Havn: Krikken på Skåtøy 58° 50’57’’N 9° 28’78’’ E

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

På Skåtøy, den største øya i Kragerø-skjærgården med sine 7,7 km², ligger det meget godt bevarte kystfortet Krikken som ble bygget her fra april 1941 og var i drift frem til frigjøringen i 1945. Kystfortet dekket hele innseilingen til Kragerø og skuddvinkelen til fortet overlappet de tyske kystartilleristillingene i Risør og Bamble. Fortet var et av sterkst befestede stedene mellom Sandefjord og Kristiansand, med nesten 200 mann stasjonert. Takket være en tilfeldighet ble ikke Krikken gjenfylt da Staten tilbød grunneiere midler til opprydding i 1972 fordi Kragerø kommunen ikke bevilget halvparten av beløpet, slik forutsetningen fra Staten var. Derfor står store deler av anlegget den dag i dag – med sine løpeganger, fjellhaller, hustufter, artilleristillinger og kommandobunker.

Via Eidkilkanalen

Stedet er lett tilgjengelig for båtfolk, og en offentlig brygge på sørvestsiden av øya, i bukta på innsiden av Sjursholmen og Krikkholmen, er et ypperlig utgangspunkt for en ekspedisjon opp til festningsanlegget. Inn hit kan man gå med store båter sørfra på østsiden av Sjursholmen, men også vestfra med noe mindre båter på nordsiden av Krikkholmen.
Kommer man nordfra, og ikke har for stor båt, kan man med utbytte gå via Eidkilkanalen fra 1924 som deler Skåtøy i to. Seilingsdybden her er 1,1 meter, bredden 4 meter og største friseilingshøyde under broen er 2,8 meter.

Stort festningsverk

Det som engang var et kraftig tysk forsvarsverk, er i dag et fint turområde og et spennende utfluktssted for oss båtfanter. Fra sjøsiden er det nærmest umulig å få øye på fortet, men når man har klatret opp dit er utsikten praktfull – fra Portør i vest til Jomfruland i øst. Men det mest pirrende ved Krikken er ikke utsikten, men det du finner utsprengt i fjellet. Her er det bunkere og rom knyttet sammen av løpegganger og underjordiske korridorer. Med en god lommelykt er det uproblematisk å legge ut på en oppdagelsesferd i det gamle forsvarsverket, men all ferdsel her skjer på eget ansvar. Fortet ble sikret både i 1994 og 2005.
Etter invasjonen i 1940, hadde tyskerne tanker om å befeste de norske kystfortene og bruke disse i forsvaret av den nyokkuperte utposten av Europa. Etter erkjennelsen av at tilstanden til de norske fortene var for dårlig, utløste engelskmennens raid mot Svolvær i mars 1941 opprettelsen av de tyske hærkystbatteriene. Hele programmet omfattet kysten fra svenskegrensen til Kirkenes, og norske firmaer fikk oppdragene med å bygge anleggene som ga dem betydelige inntekter. Fortet på Krikken tilhørte gruppen ”Der Deutsche Heereskustenartillerie HKAR Krikken” og fikk betegnelsen HKB 979 SKAATØY.
Det antas at tyskernes hovedhensikt med anlegget på Skåtøy var å beskytte byen mot en eventuell alliert innvasjon, ikke minst fordi Kragerø på den tiden hadde forbindelse med Sørlandsbanen via et sidespor.

Franske kanoner

Det omfattende arbeidet med de tyske kystfestningene førte til et skrikende behov for bestykning. Siden tyskerne ikke hadde tilgang på tilstrekkelige mengder egenprodusert materiell, ble erobrede våpen tatt i bruk. På Krikken ble det satt opp franskproduserte Schneider-kanoner, med den fulle betegnelsern Canon de 105 L mle 1936 Schneider – for sin tid en moderne kanon som tyskerne kalte 10,5 cm K332. I 1944 ble kanonstillingene med 10,5 cm kanoner modernisert med sokkellavetter. Men Krikken var også bestykket med russiske 8,8 cm kanoner for å beskyte både land- og luftmål, 20 mm tyske luftvernkanoner, og på vestsiden av batteriet sto det en 5 cm stridsvognkanon. Videre var her flere maskingeværstillinger, piggtrådsperringer, flammekastere og et bredt landminefelt som tyskerne selv måtte fjerne under alliert kontroll etter krigen.

Kraftig kommandobunker

Det første som møter oss når vi går opp stien fra sjøen, er den kraftige kommandobunkeren. Den har en betongtykkelse på 1,2 til to meter. Ikke i nærheten av de spesifikasjoner som de langt kraftigere anleggene til den tyske marine, blant annet på Møvik ved Kristiansand, men likevel ganske imponerende. Fra bunkeren ble alle ildledningskommandoer gitt via felttelefoner til de ulike stillingene. I bunkeren var det ildlederutstyr av første klasse, blant annet en kikkert som ble brukt for å beregne retning til målet, elevasjon på kanonene osv. Denne kommandobunkeren var også sikret mot gassangrep, og ståldørene er der den dag i dag.
Men det er særlig fjellanlegget som byr på de meste spennende oppdagelsesferdene med lommelykt. På Krikken er det utskutt flere lagerrom og en stor tunnel i fjellet. Trappen bak kommandobunkeren fører ned i den største fjellhallen.
Foruten det godt bevarte fortet, er den gamle kasernen på Krikken fortsatt intakt. Den ble flyttet til Jomfruland etter krigen og huser i dag kaféen på øya.

Også gammel tollstasjon

Når man skal lokalisere Krikken, er det lett å orientere seg etter tollstasjonen som er angitt i kartet. Fortet ligger på åsen vest for tollstasjonen, som ble flyttet hit fra Portør i 1876 og var i drift frem til 1957. Under krigen var imidlertid bygget beslaglagt av tyskerne og tatt i bruk som bolig.

HAVNEFAKTA: KRIKKEN KYSTFORT - SKÅTØY

Posisjon: 58° 50’57’’N 9° 28’78’’ E
Kommune: Kragerø
Sjøkart:
Den norske los: Langesund – Jærens Rev
Nærmeste by: Kragerø
Kilder: Artikkelen ”Krikken – tyskernes festningsanlegg på Skåtøy” av Per Johnny Thoresen. Historieglimt 2006, årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag.