Jetski – tøff sport på nåde

Jetski – tøff sport på nåde

Seks kuldegrader i luften og sjøtemperaturen nær frysepunktet. I havna på Hjellestad, ved Bergen, er det glissent. De fleste båter er i dvale. Men ikke jetskientusiastene. Selv midtvinters fyrer de opp sine kraftfulle farkoster. I opp til 70 knop suser de av gårde og forsvinner med et brøl inn i frostrøyken.

Tekst: Trond J. Hansen

Det skal mer til enn en usedvanlig kald Vestlandsvinter for å stoppe deltakerne i Nissereset.
– Racet har vært gjennomført i all slags vær – fra pøsende regn, til storm, og som i år kuldegrader og fint føre, forteller Jørn Ivar Liseth, formann i Hjellestad Jet Ski Klubb. I tillegg til vestlendinger som ikke har forstått at det faktisk er vinter, er det kommet over en delegasjon fra Østlandet.

Sikkerhet i høysete

På land står publikum godt emballert i dynejakker og følger ivrig med. Det hele ser ganske tøft ut. De iltre, små farkostene sender kaskader med vann rundt seg der de kjører slalåm mellom bøyene. Banen er lagt så nær land at publikum omtrent kan se hvitøye på deltakerne. Og forsyne meg kommer ikke selveste julenissen susende i 70 knop. Naturlig nok er deltakerne godt pakket inn med gode tørrdrakter og varmt undertøy.
– Det krever en del sikkerhetsutstyr for å drive med denne sporten, forklarer Jørn. Alle utøvere må kjøre med hjelm, flytevest, hansker, ryggskinne og tørr- eller våtdrakt – alt etter årstiden. I så høy fart er vannet bra hardt om det skulle skje noe uventet. Skjønt så uventet er det kanskje ikke at noen havner i vannet i ny og ne. Selv om det kan se litt skummelt ut, kan Jørn fortelle at det ikke er skjedd ulykker av betydning i miljøet. Men så kreves det da også at de som skal drive med sporten, har egen Jetski-lisens for å delta i race. Cirka 20 timers opplæring over to måneder gjør kommende jetskibrukere til kompetente kjørere.

Skjær i sjøen

På mange måter er jetski en sport som drives på nåde. For i Norge er det i utgangspunktet forbudt å bruke slike farkoster. Bare i noen få områder er det gitt dispensasjon for å drive sporten. Det burde være unødvendig å si at de som driver med dette selvfølgelig er misfornøyd med de strenge begrensningene. De ser ikke helt forskjellen mellom det å kjøre en liten jolle med stor motor og en jetski.
– Hva er egentlig forskjellen på en båt og en jetski, undrer Jørn. Han forteller at de på Hjellestad aldri har hatt problemer med naboer, som snarere ser positivt på aktiviteten. Heller ikke med lokale myndigheter har de hatt problemet. Det er et stivbeint offentlig regelverk som skaper skjær i sjøen for idretten. For det er i sannheten en idrett, som er underlagt Norges Motorsportforbund.
– Vi satser spesielt mye på juniorklassen, for det er viktig å skape rekruttering og motorsport er et bra alternativ for ungdom, forteller Jørn Liseth til Båtmagasinet. Klubben har to jetski som er forbeholdt juniorene. Sammenlignet med andre ungdomsaktiviteter er det heller ikke spesielt dyrt. En pent brukt farkost kan man få fra tjue tusen kroner og oppover. Han legger til at det er lite frafall i sporten. De aller fleste fortsetter som seniorer. Når vi følger racet, har vi ingen problemer med å forstå at dette er noe som appellerer til fartsglad og spenningssøkende ungdom. Ikke bare ungdom forresten. Det ser fryktelig morsomt ut, og vi ser frem til en prøvetur – når det blir litt varmere i sjøen.
For ifølge utøvere vi møter på kaien er dette den ultimale opplevelse, som krever sin mann. Skjønt ikke nødvendigvis sin mann. For det er ikke bare tøffe, unge menn, med hår på brystet og saltvann i skjegget som driver med dette. Kristine Myntevik på 14 år er en av de unge utøverne. Når vi møter henne, er hun ganske fersk, og har bare drevet med sporten i noen måneder. Hun ender opp med en hederlig plassering i juniorklassen, men må se seg slått av sin yngre bror Lars (13), som har drevet med dette lenger enn henne. Han regnes for å være en meget lovende kjører. Også faren til Kristine og Lars er involvert i sporten.
– Denne sporten må oppdages. Her opplever vi så mye på en gang – fart, spenning og utfordringer, sier Kristine mens hun tar i et tak for å få maskinen på land etter det fuktige løpet. Jørn forklarer at man aldri blir utlært. Underlaget er aldri det samme – det varierer hele tide, og kjøreegenskapene til farkostene er helt spesielle.
– Dette er den mest fysisk krevende motorsporten i Norge, legger han til. Og det ser jammen slik ut også.

Sitte eller stå

Nissereset på Hjellestad er avslutningen på Hjellestad Cup – en serie race som går over hele sesongen. Det kjøres i forskjellige klasser, etter forskjellige kriterier. Vi kan ikke unngå å legge merke til at i noen klasser står man på farkostene, mens i noen sitter man.
– "Sofascooter" er for oss gamlinger, forteller Jørn som selv deltar i forskjellige klasser. Kristine mener at det er mye mer utfordrende å kjøre "stand up". Det krever mer balanse og stiller større krav til utøveren. Det er også forskjellige størrelser på motorene. Skiene som brukes i "Stand up" er på 700 – 800 kubikk, mens "Runaboat" farkostene kan være helt opp i 1200 – 1300 kubikk – og gjerne trimmet i tillegg. Da begynner det å gå alvorlig fort. Det er også en egen fun-klasse.
Formannen forteller at Hjellestad Jet Ski Klubb er den desidert største klubben i landet, men det finnes også klubber i resten av Norge, fra Trondheim og sørover. Blant annet er det aktive miljøer i Oslo-området, i Hidra ved Flekkefjord og ved Lindesnes. Og det er ikke nødvendigvis på saltvann det kjøres. Flere steder drives sporten på innsjøer, som på Mjøsa. Klubben håper på å kunne bli en del av Ekstremsportveko som hver sommer arrangeres på Voss. Det største problemet er som tidligere nevnt å få tilrettelagt baner for sporten. Det er litt synd at Norge skal ha de strengeste regler i hele verden for jetski bruk. Kanskje burde de som steller med slikt få øynene opp for at dette er en seriøs sport som drives av seriøse utøverer.