Verdens villeste båtrace

Rouen 24-timers:

Verdens villeste båtrace

Jeg svetter i en fransk hotellseng. Vinduet er åpent. Det summer rundt hodet mitt, og jeg dasker frenetisk etter insektene - tror jeg - til jeg våkner. Klokka er fire om morgenen, og “insektene” er iltre påhengsmotorer rett under hotellvinduet.

Tekst og foto: Hans Due

Det er 1.mai. Byen er Rouen ved Seinens bredd, midt mellom Paris og Atlanterhavet. Over 100.000 mennesker fyller gatene og broene, men ingen røde faner eller paroler er å se. Over 40 racerbåter toger seg rundt den 3,6 km lange rundbanen i hastigheter opp mot 70 knop. Dette er verdens villeste båtrace, det eneste som varer 24 timer. Det er deltagere fra hele Europa og fra USA. De største motorene er på 300 hk., og det er kun snakk om påhengere.

100.000 tilskuere

Den årvisse begivenheten samler over 100.000 mennesker som følger båtene i et helt døgn. Det er smekk fullt på kafeene og i provisoriske restauranter. Det spises overdådige måltider og drikkes champagne og andre godsaker i en rekke sponsortelt. Mobile tivolier fyller gatene. Bilfirmaer stiller ut “potensforlengere” med lettkledde og halvnakne damer på panseret. Her er Ferrarier, Lambourghinier og andre råskinn. Flerfoldige TV-selskaper virrer rundt med enorme kamerateam på opptil ti personer. Samtaler og intervjuer skrikes ut, for støyen fra vepsene på vannet er øredøvende.
Depotområdene er smekkfulle av mekanikere og servicebiler. Seks enorme kranbiler er parkert langs elvebredden, og hugger tak i racebåtene og haler dem på land før motorene er slått av, hvis de da ikke har oppgitt ånden allerede.

Tremannslag

Her starter inntil tremannslag på hver båt. Ingen båtfører har lov til å kjøre lengre enn to-timers økter før han må bytte. Som regel må båtene innom for å tanke opp hver hele time. Ofte kommer en av vaktbåtene med blålys og en racer hengende etter. Motorhavarier skjer hele tiden, og mekanikerne til de forskjellige lagene har knapt nok spisepauser i løpet av de 24 timene racet varer.
Mercury-motorene dominerer i racet, men det slenger en og annen Tohatsu, Yamaha og et par-tre Johnson-motorer innimellom. To båter skiller seg ut. De er knallgrønne og har tilsynelatende større motorer på hekken enn de andre. Dessuten hører man nesten ikke en lyd fra disse motorene i motsetning til de øvrige som hyler som illsinte griser på vei inn til slakteriet. De to båtene er testbåter for de nye OptiMax Mercury motorene, totaktere med direkteinnsprøyting av bensin og luft, det såkalte Orbitalsystemet. De er bare med for å teste om motorene tåler påkjenningene, og har 100 hester mindre enn konkurrentene i de største båtene.
Etter de 20-30 første rundene, har det utkrystallisert seg en ledergruppe på tre båter som veksler om å ligge i tet. Men etter noen timer, har helt andre overtatt, mens febrilske mekanikere skrur og svetter. Man har lov til å skifte alt på motorene, bortsett fra motorblokken som må være intakt.

Havarier

Etter en gigantisk middag med dessert i et av sponsorteltene, registrerer vi at to båter ligger i depotene uten at det foregår aktiviteter rundt dem. Sprukket motorblokk på den ene, og halve skroget borte på den andre. Fartsfesten er over for disse lagene, mens vinflaskene og ølboksene er kommet fram.
Ved 01.30-tiden om natten vil vi ha en pause. Totaktshviningen i ørene begynner å bli plagsom, og alt vi ser er noen skygger med lyskastere på som svirrer forbi. Køya på hotellet frister mer. Men ikke for de hundretusener som fremdeles bare er kommet halvveis i festen rundt banen. De holder ut med sovende unger i barnevogner eller småklinende bak lyktestolpene.
Klokken seks om morran er det for varmt å ligge på hotellrommet, og for bråkete å sette opp vinduet for å forsøke å lure’n unna et par timer til. En rask frokost og så ned til elvebredden igjen. Ytterligere seks ekvipasjer har måttet gi seg mens jeg hadde stevnemøte med Ole Lukkøye. Rødøyde mekanikere svelger gjesp på gjesp, mens sjåfører på frivakt ligger henslengt på presenninger og i bilseter for å klarne hjernen før neste økt.

Dramatikk

Ved lunsjtider blir det virkelig dramatikk. Tidevannet snur, og flodbølgen er på vei inn Seinen. Ved runding møter tidevannet strømmen fra elva, og store, krappe bølger dannes. Mange av førerne er ikke oppmerksomme på dette fenomenet, og begynner å bli så utmattet at reaksjonsevnen er kraftig redusert. Et par av båtene foretar bukkesprang, men klarer å ta seg inn.
Så kommer en som sitter i andre tanker. Han letter fra den første bølgetoppen, tipper i en elegant bue forover, kjører baugen inn i neste bølge og forsvinner. Fem-seks sekunder senere flyter båt og fører opp, mens baugen peker mot himmelen. En katamaran som kommer bak forsøker å svinge unna, treffer en annen bølge og foretar baklengs saltomortale med båten. Ingen av førerne skades, men katamaranen kan deles ut som tannpirkere i de forskjellige sponsorteltene etterpå, og motoren ligger og godsnakker med krabbene.
Reservedelslagrene begynner å bli glisne hos enkelte. De to store Johnson-motorene går fortsatt, men de har til sammen brukt opp 15 gearkasser så langt. Det ene av Johnson-lagene leder fortsatt racet, men med bare to timer igjen av de 24, må han gi opp.

Mekanikerne vinner

Idet klokken passerer 16.00, stoppes løpet. Vinneren har logget 813 runder, 15 runder mer enn laget på 2.plass. Førerne av vinnerbåten, Tonella, Thomas og Louvel, alle fra Frankrike, jubler og vinker med sine utslitte never, tettpakket med vannblemmer.
De to båtene med Mercurys OptiMax-motorer ender på 5. og 6.plass. Ganske utrolig siden de begge har 100 hk. færre enn sine konkurrenter, er tyngre motorer og med et høyere tyngdepunkt som gjør at de må liste seg rundt bøyene ved rundingene. Men så har de fordelen av at de bruker mye mindre bensin, og kan nøye seg med etterfylling hver annen time når det er sjåførbytte, mens de tradisjonelle totakterne tømmer tanken i løpet av en time.
Til syvende og sist er det vel knapt nok noe tapere i dette racet. Å fullføre 24 timer er en bragd i seg selv, og hvis vi skal utrope vinnere, må det være alle de mekanikere som klarte å få motorer og båter til å henge sammen.