Offshore blant sjeiker og kameler

Offshore blant

sjeiker og kameler

Tekst: Hans Martin Underdal
Foto: Rohny Kristensen

Det er ikke tilfeldig at den siste VM-runden i offshore går i Dubai. Der har oljemillioner gjort båtracing til nasjonalsport. Båtmagasinet loddet stemningen rundt den spennende VM-avslutningen og fikk en titt inn i "det aller helligste".

Fredag 1. november 1996 klokken 12.00 er Båtmagasinet på plass på eksklusive Dubai International Marine Club, bare få kilometer utenfor byen Dubai i De Forente Arabiske Emirater. Om bare et par timer går starten for årets siste VM-runde for offshore klasse 1 båter, Dubai Duty Free Grand Prix. Spenningen er til å ta og føle på. I oljestaten Dubai, det nest største av de syv arabiske emirater, er nemlig offshore racing som nasjonalsporten å regne, like populær blant publikum som langrenn i Norge og fotball i Brasil. Selv om denne siste VM-runden selvsagt i sin helhet sendes direkte på TV i sjeikedømmet, strømmer befolkningen til i tusentall for å heie frem sine lokale helter, de tre lagene som til sammen utgjør Dubai's eget Victory Team.

Ferrari og kamel

Det er et yrende folkeliv. På kjøretøyet skal storfolk kjennes. Så også her! Stadig lander nye helikoptre på yachtklubbens egen landingsplattform, og på parkeringsplassen står hvite Rolls Roycer side om side med Porscher, Ferrarier og Mercedeser. De kommer med stil, de styrtrike oljesjeikene. Kledd i sine hvite, flagrende gevanter, med et fast grep om mobiltelefonen og iført de siste modeller av solbriller Versace, Armani, Yves Saint Laurent og Dior, strømmer de til VIP-tribunens silkesofaer mens solen fra skyfri himmel glitrer om kapp med diamantbesatte Rolex-ur og tykke gullkjeder.
Nede på den kritthvite sandstranden er det satt opp en stor utendørsscene, hvor populære arabiske popstjerner opptrer for å gjøre ventetiden kortere for publikum. Innimellom snor kamelene seg frem med frydefulle smårollinger på ryggen. Barna skal jo også ha sin underholdning!

Trippel hjemmeseier

Presis klokken 13.00 marsjerer Dubais politiorkester inn på stranden i spissen for en kolonne med de forskjellige lagenes trailere. Snart har de ni båtene som stiller til start i denne niende og siste VM-runden, inntatt sine posisjoner. Hele 97 nautiske mil, fordelt på ni runder, skal kjøres. Fra tilskuerplass på marineklubbens takterrasse kan vi følge båtene i det de farer forbi i 170 kilometer i timen. Sjøen er ganske røff og fire av båtene må gi seg allerede i de innledende rundene. Etter de første tre-fire rundene leder italienske Bilba med kjører Edoardo Polli og throtleman Lamberto Leoni. Men etterhvert må de gi seg. Akkurat som de gjorde det i Arendal, er det hjemmefavoritten Victory Team som kjører inn til tredobbel seier. Victory 7 tar førsteplassen, tett fulgt av Victory 4 og Victory 1. Bilba havner på fjerdeplass. VM 1996 er avgjort og som året før, er det Victory 1 med teamet Saeed Al Tayer og Felix Seralles som mottar det gjeve trofeet.
På tribunene vil jubelen ingen ende ta. Dubais hjemmepublikum har fått oppleve det de håpet på, og det er ingen tvil om at Victory Teams kjørere nå en gang for alle har markert seg som lokale folkehelter.

I "det aller helligste"

Victory Teams hovedkvarter ligger ved stranden like ved marineklubben. Båtmagasinet blir tatt i mot av presse- og informasjonssjef Alan Ewens, som viser oss rundt på det imponerende området bestående av en hel rekke store bygninger. Her er egne opplagsbygninger for klasse 1 og klasse 2 båtene, eget designstudio, samt båtbyggeri og kontorbygninger.
I et stort produksjonslokale utvikler Victory Team sine egne motorer for lagets to 32-fots klasse 2 båter. Disse V6-motorene som er basert på Chevrolet-blokker, har allerede vist seg å være en suksess, så det er ikke umulig at man i fremtiden også vil produsere egne klasse 1 motorer. I dag er to av de i alt tre 43-fots klasse 1 båtene, Victory 1 og Victory 7, utstyrt med motorer fra amerikanske Sterling Performance, mens Victory 4 har motorer fra italienske Lamborghini.
Alt i alt er 50 personer på Victory Teams lønningsliste. Hva det koster å konstruere og bygge nye båter, utvikle og produsere egne motorer, reise verden rundt for å delta i de forskjellige racene, samt i det hele tatt å holde hjulene i gang, er det ingen som hverken kan eller vil fortelle oss. Men at det er snakk om astronomiske summer, er hevet over enhver tvil. Det er vel også opplest og vedtatt at nettopp kjempeinvesteringene har lagt grunnlaget for Dubai-lagets enorme suksess innen det som i dag er en av verdens dyreste sportsgrener.
Navnet Victory Team ble lansert i 1989, og laget fra Dubai deltok i sitt første VM for klasse 1 båter, som de forøvrig også vant, i 1993. Siden har Victory Team ridd på suksessens bølger, og Victory 1 med kjører Saeed Al Tayer og trottleman Felix Serralles ble verdensmestere både i 1995 og 1996.
-Det er klart det har kostet å komme dit vi er i dag, innrømmer Alan Ewens. - Våre investorer, som først og fremst er H.H. Sheikh Maktoum bin Rashid Al Maktoum og regjeringen i Dubai, har hele tiden sett på Victory Team som en utmerket måte å markedsføre Dubai på rundt om i verden. Sjeiken, som forøvrig er visepresident og statsminister i De Forente Arabiske Emirater, samt hersker i Dubai, har sponset oss helt fra starten av og er i dag meget godt fornøyd med resultatene. Med hans fortsatte støtte har vi også alle muligheter for å utvikle oss til å bli enda bedre. Victory 7 var ny i 1996, og nå bygger vi en ny båt som skal erstatte Victory 4. Vi må jo ha noe nytt å vise dere når vi kommer til VM-runden i Arendal til sommeren, spøker Alan Ewens, som håper på en VM-runde i Oslo i 1997. Så se opp for de blå, strømlinjeformede fartsvidunderne fra Dubai, også på hjemmebane!