Maling av trebåt

Del 1.

Maling av trebåter

Å male trebåter i byggeperioden er ikke vanlig, men burde nok vært det. Maling tidlig i prosessen forhindrer nedbryting, krymping og svelling. Riktig malingtype virker som både primer, impregnering, isolasjon og beskytter treplugger.

AV TACO RISON

Trebåter er ikke billig. De koster mye å bygge, reparere og vedlikeholde. Men de trenger ikke være så dyre som de er. Det negative ryktet som trebåten har fått i dag, og som har bidratt i at markedet stadig blir mindre, skyldes delvis høye kostnader til vedlikehold, reparasjon og restaurering av båter som egentlig var tenkt å skulle leve i ca 15 år. I mellomtiden har andre båter overlevd et halvt århundre eller mer. For at eksisterende trebåter skal overleve, og at nye trebåter skal være et bra alternativ, må konstruksjonen, valget av materialer, vedlikehold og reparasjonsteknikken være siktet mot et langt liv. Trebåten skal være enkel å vedlikeholde og lett å reparere. Nybygg og restaurering skal gjøres med det mål, at båten skal ha en levetid på minst 50 år.

Å male under bygging

Mens jeg holdt på å demontere gamle trebåter for reparasjon eller restaurering, tenkte jeg ofte på hvor mye bedre disse båter hadde bestått tidens tann hvis mer andakt var blitt lagt i maling under
selve konstruksjonsprosessen og under de forskjellige reparasjoner. Men historisk sett er det ikke så rart at å male ikke ble betraktet som en del av trebåtkonstruksjon og - bygging.
Båtbygging er (om man betrakter det positivt eller negativt) en bransje som blir forbundet med tradisjoner, og i gamle dager var båtbygging og båtmaling (inkludert vedlikehold) to forskjellige fagområder. En håndverker som jobbet med trematerialer, grep nok ikke så lett etter malekosten, fordi maleryrket krevde mindre utdannelse og kompetanse og ble demed sett litt ned på av en ekte trebåtbygger. Resultatet av dette klasseforholdet var at det meste av båtens konstuksjon, og nesten alle nøye tilpassete deler ble sammenføyd i tørr tilstand. Det vil si uten påføring av et beskyttende lag på bart
treverk. Dette forholdet eksisterer fortsatt ved mange båtbyggerier og verksteder. Kvaliteten av en stor
del av båtbygging, restaurering og reparasjon lider fortsatt på grunn av dette. å male mens du tilpasser og samøyer kan føre til søl og griseri, men jeg er overbevist om at kvalitetsforskjellen på det ferdige produktet er stor. I dag burde man ikke ha råd til å la vær å bli litt tilgriset.

Forhindre nedbryting

For tre er den viktigste aldringsprosessen biologisk nedbrytning. Mest kjent er råte, som for å trives trenger et høyt innhold av ferskvann, (men lavere enn utmettingsnivå), en passende høy temperatur og oksygen. Maling er en effektiv måte å forhindre at oksygen og vann trenger inn i treverkets overflate. En annen og mye langsommere form for nedbryting er kjemisk hydrolyseoppløsingen av treverkets cellulose komponenter i vann.
Dette skjer oftest i spanter og ribber, rundt omkring endeved av bunnstokker, i knær ved akterstevn, i senkekjølskasser, i områdene rundt propellhylsen, og andre steder hvor bart treverk er
i vann hele tiden når båten ligger utpå. Et lag maling gir en enkel og meget preventivt beskyttelse mot en slik nedbrytning i mange år, særlig hvis malinglaget blir vedlikeholdt.
Maling av sammenføyninger før delene settes sammen, gjør at råtens "dominoeffekt" blir mindre truende. Når ferskvann trenger inn i en tredetalj og fuktigheten blir stor nok til at råte kan oppstå, sprer råten seg ofte til nærliggende tredetaljer. For å motarbeide dette, burde man ved alle samføyninger malespå begge overflatene, overalt hvor tre hviler mot tre.

Krymping og svelling

En annen effekt av forelding og nedbryting av trebåter og andre trekonstrusjoner, er hurtig krymping og svelling. Krymping og svelling skjer på grunn av forandringer i fuktighetsinnholdet i treverket. Dette problemet er mer aktuelt for skrog under vannlinjen på båter som tas opp om vinteren enn for båter som ligger i sjøen året rundt. Men alle trebåter, uansett omstandigheter, blir utsatt for kort- eller langtids fuktighetsforandringer i komponentene.
I noen trebåter er en viss krymping og svelling ikke til å unngå. All fukt utover trefiberens metningspunkt skaper ganske betydelige formforandringer på tvers av fiberrettningen i bordene som
da blir fri til å deformere. Eller det skaper spenninger på tvers i bord som er hindret i deformering. I grunnen er alle komponenter som trebåten er laget av minst delvis hindret i svelling eller vridning. Disse
spenningene kan skade treverket direkte med sprekker, eller de kan forårsake svikt på grunn av knusing av treverk under hodene av festemidlene. Det siste tillater noe deformasjon som igjen kan svekke konstrusjonen. Det er årsaken til at nater åpner seg, osv.
I mange tilfeller kan skaden minimaliseres, til og med elimineres hvis man kan forsinke forandringene i treverkets fuktighetsinnhold. å bruke maling er en meget effektivt måte å utsette prosessen på.

Hvorfor sprekker veden?

Et bredt bord slår eller vrir seg av to årsaker når fuktigheten forandres. Først, når det er såkalt gjennomskur og det finns stor krumming i årringene, forårsaker differansen i størrelsen mellom svelling/krymping i radial rettning (på tvers av årringer) vridning, og i tangential retning (parallelt med årringer) slår bordet seg også. (se figur 1). Omfanget av svelling i tangential retning er for de fleste treslag dobbelt så stor som for radial retning. Og i lengderetning av fibrene kun en brøkdel. Fra tørr ved til fibermetningspunktet er tallene for norsk furu: R 4%, T 8%, L <
1%, og for norsk ek R
All skade forårsaket av slik deformasjon eller spenning i denne prosessen skjer uansett hastigheten på forandringen av fuktinnholdet. Problemet kan reduseres ved bruk av treslag som har liten krymp/svelling (mahogni) eller nesten lik tangential og radial krymp/svell (teak, lerk) fra kvartskåren tre (vertikale årrringer) og valg av bord med nesten ingen krumming i årringene dvs. bord fra store trær. At en treslag som ek fortsatt brukes mye i norsk trebåtbygging, har mer med tradisjon å gjøre enn kunskap.
Dessverre hjelper ikke maling stort mot slike deformasjoner eller spenninger når bordet blir forhindret in deformering av konstruksjoner rund dette.
Men det finnes en annen grunn til at bord slår seg. Når en side blir våt og sveller mens den andre side forblir tørr, slår bordet seg, og hvis så ikke tillates, bygger det seg opp indre spenninger.
opp. Deformasjonen og spenninger i denne tilstand gir det samme resultatet som i det forrige tilfelle, unntatt at her gjelder det at når fuktighetsinnholdet jevner seg ut, skal bordet rette seg igjen. Dette kan skape flere problemer. Igjen, forhindring i deformering eliminerer ikke problemet; det bare forandrer det.(Se figur 2)
Et lignende problem oppstår når overflaten av et bord sveller hurtig på grunn av fuktighets forandringer i luften, men innsiden av bordet forblir tørt, eller når overflaten av et vått bord tørker hurtig mens innsiden sveller opp. I det første tilfellet kan fibrene knuses permanent, siden de blir forhindret i å svelle av den tørre innsiden som ikke sveller. Når bordet får en fukt som er lik tvers igjennom, sprekker overflaten (svikt i strekk på tvers av veden). I det siste tilfellet, blir fibrene forhindret i å krympe
fritt av det fortsatt oppsvellede trevirket på innsiden av bordet, og igjen oppstår sprekker på bordets overflate. (figur 3)
Enda et problem oppstår i område ved endene av planker og bord. Her kan fuktighet lett bevege seg i lengderettning gjennom de åpne porene (åpne celler) av endeved mye raskere enn når det først
må spre seg på tvers av cellevegger. Treverk i områder rundt endeved reagerer mye hurtigere (gjennom svelling og krymping) til fuktighets forandringer enn resten av bordet og dette resulterer i sprekker
som ofte er strukturell skade. (figur 4)

Maling hjelper

I alle ovenfor nevnte tilfeller hvor forskjellen av fuktighetsinnhold i tykkelse eller lengderetning skaper problemer, kan et jevnt lag maling påført hele bordet, gjøre underverker. Da får fuktigheten spre seg saktere gjennom malingen enn gjennom selve treverket. Fukten i bordet forandres da langsomt
og jevnt i bredde, tykkelse og lengderettning. Deformasjon eller spenninger forårsaket av ulik dimensjonal forandring elimineres.
Det beste tidspunkt å male er når en trebit er nyskåret og høvlet, eller når en samføyning er nyskåret og tilpasset. Som de fleste limtyper, fester maling seg best til "ferske" overflater. Det har absolutt noe for seg å male mens man bygger. Maling som påføres senere, på overflater som kan være forvitret, saltaktig, gjennomtrukket med olje eller forurenset på annen måte (fett, smuss og liknende), har ikke den samme lange levetid og beskyttende virkning.

Hvor skal det males?

Treverk er skapt til å transportere fukt i lengderetning, i retning av fibrene, parallelt med cellene. Endeved er et svakt ledd, fordi fukt beveger seg hurtigst inn og ut av treverk gjennom endeved. Endeved er stedet hvor maling kan gjøre aller mest nytte og hvor manglende maling kan gjøre størst skade. Topp og bunn av spanter, endene av dekksbjelker, endeved av bunnstokker og lasker er spesiellt utsatt for dekkslekkasje eller ferskvann som kan finne veien inn. Disse stedene er viktige å male.
Dessverre får de normalt ingen maling i det hele tatt under konstruksjonen. Disse stedene er også umulig å komme til når båten er ferdig bygget. Det er også viktig å male endeved av de delene som går gjennom dekket og skaper åpning for fukt inn i båten.
Pullerter, hjørnestolper av overbygg, forhalklamper og rekkestøtter bør være forseglet på alle overflater før de festes på plass, og toppen blir tildekket av for eksempel rekka. På samme måte
som med de deler som stikker gjennom dekket, skal også innsiden av hullene som skjæres i dekket males. Hull til master, ventilasjonskanaler, ankerkjettingspiper er også svake ledd hvor endeveden er utsatt for dekkslekkasje. Vannrette eller nesten plane overflater er også utsatte steder som trenger maling. Oversiden av bjelkevegger, bunnstokker, knær, lasker osv. er alt sammen steder hvor det kan legge seg vann som trenger inn i treverk hvis ikke det finns en sperre. Råte i mange dekksbjelker kunne vært forhindret hvis oversiden av bjelken hadde vært beskyttet av et lag maling før dekket ble lagt.
En lekkasje som bare er en plage over en malt dekksbjelke, blir et alvorlig problem når det skjer på toppen av en bjelke umalt ek. De små brekkantene på undersiden av dekksplankene er ikke bare til pynt, de er ment til vannavløp. Når vann lekker gjennom natene, skal det renne langs den spalten som er formet av de brukne kantene, før det legger seg på toppen av, blir suget opp og
skaper råte i dekksbjelken. Hvis toppen av bjelken er malt, har lekkasjen en sjanse til å tørke opp før bjelken blir gjennomtrukket. (figur 5)
Hvis mulig, bør alt sammenføyd treverk i en båt, om det er endeved eller ikke, være malt. Dette inkluderer også utsiden av spantene der de ligger mot hudplanker. Jo visst er det mulig å dampbøye malte spanter og ribber. Dampkisten produserer varme til å bøye og fukt er allerede inne i spantet. Bunnstokker mot spant er også viktig å male. En hver bit av dauved og kjøl bør også være malt før de blir satt sammen, dette inkluderer overflater av sammenføyninger i skråskjøten av kjøl og stevner. De eneste stedene som skal holdes umalt er kanter av hudbord og dekksnater, som er driv åpninger og må bære drivgarn - en malt overflate blir for glatt for å holde garnet på plass. Endeved
av bord og planker skal derimot males.