Båten min: Nidelv 4000

En av de få

TEKST: AMUND RICH. LØKEN
FOTO: ATLE KNUTSEN

Det meste av sitt liv har hun hatt skipper Jon Martinussen på broen, men for fire år siden solgte familien båten videre til sine gode båtvenner familien Flemmen i Volda.

Det langt i fra noen tilfeldighet at Asbjørn og Randi Flemmen i Volda havnet i akkurat denne Nidelven. De tilhører en stor vennegjeng som tilbrakte helger og ferier sammen på sjøen.
- Gjennom årene har jeg vel på en måte hatt et begjær til den fine båten til Jon. Visste hvor godt holdt hun var, så stor og så rikt utstyrt, og linjene har jeg alltid vært svak for, smiler Asbjørn Flemmen. Han hadde en Fjord 930 i mange år, men ”utroskapet” til den flotte Nidelv 4000 ble avslørt – og nytt ”ekteskap” ble kunngjort i 2004.
OPPSIKTSVEKKENDE
Nidelv 24 var folkebåten. Nidel 28 flaggskipet. Så plutselig sto den der, på ”Sjøen for alle” i 1989, en rugg av en nyhet fra Nielsen-gutta i Arendal, en Nidel 4000 designet av Jan Bjerke. Den vakte berettiget oppsikt. Ikke bare var den ruvende, den var også planende. Hadde norske båtprodusenter begynt å spise kirsebær med de store? Men timingen var begredelig. Det var akkurat da krakket kom, og norsk båtindustri gikk til bunns. Nidel 4000 var myntet på det norske markedet, men status viser at kun et par båter ble produsert til hjemmemarkedet, mens 10-12 gikk på eksport til Europa.

- Ja, du forstår at den er unik på flere måter, sier en storfornøyd eier, Asbjørn Flemmen. Det er så få eksemplarer av denne båten, at den vekker oppsikt. Jeg blir bare stolt av det, for dette er virkelig en flott båt. Tror ikke noen båtprodusent kunne lagt så stor vekt på kvalitet og detaljer lenger, for det må ha kostet flesk å utvikle dette møbelet. Bare se, her er det ikke spart på håndverkstimene, sier han og viser stolt frem finish og løsninger.
STOR OVERGANG
Overgangen fra Fjord 930 var nokså stor, men med all verdens hjelpemidler, tok det ikke lange tiden før han ble komfortabel bak rattet. Og så har den flybridge, det er det ikke mange Nidelv-er som har, en stor flybridge som gir skipperen en deilig følelse av å befinne seg på broen av et skip. Båten har hjemmehavn i Volda. Her er ”Lille Martine” dronningen på havnen.

- Men vi liker oss best ute i sjøen, uansett vær. Har du en båt som er definert som din hytte, ja så må du bruke den så mye du kan. Kan ikke ta værforbehold, sier han. Det flytende landstedet er en yndet plass for barn, og spesielt barnebarn. To lugarer med doble køyer og en liten ekstra lugar, som er tatt i bruk som bod og ”fryserom”, en stor, åpen bysse, gir alle de muligheter som skal til for å ha et godt liv på sjøen.

Flemmen innrømmer at det kan være litt vrient når Vestlandsvinden tar tak. Spesielt når båten skal manøvreres inn i en trang uthavn.
- Randi og jeg så godt samkjørte, så det går stort sett som planlagt. Vi handler resolutt sier han. Begge har passert 70 år. Akkurat det får skipperen til å dvele litt;
- Vi er jo spreke, og for oss finnes ikke noe bedre alternativ til meningsfylt fritid enn å være på sjøen. Men det sier seg selv at refleksen ikke er like hårfint innstilt som den var en gang i tiden. Før eller senere må vi ta konsekvensen av det, og da må vi nok erkjenne at ”Lille Martine” er noen nummer for stor for oss. Vet ikke når, men vi har begynt å sysle med tanken om å gå tilbake til en mindre båt, men det haster ikke, sier han trøstende. Det startet med en Saga 27, så ble det Fjord 930, og så denne.
EKVATOR HALVANNEN GANG
- Det er ikke mange som forstår at damen om et par år runder 20, sier han. At hun ennå ikke er halvveis i livet, er han overbevist om. Opprinnelig ble båten levert med to Volvo Penta AD 41 B, men de sotet noe aldeles forferdelig, de ble derfor erstattet med to 42-motorer. Det var som å komme over i en ny verden. Den 8.3 tonn tunge damen gjorde den gang 36 knop. Men de ble slitne etter tusenvis av gangtimer og etter å ha gjort en vesentlig del av jobben på de 33.000 nautiske milene gjennom årene. Derfor erstattet Martinussen i 2002 de gamle motorene med et par Volvo Penta KAD 43. De har bare så vidt passert 400 timer.

- Driftssikre og herlige motorer, og mer enn nok av kraft. Den 12 meter lange båten, med sine åtte tonn, viser muskler og skyver raskt opp til toppfarten på 32 knop. Det er mindre og mer driftsøkonomiske propeller på båten nå enn den gang den presterte 36 knop, sier Flemmen.

TETT PÅ NATUREN
- Vi er ikke så opptatt av fart. Sjøen skal være til rekreasjon og opplevelse, men det er godt å ha noe å skyve fra med når vi skal ut den lange Voldafjorden. De virkelige naturperlene finner vi lengre ute. I den gamle Sagaen brukte vi en times tid i åtte knop for å komme ut fjorden. Slik er det ikke med denne, sier han fornøyd.

Og naturopplevelsene ligger som en perle på en snor. I sommer tok Asbjørn og Randi med seg amerikanske venner på en spektakulær tur inn i Geirangerfjorden. Tett inntil bratte fjellsider, omkranset av enorme vannmasser fra velfylte fosser.

- Du kan jo ikke komme tettere inn på naturen. Det var stort, sier han. Du skal ikke ha mye fantasi for å lage deg en opplevelsestur i dette området. Straks på utsiden av Voldafjorden starter ”Den grønne veien til Ålesund”, en naturopplevelse av de sjeldne. Og restaurerte handelssteder som gamle Kjeldsund er ikke langt unna. ”Lille Marine” gir ingen begrensinger. Den tar seg lett over Statthavet, selv om hun helst ligger bi i en av de mange fine havnene til været er akseptabelt. Nesten hvert år i hele sitt liv har båten vært på Sørlandsbesøk.

Egentlig er Asbjørn pensjonist, førsteamanuensis fra Høgskolen i Volda, men det er bare i navnet. Han jobber fortsatt 120 % og er brennende opptatt å formidle kunnskap om det som er hans fag, oppvekstkår for barn og unge, med vekt på utforming av skolegården som det optimale stedet for lek, læring og fysisk fostring. Randi er også høgskolelærerer, med engelsk som spesialitet.

- Det ligger vel litt i vår natur å være nysgjerrige på alt som er nytt. Vi er kunnskapshungrige på våre turer. Det er fascinerende å lære historien til alle plassene vi besøker, enten kunnskap hentes fra bøker eller hyggelige møter med kjentfolk. Det er alltid mye nytt å hente. Dette i kombinasjon til selv å bruke naturen, gå turer, bestige fjell og hente ut all den bonusen som båtlivet gir, ja da er vi strålende fornøyde, sier de to båtveteranen fra høyskolebygda Volda.