42 fot organisert vanvidd: Innredning, skott og dørk

Del 9

42 fot organisert vanvidd

Innredning, skott og dørk

Båtmagasinets selvbyggerprosjekt ”Njord” er klar for innredning. Ragnar Steinhovden forklarer her hvordan han planlegger og vil skape familiens flytende bolig. Som så mange andre selvbyggere etterlyser han litteratur om temaet for norske forhold, en oppgave myndighetene må ta tak i når vi går inn i et nytt millennium.

Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN

De eneste delene på Njord som er flate og uten krumninger er dørk og skott. Dette er beroligende for en person som har det meste av sin erfaring fra boligkonstruksjon. Innredningen er en oppgave jeg ser frem til med glede. Njord er stor og romslig. Her er det lett å arbeide. Dekksbjelker, knær og skrog i tre gir et innbydende og varmt preg. Nå er oppgaven å skape dette til et interiør med atmosfære, stemning og trivsel.
Egentlig er innredningen selve hovedmålet med Njord. Båten rundt er det bærende skallet som holder vær og vind ute. Innredningen er den delen man reiser og bor i. Her skal det være hygge og trygghet. Et sted å ta med seg sine drømmer og å koble av. Innredningen har vært med i planene helt fra før båten ble tegnet. Derfor falt valget på en motorseiler. Båttypen har gode plassforhold. Samtidig er den stødig og havgående.

Planlegg innredningen

En funksjonell innredningen er av stor betydning, også for verdien av den ferdige båten. Faktisk ville det ha kostet opp mot en mill kr å fått innredningen laget av et båtbyggeri. Derfor lønner det seg å planlegge den nøye før du starter. Njord skal ha plass til to familier på langtur. Kravene vi i dag stiller til komfort, er ikke lette å innfri. Gode ideer til innredning kan man finne i båtblader eller i brosjyrer fra båtprodusentene. (Det er slik vi gjør det i byggebransjen,… tyske ferdighus blir tegnet om for å bli ”norske”.)
Det finnes enkelte bøker om båtinnredning, men de fleste av ideene lånes fra det produsenter gjør. Når jeg tegner boliger, bruker jeg mye tid på å få badet funksjonelt. Slik må vi også gjøre det i båten. Det hadde vært mange flere kvinner på sjøen, hvis båtprodusentene hadde laget store nok bad.
Det vil gå med minst 2000 timer å bygge innredningen i Njord. Da er også installasjon av motor, bysse, elektrisk anlegg og vann medregnet. Ca. halvparten av arbeidene blir utført mens båten ligger på land. Resten skal gjøres etter sjøsetting.
Jeg har lovet kona at det første som skal ferdigstilles ombord er badet. Så får resten bli kveldskosen i noen år. Sannsynligvis blir man aldri helt ferdig med innredningen. Det vil alltid være nye ideer og ekstra utstyr som kommer til med årene.
Innredningen gir båten din et personlig preg, både på godt og vondt. Her vil dine evner som håndverker bli mønstret av alle besøkende i fremtiden. For de som ikke har noe erfaring med innredningsarbeider, vil det lønne seg søke råd og hjelp hos en møbelsnekker. Der vil du også ha mulighet for å få laget dører, profilert listverk m.m. uten å måtte gå til innkjøp av dyre snekkermaskiner.

Modellere først, så tegne

Jeg prøvde flere ganger å tegne innredningen til Njord, men det var vanskelig å få riktig. Skroget buer og dette er ikke lett å se på en tegning. Det beste er å modellere innredningen direkte i båten og tegne den etterpå. For å plasser køyene, har jeg brukt en lekt på 2,1 m lengde. På lekten festet jeg en mini-vater med tape. Med denne som køykant, var det enkel å finne ut hvor køyene kunne plasseres.
I områder som er vanskelige å forme, slik som akterlugaren, bygger jeg først en enkel modell av innredningen. Modellen lages av tynne lekter montert opp med skruer. Overflatene dekkes med malerpapp festet til lektene med tape og kramper. På malerpappen kan det tegnes inn vask, skuffer og skjæres ut hull for hyller etc. Det tar ca en kveld å lage en modell og kostnaden er lik null. Det er nok mange selvbyggere som har opplevd å måtte rive ned den halvferdige innredningen når alt har skåret seg. Dette kan unngås ved å modellere først, og du sparer hundrevis av timer med ekstraarbeide.
Når proporsjonene for innredningen stemmer, må du velge ett design som innebærer valg av materialer og utførelse. Målet mitt er at innredningen skal se ut som om den er laget av massivt tre. Her har jeg prøvd meg frem. Jeg har laget prøver av bord til dørken og av panel til skottene. Nå skal jeg i tillegg lage profilerte lister, runde hjørneprofiler og friser for dørfyllinger .
Et båtinteriør skal ha runde hjørner. Skarpe kanter er vonde å treffe i sjøgang. I en seilbåt må det i tillegg være rikelig med gripesteder når båten krenger. Alt dette må bygges sammen til en funksjonell helhet. Formspråket må spille sammen, ikke for overdrevent, men med enkle repeterende detaljer.
Innredningen lages i elementer som monteres i båten. Det aller meste bør skrus fast. Før alt er ferdig, må nok mange deler av innredningen tas ned igjen. For eksempel når kabler og rør skal monteres under møblene. Tilpasningen av elementene gjøres inne i båten. Men det meste av arbeidene kan gjøres utenfor og settes inn som ferdige deler.

Skott eller skillevegger

Skottene deler av lugarene, men er også med på å gi båten styrke tverrskips. Skottene på Njord lages av 18 mm tykk (13 lags) furukryssfiner. Der skottet blir synlig, limes det over med panel laget av alm. Panelet er 8 x 70 mm alm med profilerte kanter. Panelet limes på skottet med epoksylim. Det ferdige skottet vil se ut som om det er laget av almebord.
Enkelte steder, slik som i baderommet, vil deler av finerskottet bli malt med to-komponent maling. Her må fineren behandles før maling. Finer er fremstilt under høyt trykk. Maler du direkte på overflaten uten forbehandling, vil den svelle opp. Derfor fuktes fineren lett med en svamp. De sammenpressede trefibrene vil straks reise seg og overflaten blir som et månelandskap. La det tørke en dag eller to og slip overflaten plan med 80 papir. Best resultat får du med en båndslipemaskin påmontert sliperamme.

Montering av skott

Skottene bør monteres før dekket lukkes. Når dekket er lagt, blir det mye vanskeligere å få inn skottene. Jeg monterte skottene da det var ca en meter igjen av hudplankingen. Skottene stivet av skroget slik at alle støttene på spantene kunne rives. Dermed ble det langt bedre arbeidsforhold for å fullføre hudplankingen.
Skott monteres med opplegg på spant, dekksbjelke og dørkbjelke. Har du tatt vare på malene for spantene, er tilskjæringen av skottet meget enkel. Jeg la spantemalen direkte på kryssfineren og tegnet opp skottet. Med få unntak, passet skottet helt nøyaktig. Skottene bør avsluttes like under dørkbjelkene slik at luften i rommet under dørken får sirkulere uhindret. Hvis det stenges, får mugg og råte fort vekstvilkår.
Skottene monteres fra spantet og innover. De festetes med 50 mm syrefaste skruer og limes med epoksylim. Kantene av fineren forsegles med epoksylim. Skjøten av skottet utføres som en 8,5 cm bred bladskjøt limt med epoksylim.
Det er viktig å ikke stenge av for mye mellom lugarene med skottene før arbeidene med innredningen er ferdige. Derfor er det nå kun montert opp en finerplate (bredde 1,2 m) på hver side av båten. Store åpninger fra akter til forut gir gode arbeidsforhold. Når innredningen er ferdig, skal skottene lukkes og dørene monteres. Dette blir sannsynligvis gjort når båten ligger på sjøen. Derfor må skottet være satt opp i lodd. Når skjøtingen foretas på sjøen, måler en ut fra det oppsatte skottet. Også dørene trenger kanten av skottet som loddmål. Vater virker som kjent ikke bra på sjøen.

Dørkbjelker

Dørkbjelkene til Njord er laget av 48 x 98 mm furu. På de lengste dørkbjelkene lønner det seg å sette en avstiver på midten av bjelken og ned mot kjølen. Men de fleste bjelkene er stive nok. Når fineren for selve dørken er montert, vil denne ytterligere avstive bjelken i overkant.
Avstanden mellom dørkbjelker og dekksbjelker angir takhøyden. Min ”komfortable ståhøyde” fant jeg ved å prøve med noen lekter som dekksbjelker. For å gå under lektene, måtte høyden være 1,94 m. Jeg har i mange år irritert meg over båtprodusenter som ikke unner velvoksne personer å kunne stå oppreist under dekk. Når jeg bygger båt til meg selv, er kravet at jeg skal kunne bevege meg om bord uten å måtte bøye meg.
Bjelkene ble montert direkte mot innsiden av spantet og skrudd og limt fast med en lask på siden av bjelken (se bilde). Dette virket noe uvant til å begynne med. Det vanlige er å montere bjelkene på siden av spantet med en gjennomgående bolt. I ettertid har jeg likevel innsett at Vågens metode er den beste. Når skottene skal monteres, er ikke bjelken i veien. Den blir tvert imot innlemmet i konstruksjonen. Videre kommer ikke dørkbjelken i veien for bunnstokk og kjølbolter.

Dørkene

Dørkene lages av 22 mm furu kryssfiner. Det er viktig å ikke lukke rommet under dørken. Luft må kunne sirkulere fritt. Derfor må det være gode lufteåpninger i dørken. Åpningene kan lplasseres under benker, skap eller lignende slik at de ikke blir synlige. Luften ledes fra åpningen opp mellom hud og garnering og ut gjennom ventilene i dekk.
Målet er at den ferdige dørken skal se ut som om den er laget av bord. Derfor limes det over fineren 4 x 80 mm bord av lønn. Mellom bordene blir det svarte nater (epoksylim tilsatt svart farge). Dette vil gi inntrykk av at dørken er laget av massivt tre. Lønn limes ikke på før til slutt. Kryssfineren i dørken vil bli brukt som arbeidsplattform mens innredningen lages.
Vi bruker finer til dørkene pga stabiliteten den gir. Massivt tre ville ha vridd seg. Dessuten vil ikke lønn vært egnet som dørkbord pga den har dårlig motstand mot råte. Men limt som et 4 mm tykt skikt over fineren, vil lønn lett kunne mettes med lakk og impregnering og være varig. Lønn har dessuten god motstand mot slitasje. Derfor finner vi den ofte som parkett i boliger.
I dørken monteres det luker for å komme til rommet under. Luker er som regel ikke nok. Det beste er at den delen av dørken som ligger fritt for møbler benker etc. skrues fast til bjelkene i seksjoner. Seksjonene er da enkle å ta bort for eksempel når en vanntank under dørken skal skiftes.

Nyttårsønske for år 2000

Å få fatt i kunnskap om trebåtbygging er som å prøve å fange en sleip ål med olje på hendene. Hadde boligbygging hatt samme opplæringsbetingelser og meningsbrytninger som trebåtbygging, ville hundrevis av hus i Norge falt sammen årlig. Fra mitt ståsted, i en velorganisert byggebransje, ser jeg med forundring på kaoset i trebåtfaget. Faktisk har en tømmermann som bygger et trehus lengre opplæring enn en båtbygger. I tillegg må han ha sentral godkjenning.
For husbygging har jeg mer enn tre hyllemeter med fagbøker, standarder, detaljsamlinger og gode håndbøker. I tillegg har jeg oppdaterte CD-rom der jeg kan søke i 40.000 sider byggefag og med et tastetrykk finne alt jeg trenger helt ned til detaljnivå. For båtbygging har jeg kun en enslig bok på hyllen.
Jeg mener det påligger myndigheten et betydelig ansvar for den situasjonen vi har i dag. Opplæringen i faget er mangelfull, og hvilke betingelser gis det til nyetableringer? Mange båtbyggere sitter alene på kunnskapen sin til de tar den med i graven. Mangelen på fagbøker og opplæring gir i tillegg fritt spillerom for synsing og meninger om trebåt.
Utviklingen av trebåtbygging foregår for fullt i USA. Et kontinenet som ble oppdaget av vikingene i en tid da Norge bygge de beste trebåtene i verden. Bøker fra USA kan ikke fullt ut brukes i Norge. Dels fordi båtene bygges for andre klimatiske forhold og fordi de bruker andre materialer.
Det er derfor på tide at de trebåtbyggeriene vi har i Norge samarbeider og utvikler faget videre. Myndighetene må bevilge penger til dette slik at kunnskap kan bygges opp og gode lærebøker kan lages. Dette er helt normalt innenfor alle andre håndtverksfag!
I dag foregår utviklingen av trebåten hos det enkelte båtbyggeri. Staten har fraskrevet seg alt ansvar. Svært få av byggeriene har økonomisk ryggrad til utvikle faget eller å bygge forsøksprosjekter. Mitt nyttårsønske er at trebåten må få betingelser til å overleve det neste årtusen.
Neste artikkel (mars 2000): Montering av ror og styresystem.