utgave nr 9 2001

”Maskinistene” til Gjelsten

Publisert Sist oppdatert

”Maskinistene” til Gjelsten

Du ser dem høyt og lavt under racene. Stilig kledd i teamuniformer og helfokusert på at Bjørn Rune Gjelsten, skal vinne racet, er parolen. På BRG-teamet sørger fire heltidsansatte, og noen ”sesongarbeidere”, for at maskineriet fungerer. Bli med på litt av jobben før gutta med kjøredress entrer båten og moroa begynner. I Oslo ble det annenplass bak Victory 1.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Best i bransjen

I offshorekretser er man enige om at disse to er blant de beste i ”bransjen”. ”Crew Chief” Rolf Arnestad og Arne Venås har mange års erfaring som mekkere for rallycrosstoppene Martin Schanke og Eivind Oppland. Mens Victory-teamet satser stort med et anselig antall spesialister, legger BRG-teamet ansvaret for at alt det praktiske fungerer i hendene på Rolf og Arne. Og det omfatter alt fra å få den finslepne mekanikken og elektronikken om bord til å fungere til å sette seg bak rattet på trailerne og sørge for at teamet er på plass til rett tid i Arendal, Libanon, Oslo eller Dubai. Mange tråder å holde orden på, men resultatene viser at dette ”to manns maskineriet” fungerer perfekt.

Den utrolige historien

De fleste interesserte fikk vel med seg at Gjelsten og Curtis gikk rundt under racet i Tyskland. Heldigvis gikk det bra med mannskapet. Båten ble kraftig skadet. Med 14 dager til racet i Arendal mente mange at løpet var kjørt, men ”Spirit of Norway-teamet” bærer sitt navn med rette. 14 dager etter var båten på vannet og Gjelsten og Curtis vant VM runden i Arendal. Dette klarte de med hjelp av et team forsterket med ”båtbyggere” fra Victory team – antakelig verdens ypperste ekspertise på dette området, motoreksperter fra Lamborghini og en supereletriker fra Italia.
Det ble bygget form på ”tvillingbåten” og den skadete delen i honeycomb og kullfiber ble bokstavelig talt limt fast. Hele det elektriske anlegget ble bygget opp på nytt og fungerte perfekt. Nyoverhalte Lamborghini-motorer ble satt på plass og båten ble lakkert noen timer før båten ble kjørt til Arendal. Seieren ble en enorm triumf for de som hadde gått døgnkontinuerlig i 14 dager og et ”fagbrev” med laud og gullkant til en gjeng motiverte fagfolk som det ikke finnes mange av!

”Maskineriet”

Utviklingen av Lamborghini-motorene startet i 1984. Ønsket om å lage en motor med stort sylindervolum var egentlig ikke noe gullegg for den nå Audi-eide sportsbilprodusenten. Den ble for stor både for sportsbilen Countach og terrengbilen Lamborghini LM. Den endte derfor opp som båtmotor, og de eneste kundene er nå teamene i Offshore klasse 1. Prisen for en motor uten gearkasser, serviceavtaler og annet utstyr er ca 70.000 Euro, eller ca 550.000 norske kroner. Gjelsten-teamet har seks motorer!
Mens Victory-teamet fra Dubai både skrur og videreutvikler motorene selv, sender BRG-teamet sine motorer til fabrikken for overhaling og ettersyn etter hvert race. Da blir de plukket ned og ettersett. Den 60 graders V tolveren med et sylindervolum på 8,2 liter, doble overliggende kamaksler, fire ventiler per. sylinder og elektronisk innsprøytning yter mellom 900 og 1000 hestekrefter og veier ca. 400 kg.
Før racet i Oslo ble det opplyst at Victory-teamet har klart å ta ut flere hestekrefter av sine motorer, noe som resulterte i en spontan reaksjon fra Gjelsten-teamet: Nå skal Lamborghini forsyne dem med sterkere motorer.
Vannets tetthet er noen hundre ganger sterkere enn luftens. De bitene av båten som er i direkte kontakt med vannet må derfor ha en enorm styrke, en pinlig nøyaktig utforming og en finish som et smykke. Kombinert med kravene til lav vekt betyr det bruk av eksotiske materialer med en kilopris som er en gullsmed verdig.
Det er kilo å spare. For å redusere vekten, bestemte man seg for å gå gjennom roropplegg og trimplan. Ved å bygge om og frese bort unødvendig gods og ved å bruke den samme titankvaliteten som i romfergene, sparte man 80 kg. Det høres kanskje ikke mye ut, men 80 kg. kan utgjøre den halve knopen som er forskjellen på seier eller andreplassen. I båtens byggematerialer finner du ikke en kvadratcentimeter hvit glassfibermatte. I den italienske Tencara katamaranen er det kun snakk om svart karbonfiber og sandwich med honeycomb som kjernemateriale. Den 43 fots lange katamaranen veier rundt fem tonn med ”hode og innmat”. Når fem tonn bråstopper i sjøen, er det rimelig viktig at alt ”henger i hop”.

”Reodor”

For noen er ”Reodor” - begrepet litt negativt ladet med hesjetråd og tapereparasjoner på underlige og unyttige oppfinnelser, men uten Aukrusts og Felgens kreative ”Reodor-egenskaper”, hadde ikke Martin Schanke klart å forundre en hel racing verden med sine egenproduserte teknisk avanserte løsninger. Rolf Arnestad var i 12 år Martins høyre hånd. Han og kollega i BRG teamet, Arne Venås, tilhører denne sjeldne ”Reodor-rasen” av komplette mekanikere som uten å nøle gir seg i kast med og løser for alle andre uløselige oppgaver.
Da Lamborghinis instrumentsoftware viste seg å være upålitelig etter rundvelten i Tyskland, var det bare å sette i gang med å lage en back up med gode gammeldagse ”damp turtellere”. Turtellerne er det vitale instrumentet i en racerbåt. Synker turtallet, er det definitivt noe galt. Arne Venås kunne som eksempel fortelle at i det øyeblikket alarmen for oljetrykk gjør utslag på instrumentbordet, er det for sent. Da er skaden allerede skjedd. - Likevel er det helt utrolig hva motorene tåler, sier Arne. - En gang gikk alt helt galt og ”løse deler” slo hull i den ene motorblokka. Motoren gikk likevel to runder før den ga opp!

Administrasjonen

Sponsorer, pressekontakt, VIP-arrangementer, økonomi, alle mulige og umulige detaljer skal falle på plass for at BRG-teamet skal gjennomføre en sesong der konklusjonen ikke bare bør avspeile gode resultater kjøremessig. Teamsjefen, Cato Strømberg, styrer dette sammen med sekretæren Gro Helgesen. Du skal ikke gå mange meterne sammen med Strømberg før du skjønner litt av omfanget av jobben. Han burde antakelig ha mobilen innebygget i øret.
Det er forskjellige nivåer innen offshoresporten. Victory teamet fra Dubai og BRG-teamet fra Norge er i en klasse for seg. På alle måter. Du ser det på de enkle tingene som det gullende rene utstyret, orden i verktøyskapene og teammedlemmenes innstilling. Alle på BRG-teamet er fokusert på en oppgave: Nemlig å få ”Spirit of Norway” med mannskap fortest og sikrest mulig rundt løypa. Da må apparatet stemme fra A til Å. Der er likevel en vesentlig forskjell. Victory- teamet har nærmest ubegrensede ressurser mens BRG- teamet baserer seg på få, men effektive medarbeidere. Et sammenlagt VM er det blitt. I år ser det ut til at Victory-teamet tar kaka. Men neste år er det nye muligheter.