Gir blaffen i båtvrak

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Bjørn Arvid Kjensberg er havnesjef i Jernbanens Båtforening på Hovedøya. Et av problembarna der ute er ei lita skøyte som for lengst har opplevd sine beste dager og som følge av manglende vedlikehold og ettersyn har gått til bunns på båtplassen to ganger.

- Etter det første forliset tok vi på vanlig måte kontakt med båteieren med pålegg om å rydde opp fortest mulig. Det skjedde ingen verdens ting, sier havnesjefen. Det ble sendt purringer både skriftlig og muntlig, men til ingen nytte.

Hevet vraket to ganger

- Til slutt måtte vi ta selv ta affære for å få båten opp. Ved hjelp av kranbåt og dykker fikk vi den opp igjen uten eierens hjelp. Alle vi som har verv i båtforeningen er ikke annet enn båteiere i havna og må bruke egen fritid for å ordne andres elendighet. Så skjedde det akkurat det samme enda en gang. Båten gikk ned. Akkurat den samme prosedyren gjentok seg. Ingen respons fra eieren. Mye jobb på oss og ikke minst en saftig regning til båtforeningen.

- Dette er ikke den eneste. Vi har båter både i vann og  på land som bare ligger og ligger. Jeg teller minst syv tilfeller bare ved å snu meg, sier en oppgitt Bjørn som ikke kan fatte og begripe at eierne ikke tar vare på verdiene side, eller rette sagt det som engang var verdier.

- Nå er det bare kostnader og det ser ut til at mange tror vi i båtforeningen uten videre tar den regningen. Det gjør vi ikke. Hver enkelt kan vente seg stadig tyngre pågang, sier havnesjefen.

Problemet vil øke

Farvannsjef Øystein Nomeland i Oslo kommune forstår fortvilelsen på Hovedøya. Selv om omfanget av etterlatte skuter er relativt begrenset for øyeblikket, ser han for seg at problemet vil øke i takt med aldringen av båtparken. Når det oppdaget et vrak langs fjorden aksjonerer Oslo kommune i samarbeid med havnepolitiet for å finne identiteten på båtens eier. Det er ene og alene eieren som har ansvaret for å få det fjernet, men om noen form for identitet ikke finnes må Oslo kommune selv ta initiativ for å få det fjernet. For Oslos del er det i hovedsak Lindøya Slipp som hever og destruerer vrakene.

- Vi har et eksempel på ei skøyte som lå ved brygga ved Fiskehallen. Den ble hentet og destruert på Lindøya, en operasjon som kostet 50.000 kroner. Så det gjelder å passe på. Det kan fort bli kostbart å etterlate seg et vrak i havnebassenget, sier farvannsjefen i Oslo kommune.

Virkemidlene

Hvilke virkemidler har en kommune eller en båthavn som kommer opp i slike situasjoner? Båtmagasinets jurist Pål Jensen tok opp dette tema i sin siste jusspalte i Båtmagasinet.

Han slår fast at den som uaktsomt påfører noen et tap eller skade plikter å erstatte. Dette er det såkalte uaktsomhetsansvaret eller culparegelen. At en båt synker på denne måten vil gjennomgående utgjøre et uaktsomt forhold i form av for eksempel manglende tilsyn. Dersom båteieren har opptrådt uaktsomt, blir han erstatningsansvarlig for de økonomiske tap som oppstår som følge av at båten synker, også eventuelt på selve bryggeanlegget, sier han og hamrer inn alle paragrafene en båteier kan rammes av:

 Forsøpling er uttrykkelig forbudt etter forurensingsloven § 28, og uavhengig av skyld/uaktsomhet. Denne bestemmelsen omfatter også båt- og skipsvrak. Det er videre fastsatt i § 37 at kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28 skal fjerne det, rydde opp innen en visst frist eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Etter havneloven § 34 er det forbudt å bruke eller etterlate fartøy slik at det kan oppstå fare, skade eller ulempe for fremkommeligheten eller ferdselen i farvannet eller i havnen, og lovens § 35 omhandler nettopp vrakfjerning. Også etter denne bestemmelsen kan myndighetene gi pålegg om at den ansvarlige for fartøy som har sunket skal rydde opp eller fjerne fartøyet når enten hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel eller hensynet til annen bruk eller forvaltning av farvannet krever det. Det følger videre at dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen, kan den ansvarlige i stedet pålegges å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til opprydding eller fjerning, sier han.

Rettslige skritt

- Men hva om en eier ignorerer alt eller fraskriver seg ansvar?

- Det er kanskje forståelig at eieren ikke er så interessert i denne regningen, men her må foreningen holde seg til den personen som har inngått avtale om å leie båtplass. Dersom båten har solgt båten vil han eller hun fortsatt være ansvarlig overfor foreningen. Dersom personen ikke svarer, bør dere involvere kommunen som forurensningsmyndighet, forurensingsloven § 37, eller selv varsle om at foreningen vil fjerne vraket for eierens/båtplassleierens ansvar. Det er imidlertid viktig at slik varsel faktisk blir gitt, og det bør gjøres rekommandert, understreker Jensen, men legger til at båtforeningen kan ta rettslige skritt, for eksempel i form av en forliksklage.

- Her kan dere kreve at båteieren er ansvarlig for fjerning av vraket, eventuelt krav om erstatning for deres tap. Kommer det ikke noen betaling etter dette må dere antagelig bringe saken inn for forliksrådet, og vedkommende vil da kunne få en fraværsdom dersom han eller hun fortsatt ikke reagerer, sier båtjuristen i Båtmagasinet.