42 fot organisert vanvidd?

Del 1.

Hvordan komme i gang

42 fot organisert vanvidd?

Nevenyttig ingeniør Ragnar Steinhovden fra Sandnes er godt i gang med å bygge drømmebåten, en 42 fots motorseiler i tre og epoksy. For å hjelpe andre selvbyggere vil han presentere en artikkelserie om prosjektet, fra planleggingen til ferdig båt. Om tegninger, standarder, lim, materialvalg, organisering og fremdrift.

AV RAGNAR STEINHOVDEN

En eldre mann som kikket innom plasthallen der jeg bygger så seg lenge og vel omkring før han utbrøt: -Enten er du rusk rivende gal, eller så er du den modigste mannen jeg har møtt!
Det er en sannhet med modifikasjoner.
For å bygge en båt av denne størrelsen trenger man minimum 5000 arbeidstimer. Det tilsvarer å bygge fem eneboliger eller å ta advokatutdannelse. Hvis man regner på det og bruker 220 kr i timepris, snakker vi om 1,4 mill. kr!
De som bygger på fritiden, bruker fra seks til åtte år på å ferdigstille sitt livsverk. Det vil si noe sånt som 15 % av sitt voksne liv. Svært mange klarer ikke å fullføre, ofte på grunn av sykdom og utbrenthet. De hadde kunnet ta helseferie sammen med Bondevik. Ofte er det eier nummer tre eller fire som fullfører prosjektet.
Etter å ha lekt med ideen i 20 år, brukte jeg to år på vurdere om jeg skulle starte. Svaret ble hele tiden nei, nei, og atter nei. Og så satte jeg igang. Først i dag, to år etter, vet jeg hva jeg begynte på. Legger en sunn fornuft til grunn for å bli selvbygger, så starter en aldri. Men det er ikke alltid du kommer lengst med sunn fornuft. Belønningen får du i form av en stor glede og forundring over å skape noe selv som vokser med din egeninnsats. En herlig lykkefølelse.
Skal en gi en meningsfull begrunnelse for å starte på en så tilsynlatende umulig oppgave, så må det bli 40-åringens trang til en utfordring. Noen begynner å hoppe i fallskjerm, andre bygger fly og atter andre bygger båt. Selvfølgelig drømmer vi nordmenn også om å cruise blant de greske øyer, en drøm som absolutt ble sterkere etter den forferdelige sommeren vi hadde på Vestlandet i år.

Kunnskap

Svært mange har meninger om båt. Ofte har de meninger uten å ha reell kunnskap. Underveis i byggeprosessen har jeg møtt mange pratmakere.
For en selvbygger er mangelen på informative bøker og byggebeskrivelser en hodepine. Ofte er det også til forvirring stor uenighet blant båtbyggere når en spør om løsningen på en konkret problem.
Man blir dermed nødt til å opparbeide seg kunnskaper underveis i byggeprosessen og man må være i stand til å foreta riktige valg mellom mange løsninger. Jeg kan trygt si at uten konstruksjonsveiledning fra min båtbygger, Jan Knutsen, hadde mitt byggeprosjekt vært bortimot verdiløst.
Kommunikasjonen med båtbyggeren foregår ved at jeg lager tegninger og detaljer før arbeidene igangsettes. Dette blir så rettet av Knutsen, og vi gjennomgår løsningene på telefon. Så starter jeg arbeidene. Filosofien er enkel, først vite hvordan, så gjøre det.
Båbyggerfaget er et far-til-sønn-yrke, generasjonsbåren kunnskap. Utvikling og endringer ble kun gjort når tidligere konstruksjoner viste seg å være feil. Derfor er faget preget av konservatisme og egentlig lite nytenkning.
Mitt viktigste råd til de som starter selv er: Finn en erfaren båtbygger og få ham til å følge opp prosjektet til du er ferdig.
Det er snakk om å legge ned 5000 timer i arbeid. Feil utført blir produktet ditt bortimot verdiløst.

Tegninger

Nordmenn flest har en klar oppfatning av hvordan en båt skal se ut. Colin Archer (1832 -1921) er blitt et begrep.
Fra Sjøfartsmuseet i Oslo kan en få kopier av tegninger fra Colin Archers livsverk, tegnet rundt århundreskiftet.
Mange av de båtene som er bygget som kopier, kan ikke kalles Colin Archer-skøyter. Det passer bedre med Colin Hansen eller Colin Olsen etter de som har tegnet om tegningene. Det første man legger merke til på disse kopiene er at fribordet er økt. Ofte forandrer man bredden og mange tegner om akterstevn/spanter for montering av motor. Colin Archers båter var tegnet for seil og den gamle mester har nok en rekke ganger snudd seg i graven etter radbrekking av hans livsverk.
Det er typisk for tilstanden i norsk trebåtbygging at vi henter fram 100 år gamle tegninger og modifiserer dem om til vår tids krav. Det er som å konstruere T-Forden på nytt.
Man kan fundere på hvor utviklingen går og hvor dagens konstruktører befinner seg. I vår tid har en både dataverktøy og testtanker. Men i hvilken grad blir dette brukt, eller for ikke å bare skylde på konstruktørene. Vi må heller spørre etter hvilke krav vi som kunder stiller når vi vil ha tegninger.
Njord ble tegnet av Jan Knutsen ved Vågen Båtbyggeri AS, etter disse ønsker og spesifikasjor:
* Motorseiler med god plass til to familier på langtur
* Havgående med stabilitet og styrke som en Colin Archer
* Skal kunne seiles av en person og ha gode seilegenskaper
* Skal kunne bygges i tre og epoksy av selvbygger

Vi var tre som skulle bygge hver vår båt. Bare jeg er kommet i gang.

Nødvendig verktøy

Det viktigste verktøyet for en båtbygger er øynene, så kommer hendene. Noen sier spøkefullt at det er derfor de fleste båtbyggere har en vakker kone. De er vant til å se etter vakre linjer og har følsomme hender.
Man må kunne se linjer og dimensjoner, velge og vrake blant materialer og kunne tilpasse detaljer med stor nøyaktighet. Så godt som alle deler av båten har en kurve.
Det videre verktøyet er av mer mekanisk art. Du må ha mange og gode limtvinger. Her nytter det ikke å spare penger ved å kjøpe "kina-produkter" som blir ødelagt etter kort tid.
Av elektrisk verktøy trenger du høvel, fres, vinkelsliper, diverse slipe-/pussemaskiner, sag etc. Det lønner seg å gå til en verktøyforhandler som selger verktøy til yrkesbruk. Hobbyverktøy duger ikke. Selv hadde jeg i begynnelsen mange ergrelser på grunn av for dårlig verktøy.
Du trenger også en tykkelse-og avtretterhøvel. Dette er relativt dyrt utstyr. De fleste vil kunne få høvlet og tilskjåret det de trenger ved et snekkerverksted.

Båtdeler, byggesett

Spanter, stevner, dekksbjelker etc. kan om nødvendig kjøpes ferdig fra båtbygger. Selv valgte jeg å lage alt dette selv.
Spanter, stevner, bunnstokker og dekksbjelker lamineres i tre og epoksy på en lamineringsjig, ca. 1,2 x 4,2 m, laget av kryssfiner. Til dekksbjelker brukte jeg furu med alm på yttersiden, en fin løsning som jeg er svært fornøyd med. Har man plass i kjelleren, garasjen eller lignende, med muligheter for oppvarming, kan svært mye lages ferdig før selve byggingen starter. Slik kan man med fordel også lage master, bommer osv.
På denne måten lager man seg et byggesett samtidig som du gradvis opparbeider en kompetanse før man kommer til de store utfordringene.
Start med det enkleste først, og gå så gradvis videre.
Delene tar forholdsvis liten plass før de er sammensatt og kan lagres til man tar mot til seg og går løs på selve byggingen.
Ballastkjølen bør også lages, det er utrolig mye enklere å bygge direkte på kjølen enn å montere denne på senere.

Et sted å bygge

Å leie en innendørs plass for bygging vil fort bli en kostbar affære på grunn av tiden du trenger. De fleste ender opp med å bygge utendørs under provisoriske telt eller lignende.
Jeg fant det enklest å kjøpe en brukt plasthall fra Malthus. Jeg regner med å selge den etter byggingen med et tap på ca. 10 000 kroner. Husleien blir følgelig meget lav, ca. et par tusen kroner i året.
Med en hall får du tegnet full forsikring som dekker skader hvis livsverket ditt skulle blåse bort i høststormene. Hallen er godkjent for vindkrefter, men sørg endelig for å ta med forsikringsrepresentanten og hall-leverandøren for godkjennelse etter at du har satt den opp. Da unngår du avkortning i forsikringen hvis skade skulle oppstå. Etter hvert er det store verdier og mange arbeidstimer den skal beskytte.
Provisoriske telt kan ende i katastrofe hvis de ikke er riktig konstruert. En får også stadige ergrelser med lekkasjer og reparasjoner.
I en plasthall er temperaturen høy nok for liming i fem-seks måneder av året. Om vinteren trekker treverket til seg fuktighet og fukten kommer gjerne over 20 % (ca 12 % er det ideelle). Derfor må man vente om våren, slik at konstruksjonen får tørke før man setter igang. I praksis vil du ha fire-fem måneder med temperatur og fuktighet som muliggjør liming. Forutsatt at man ikke installerer oppvarming og avfukting, noe som er kostbart.
Så må man finne et sted å sette opp hallen. Selv brukte jeg et år. Over alt ble jeg møtt med en utrolig skesis. Det virker som om mange er allergiske mot å ha en båt under bygging i nabolaget. Jeg ble fortalt om enkelte som hadde holdt på i 17 år med byggingen, så her er det de få som ødelegger for mange.
Til slutt fant jeg en plass i havnen til en båtforening 500 meter hjemmefra, der ingen boliger hadde innsyn. Men så begynte det offentlige byråkratiet. Myndighetene sier som regel nei inntil du klarer å bevise at de tar feil. For meg tok det et halvt år.
Neste artikkel i desemberutgaven handler om lim, tresorter og valg og sortering av materialer.