Knut Frostad: Whitbread-racet

Knut Frostad:

Whitbread-racet

Drømmen om en jordomseiling har fengslet mange av oss. En drøm som for opptil flere nok gjerne har vært koblet med fantasier om å ligge på en myk sandstrand og se på en innbydende huladame - eller kanskje sogar omvendt?
I Whitbread-skipper Knut Frostads bok om jordomseilingen med Innovation Kværner møter vi allerede i åpningskapitlet en motsatt virkelighet. Skildringen av ett enkelt døgn - 15. november 1997 - med den 65 fots båten som først raser gjennom natten i Sydishavet med 20 knops fart, for så å kollidere med en vørdslaus hval, hvorpå seks seil sklir overbord, mens rekkestøttene knekker som fyrstikker i mannskapets desperate slit for å redde den dyvåte duken, bringer umiddelbart også leseren med i dette racet - som en 13. mann ombord. Og man fatter umiddelbart hvorfor Whitbread Round The World også omtales som “Seilsportens Mount Everest”.
Selvfølgelig handler en vesentlig del av boken om slit og forsakelser, om gleder og skuffelser i dette racet . Og om de mange uhell. Som når unge Alastair Pratt forsvinner i bølgene på tredje etappe underveis fra Fremantle til Sydney og dermed forsinker båten med minst et kvarter, mens Innovation Kværner havner på femte plass, mindre enn ti minutter bak vinneren i mål. Som de fleste husker, ledet den norske båten etter to etapper. Det ville vært fristende for forfatteren å formulere seg en smule hypotetisk på bakgrunn av en slik episode, Knut Frostad skal ha ros for at han avstår fra slike fristelser. Vel vitende om at konkurrentene hadde sine problemer de også.
Boken, med undertitel “Ansvarlig for det uansvarlige”, byr på langt mer enn skildringer av tilværelsen ombord under en slikt race. Leseren får et godt innblikk i hvordan finansieringen av et prosjekt som dette fant sted, med et budsjett på ca. 70 millioner kroner - en bekreftelse på det gamle svenske ordtaket om “att driva havseglas är det dyraste settet att ha det jäkligt på!” Frostad klargjør videre etter hvilke kriterier mannskapet ble plukket ut fra seks nasjoner, hvordan treningen foregikk og i et dramatisk kapitel får vi også en kort historikk om tidligere race. Interessant er det også å lese om hvilke tanker han selv gjør om egen deltagelse - hvorfor han velger en livsstil som denne. Når han i utgangspunktet ble tiltrukket av sjøen, var det fordi han som barn var så plaget av høysnue at båtferie sto som eneste redning - etterhvert skulle han komme til å vurdere Whitbread som den mest komplette utfordring han kan tenke seg her i livet.
Knut Frostads bok er samtidig et feiende flott fotoalbum, det hele elegant formgitt av Nissen-Lie Consult, med illustrasjoner av Axel Nissen-Lie. Georg Parmann skal ha ros for den redaksjonelle tilretteleggingen.

Knut Frostad: Whitbread Round The World Race - ansvarlig for det uansvarlige
Grøndahl og Dreyers Forlag 1998 - 208 sider.

Anmeldt av Stein Kagge.