42 fot organisert vanvidd: Ror og styring

42 fot organisert vanvidd

Ror og styring

Når ”Njord” en dag møter storm i Nordsjøen, akter vår selvbygger Ragnar å kunne stole fullt og fast på båtens rorkonstruksjon og styresystem. Godt hjulpet av leverandører og andre eksperter, har han laget og montert et ror han er fornøyd med.

Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN

Å lage roret til Njord trodde jeg skulle bli selve sjarmøretappen. Men det ble isteden en lang hinderløype med mange overraskelser. For det finnes ikke noe på trykk som forteller hvordan et båtror skal konstrueres og kobles opp mot elektronikk og hydraulikk for å få til et godt styresystem. Leverandørene ble redningen. Men telefon og faks burde ikke være de viktigste hjelpemidlene for å prosjektere ror til en båt!
Regelverket finnes. Veiledning og eksempler, derimot, uteblir. Likevel er selvbyggeren pålagt å skape et styresystem etter forskriftene. Er det galt utført, vil ikke forsikringen dekke skade og man kan også bli ilagt erstatningsansvar for skade på andre. (i følge Storebrand) Roret lærte meg at selvbyggeren kan ikke lage alt selv hvis regelverket skal følges. Dermed har Njord nådd en ny fase, for hittil er absolutt alt egenproduksjon. Jeg har kost meg med tre og lim i to år og limt sammen 5 km med trelast. Nå kommer nye fag. Jeg må være rørlegger, mekaniker, elektriker m.m. Det ble en tøff overgang, men nyttig og lærerik.

Regelverket

Nordisk Båtstandard (NB) er en samling av tekniske standarder for fritidsbåter mindre enn 15 meter LOA, (lengde over alt). Standarden er utarbeidet av sjøfartsmyndighetene i de nordiske land samt Det norske Veritas. Deler av standarden gjelder fremdeles i en overgangsperiode fram til alle standardene til EU-direktivet blir harmonisert (ISO-standarder). Reglene i NB er både fornuftige og gode, men du må være ingeniør for fullt ut å beherske standarden. Det finnes ingen veiledning eller eksempler til standarden.
Jeg har lagt utregningene jeg brukte for Njord på internettsiden min sammen med andre detaljer. (Vi ingeniører elsker tall) Siden NB og øvrige regelverk ikke har veiledning, vil jeg anbefale at du ber leverandøren din å dokumentere at utstyret de leverer er i samsvar med regelverket. (I følge Pettersen i Sjøfartsdirektoratet er den nylig kommet en ISO standard om styring som erstatter deler av NB. ISO standarden er ”svakere” enn NB. Jeg skal gå gjennom den nye standarden i neste utgave av Båtmagasinet).

Roret

En seilbåt skal ha et dypt og smalt ror. Dette gir langt bedre styreeffekt enn et grunt og bredt. Njord får et 1,6 m dypt ror med 57 cm bredde og det er profilert. Roret ble laget av furuplank. Materialene er 36 x 73 mm furu så malmrik som mulig, limt sammen med epoksylim. For å binde sammen plankene, brukte jeg 3 stk. 16 mm syrefaste gjengestag gjennom senter. Før oppstramming, fylte jeg hullene med epoksy slik at stagene ble limt sammen med treverket.
Profilen på rorbladet lagde jeg med el.høvel og båndpusser. Her lønner det seg å lage ferdig den ene rorsiden først og så lage en mal av profilen. Med malen som hjelp er det enkelt å lage lik profil på den andre siden. Rorbladet ble 70 mm tykt i akselfeste, og smalnet av mot 30 mm helt akterut.
Utvendig på roret, mellom gjengestagene, monterte jeg 5 x 60 mm syrefaste band. Bandene ble skrudd sammen med 8 mm syrefaste skruer gjennom rorbladet. Skruene har feste i muttere sveiset fast på innsiden av det andre bandet slik at festet ble skjult. Bandene ble frest ned i roroverflaten og påført epoksy før montering. For å få epoksy til å feste til stål, må du våtslipe epoksy inn i metalloverflaten med et slipepapir.
Malmrik furu har god holdbarhet i sjøvann. Imidlertid har endeved en tendens til å flise seg opp og her flasser maling og bunnsmøring. I slike områder kan makkangrep oppstå. Derfor lønner det seg å lukke endeved ved å lime over en lekt. Til dette brukte jeg en 4 cm tykk falset lekt meg gjærete hjørner, limt på med epoksylim.
Nå vil nok mange tro at det beste var å dekke hele roret med epoksy. Men i følge Vågen, vil det før eller senere komme hull i epoksyen. Roret vil trekke vann, svelle opp og epoksyen flasser av. Derfor vil jeg først impregnere roret og så grunne det med flere strøk tokomponent maling. Senere blir det behandlet med bunnstoff.

Kraft på styreanlegget

De fleste ror er i dag laget som ”ballanserte ror”. Ønsket er å redusere styrekraften. Ved å montere rorakselen et stykke inn på roret slik at kreftene på flatene foran og bak akselen ”balanserer”, oppnår vi en betydelig reduksjon av styrekraften. Styrekraft er den kraften en må påføre rorkulten for å styre båten. I praksis kraften fra hydraulisk styresylinder.(Hydraulikk kommer jeg tilbake til i neste nr.)
Eksempel (utregnet etter Nordisk Båtstandard med 150 mm rorkult)

Eksempel 1. roraksling montert i rorets forkant Styrekraft K = 2400 kg
Eksempel 2. roraksling montert 20 % inne på roretStyrekraft K = 780 kg

Som vi ser, er styrekraften for et ballansert ror betydelig mindre. Dette er av stor betyning for nødstyring. I eksempel 1 må du ha 3-4 mann på en 2 meter lang rorkult for å styre båten med nødstyring, mens i eksempel 2 klarer en mann jobben. Likevel skal vi være klar over at kreftene standarden her regner med, er maksimalbelastningen. Den får du ved maks vinkel på roret, ca 35 , og ved maks fart. For å nødstyre båten, trenger du 2-4 rorutslag. Kreftene ved denne rorvinkelen er minimale.

Vågen Båtbyggeri plasserer normalt rorakslingen 20 % inne på roret på en motorseiler. Du bør ikke

gå lenger bak på et profilert ror. For NB regner at rorets ”trykksentrum” ligger 30 % fra forkanten. Jo nærmere du kommer trykksentrum, jo mindre blir styrekraften. Monterer du rorakslingen i trykksentrum, skulle styrekraften i teorien bli tilnærmet null. Men resultatet for en motorbåt, blir en overstyrt eller understyrt båt alt etter vinkel på roret.
Videre angir NB: ”styreanlegget skal motstå en prøvebelastning med låst ratt på minst på minst 1,5 x styrekraft”. Følgene blir at alle fester, aksling, kilspor, røranlegg m.m. skal tåle 50 % mer enn de kreftene styreanlegget får ved normal bruk. Dette er et vanlig krav til konstruksjoner. Brudd skal ikke skje i bruk. Her er det lagt inn 50 % sikkerhetsmargin.

Rorhylse, roraksling og beslag

Først forsøkte jeg å lage aksling, hylse og beslag etter anvisninger i ”selvbyggerbøker”. Jeg kjøpte inn en brukt 2,3 m ø = 45 mm syrefast aksling. Etter anvisningen skulle roret festes på denne og hylsa lages av rørdeler. Heldigvis luftet jeg ideen for Vågen og West Mekan på Nordfjordeid. Dette ble min redning for den første løsningen min var håpløs og langt unna kravene i regelverket.
For ror må være demonterbare. Hvis ikke, må du grave en grop i bakken på 1 meter hver gang det skal taes av for vedlikehold. Tenk bare når propellakslingen skal trekkes ut for å skifte gummilager. Videre, må roraksling ha dimensjoner etter NB og rorhylse skal ha lager og være fettfylt med tetningsringer. Å lage dette selv, er nærmest umulig.
West Mekan løste problemet. Rorhylsa ble laget etter mål. Rorakslingen ble 50 mm tykk, fikk påsveist beslag slik at roret ble demonterbart og kilspor for rorkult ble frest inn. Nydelig og solid arbeid verdt hver krone. Men det viktigste er imidlertid bedriftens holdning. Her kunne jeg som amatørbygger benytte meg av deres erfaring som leverandør av rorutsyr til proff-byggerene.
Dette er ingen selvfølge. For mange leverandører synes vi selvbyggere er noen skikkelige masekopper som stiller de underligste spørsmål. Og det gjør vi sikkert. Vi prøver å gjøre det aller beste ut av våre byggeprosjekter, men vi vet bare ikke hvordan. Derfor maser vi! (Lærebøker finnes som kjent ikke.) West Mekans holdning sikrer at også selvbyggeren får ror etter forskriftene.

Montering

Først må nedre rorlager sveises fast på ”flyndra” (se bilde). Lageret fra West Mekan er 6 cm dypt og har nylonforing for roraksling. Så må rorhylsa monteres. Den er 38 cm høy og trenger et hull på 7,5 cm. For å lage et så stort og langt hull i massivt tre, må du ha godt verktøy. I en butikk med tredreiingsutstyr fant jeg et stillbart bor som kunne bore opp til 12 cm. Med denne og et rør som forlenger, ble hullet lagt. Et slikt hull tar bort mye av treverket. Derfor monterte jeg en 36 mm tykk lask på hver side av akterstevnen slik at styrken ble opprettholdt.
Hullet bør være ca, 1,5 cm større enn diameteren til hylsa. Når roret er montert på båten, rettes hylsa inn med trekiler i overkant. Riktig posisjon er funnet når roret kan dreies fritt fra borde til borde uten at akslingen kommer i klem fra skjevstilling. Hylsa limes så fast med epoksylim. Først tettes nede, så fylles det på med epoksylim fra toppen og ned. Rorhylsa blir dermed støpt fast i akterstevnen. Vågen bruker ikke skruer i montasjen. Hylsa får kun sidekrefter og ikke utrekkingskrefter.
Rorbeslagene fra West Mekan er øverst på roret lagt som en klave (med påsveiset aksling) som rorbladet tres inn i (se bilde). Nede føres roret inn på en vinkel (med påsveiset aksling) og låses i posisjon med en plate og gjennomgående bolter. Roret blir låst helt fast og har ingen muligheter til å forskyve seg.
Så når en jeg en gang møter storm i Nordsjøen, vet jeg at jeg har et ror jeg fullt ut kan stole på. Og slik tror jeg vi selvbyggere må tenke. Der våre egne evner og verktøy ikke strekker til, må vi søke hjelp hos ekspertene. Vi har en stor maritim industri i dette landet. De sitter på betydelige kunnskaper. Vi amatører må få tilgang på denne kunnskapen slik at også selvbygde båter får sikkerhet på høyde med det båtbyggeriene lager.

Neste artikkel:
Hydraulisk styring, nødstyring, hydraulikkpumpe og kompass for autopilot.
Blir det plass, tar jeg med noen linjer om bøker for båtbygging. Her vil jeg prøve å titte i bokhylla til båtbyggeriene og se hva de bruker.

Internett adresse : https://home.c2i.net/rsteinho