle begynne med. Go-Cart var drømmen.
Og det er tydelig at bilinteressen fortsatt er tilstede. Fra kafebordet hører vi rumlingen av italiensk fullblod. En Ferrari ruller forbi, og Christian sporer av. Entusiastisk forteller han om bildrømmen. En replika av en AC Cobra, med 600 hester.
- Jeg kunne ikke vært uten båter, og det jeg driver med i dag. Men biler. Det er moro det.
Vi avbryter ham; - Er du ikke redd?
- Redd? Jo, jeg er livredd. Redd for å rulle, redd for å gjøre en feil. Marginene er så små, og konsekvensene så store hvis noe går galt. Han forteller om en ulykke. Om en latvier som mistet herredømmet over båten i 170 kilometer i timen, og ble truffet av en annen båt. Resultatet var lite hyggelig. Latvieren ble fraktet fra arenaen pakket inn i en pose.
- Det er selvsagt tragisk når det skjer ulykker, men det blir litt for dumt når forbundet etter en ulykke som denne setter i gang et arbeid for å endre regelverket slik at båtene skal bli sikrere. Smeller det i 200 kilometer i timen, er du ferdig, uansett hvordan båten er bygget opp. I dag sitter vi en i sikkerhetscelle, vi har fem punkts belter, hjelm, flammesikker kjøredress og oksygen i båtene. Det er liksom litt av gamet at det skal være farlig.
- Har du krasjet?
- Jada, flere ganger. Det føles omtrent som om du blir bundet på hender og føtter, snurret rundt i et vanvittig tempo for deretter å bli dumpet i sjøen. Så skal du forsøke å finne veien ut gjennom en trang luke. Spesielt moro er det ikke. Verst er det egentlig når du skjønner at nå, nå går det galt. Båten er laget som en flyvinge. Prinsippet er at båten skal hvile på en luftboble, men trimmer du galt eller treffer en bølge uheldig, kan båten ta av. Problemet er at hele vekten er i hekken, derfor tar båten en saltomortale før den treffer vannflaten. Men du rekker å fly noen meter før rotasjonen begynner. Det er ille…

Det er skikkelige fartsmaskiner Christian Odd Sanne og hans kolleger i Formula 2000 kjører.

- Båten er bygget i karbonfiber og komposittmaterialer. Det gjør båten lett, etter et løp veier den 382 kilo. Motoren er en modifisert Mercury XR2, også kalt Mercury SST120. Ytelsen er 230 hestekrefter. Det gir oss en toppfart på 190 kilometer i timen og en akselerasjon fra 0 til 100 kilometer i timen på 3 sekunder. Gir vi full gass, bruker vi under ti sekunder på å nå toppfarten.
- Det må sette enorme krav til førerne?
- I svingene utsettes vi for en belastning på 4 G. Båten snur på en femøring, og kroppen utsettes for en ekstrem påkjenning i de tretti minuttene et løp varer. Egentlig burde jeg ha trent mer enn hva jeg gjør. Dessverre blir det litt for lite fysisk aktivitet, men det går bra. Det virker som om koppen har vent seg til utmattelsen den blir utsatt for. Hodet lar jeg bare ligge og slenge. Å forsøke å motvirke tyngdekraften og G-kreftene fører bare til at jeg blir stiv i nakken. Jeg har vent meg til det litt "skeive" perspektivet dette gir gjennom kurvene.
Selv om båten Christian Odd Sanne har i dag tilhører noe av det mest ekstreme innen båtverdenen, har han ikke alltid vært omgitt av ekstreme båter.
- Min første båt fikk jeg da jeg var 10 år gammel. Det var en liten gummibåt med 10 hesters motor. Ikke akkurat noen racerbåt, men det var fryktelig moro.
- Hvordan begynte du med båtracing?
- Jeg ble overtalt på Sjølyst til å starte i en liten klasse som het T250. Det var V-bunnsbåter på 12 fot med en 15 hesters motor. To år senere kjørte jeg T400 som er samme båt, men med mer krefter. Skikkelig gøy ble det da jeg begynte å kjøre T850, med en blodtrimmet 70 hester på akterspeilet.
- Har du alltid vunnet?
Den 24 år gamle verdensmesteren ler. – Nei, jeg må vel være norgesmester i sisteplasser. Jeg vet hvordan det er å tape, kanskje er det derfor verdensmestertittelen smaker så godt.
Og neste år satser han for fullt igjen…