Båtmagasinets sjømannsskole: Harmoni ombord

Båtmagasinets sjømannsskole

Harmoni ombord

Mange av dere som i dag lar trossa gå og blir båtfolk, møter et helt nytt element. Vesentlig for at båtlivet skal bli en glede, er at drømmeskuta blir "et lykkelig skip".

Av Ingvar Johnsen

Det er ikke stort mer enn en generasjon siden de fleste båtbrukere fikk båt og sjø inn med morsmelken. Vår oppførsel på sjøen ble og blir styrt av en mengde skrevne og uskrevne lover. De skrevne kan du lære via utmerkede bøker og kurs. Med “sjømannsskolen” håper jeg å bringe videre de uskrevne reglene samt praktisk sjømannskap som forhåpentlig vil gjøre livet ombord så enkelt og hyggelig som mulig for dere.

Skipperansvaret

Skipperens ansvar er klart definert i sjøfartslovgivningen og er en nødvendighet i alle båter. Dette ser det ut til at selv den mest uerfarne skipper er klar over - på godt og vondt. Har du noen gang opplevet hvordan et båtkjøp kan forandre en person. Fra den ene dagen å være en alminnelig grei landkrabbe. Etter båtkjøpet er vedkommende forandret til den suverene skipper, herre over alt og alle.
Personen er ikke bare blitt båteier, men også en “autoritet”. Han er på et blunk blitt herre over hvordan båten skal brukes hvor og når, noe som gjør skipperens oppførsel helt avgjørende for livet og atmosfæren ombord.
Vær klar over at det å eie en båt kan være en av de største utfordringene du noen gang kommer til å stå overfor. Det er viktig at du lærer deg mest mulig om båten og hvordan den oppfører seg, praktisk sjømannskap og de regler som gjelder for sjøen. Aller viktigst er båtens og mannskapets sikkerhet. En myriade av brikker skal falle på sin riktige plass før du er sjøklar.

Balansegangen

En avgjørende faktor for å bli en god skipper/reder, er å finne den delikate balansegangen mellom det å være en klok ansvarshavende og “en hyggelig diktator”. Du skal ikke ha ligget mange timene i en havn før du møter tyrannen i full utfoldelse. Han (ofte er det dessverre en han), en selvbestaltet Gudsfigur som ofte bare mangler den nihalede katten for å gjøre Bountykaptein Bligh rangen stridig. Figuren har du sett utmalt både i litteratur og på film. Vi tenker på kapteinfiguren som til alle døgnets tider kan sees vandrende fram og tilbake på brua eller dekket med halvt gjenlukkede øyne, klar til å kaste seg over den nærmeste undersått som gjør den minste feil.

Skipperen har skylden

Ha alltid en ting for øyet: Det er skipperen som har ansvaret for alt som går galt. For å illustrere dette, skal vi se på noen situasjoner der du som “skipper” avslører “skutas” kvalifikasjoner. Å legge en motorbåt til kai kan fort bli en verre operasjon enn å manøvrere “S/S NORWAY” hvis skipperen ikke har full kontroll. I pressede situasjoner er det at “kaptein Bligh-utgaven” kaster seg over den nærmeste og mest forsvarsløse av mannskapet - dessverre er det ofte kona.
De fleste av oss har vel hevet stemmen mer enn nødvendig, og forhåpentligvis følt oss flaue etterpå. Psykologer vil utvilsomt karakterisere slike tordenutbrudd som et resultat av usikkerhet i en presset situasjon, noe som vanskelig kan benektes når man tenker tilbake på egne utbrudd.
Hvis det utskjelte mannskapet senere bringer temaet på bane, skal du høre ekstra godt etter. Du kan lære mye av å vite hvordan mannskapet oppfatter forskjellige situasjoner. Uvitenhet og usikkerhet kan rive vekk alle sjanser for harmoni ombord. Reder- og skipperansvaret betyr ikke at du skal ha ubegrenset fullmakt til å herske over livet og aktivitetene til resten av familien, eller andre du måtte ha med. For å ha det fredelig på det lille arealet en fritidsbåt gir, krever dette samarbeide og forståelse, og at alle får si sin mening.

"Verstingene"

Som sagt treffer du dem over alt. Den verste episoden jeg har opplevet er langt fra den mest dramatiske. Et godt voksent par kom inn i den samme uthavnen vi lå i. Båten, en 30-foter der det var langt fra dekket og ned til et glatt svaberg, gikk sakte mot fjellnabben. Jeg rakk bort for å ta imot tampen før kona skulle til å gjøre "dødsspranget". Da hun tar ned i luka for å gi meg tampen, kom det til syne en uløselig tauklyse i en klump som en fotball. Kona sendte en oppgitt mine mot en grinete gubbe og sa henvendt til undertegnede: - Ja, ja; han har vel en mening med dette også….. Resten av helgen satt de to i hver sin ende av båten med henholdsvis strikketøy og en bok. Hørte vi harmoni på sjøen????.

Tidligere artikler i serien Sjømannsskolen:
“Hva slags båt 1” (november 1997)
“Hva slags båt 2” (desember 1997)