På kaikanten

Logget av

-Du, sa rederinnen, hva betyr dette? Hun satt på akterdekket med all sin oppmerksomhet rettet mot loggboka. Nå rettet hun pekefingeren mot tre bokstaver notert ned en gang i begynnelsen av april.

-Hva da? spurte jeg.

-Her står det, sa hun, “se opp for TID”.

Er det så vanskelig da - det betyr selvfølgelig “se opp for Tollere, Is og Drivved”. I den rekkefølgen, men alle tre kan selvfølgelig spolere en fin dag. Vi kom tross alt fra Sverige, ikke sant, og mye rart rekte rundt i fjorden her i vårløsninga.

-Skjønner ikke helt dette heller, jeg, fortsatte rederinnen nå. Her står det bare “Het kveld med Miele.” Vi kjenner da ingen som heter Miele, og det er jo ikke så ofte vi har en het kveld at jeg ikke ville husket det.

-Nå, nå - det der kan fort misforstås, sa jeg. - Men loggnoteringen sier det akkurat som det var. Vi satt på brygga her, avrundet oppholdet i vinterhavna, og hygget oss med båtnaboer. Det var kaldt, men vi holdt oss varme takket være peisen til naboen.

-Miele?

-Tja, det kan ha vært en Bosch selvfølgelig, men peisen var jo rett og slett trommelen fra den gamle vaskemaskinen hans. Genialt. Sabla kjekt å ha. Vi som ikke er så mye hjemme kunne kanskje ta trommelen fra......

-Ikke prøv deg!

Det ble stille på akterdekket igjen. Egentlig snodig det der med logg, tenkte jeg. Mye av poenget med båtlivet er jo å logge av - fra hverdagslivet, jobben, stress og mas. Og når vi først har logget av noterer vi ned alt vi gjør, som om det en dag skulle dokumenteres for Vår Herre. Som om Han har vist interesse for båtlivet etter at Noah satte skuta på land en gang i Det gamle testamentet!

Noah hadde nok ikke båtførerbevis, sa jeg til rederinnen.

-Hun så rart på meg. - Noah? Snakker vi forkortelse igjen nå?

-Nei, Noah er vel ingen forkortelse, vel. Du husker vel han som samlet to av hver av alt liv på jorden og bega seg ut i syndefloden? Han måtte bygge et stort skip, men vet du hva han egentlig var? spurte jeg rederinnen.

- Jo, han var vinprodusent og hadde det egentlig ganske ok til maset begynte. Det er en linje som sitter spikret i hukommelsen fra vi hadde bibelhistorie på skolen: “Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde seg naken i sitt telt”.

Ny stillhet mens vi funderte over loggboka og historien om Noah.

-Du, sa jeg.......

-Jatakk, et lite glass rød, svarte hun.

MorMajor

Min største tabbe

Fra tidenes morgen, det vil si oktober 1985, bidro skuespiller, båtmann og nå avdøde Sverre Holm med en av tidendes største seriesuksesser i Båtmagasinet; ”Min største tabbe”. I hver utgave, trofast i seks år påkalte spalten hans smil og latter – og mye gjenkjennelse for alle på sjøen. Knapt en kjendis med båt slapp unna spalten. I anledning vårt 25 års jubileum gjengir vi fremover noen kortversjoner

av ”Min største tabbe”.

Tabber med og uten Valium

Din første ordentlige båt, hvem var det? Spurte Båtmagasinets faste skribent gjennom mange år, Sverre Holm, sin kollega og venn Rolf Wesenlund.

- Blücher II. Det var en mindre Saga-type. Av båtnavnet forstår du kanskje at jeg bodde i Drøbak den gangen.

- Men siden ble det motorseileren ”Valium”?

- Den virket faktisk sånn på meg, beroligende.

- Burde kanskje vært anbefalt av et par hundre norske leger?

- Så avgjort.

- Tabber på sjøen har naturligvis ikke du begått?

- Fordi jeg har gjort så mange på land, mener du? Å jo da, det har ikke vært til å unngå. Det er vel heller vanskelig å vite hvor man skal begynne. Den aller første skjedde i Vrengensundet. Her var godt oppmerket og jeg opptrådte så suverent i sjømannskap at det nærmeste var en prestasjon i seg selv å grunnstøte der. Ble liggende som en Noahs Ark på toppen av et skjær. ”High and dry”, kalles det visst. Vakte stor oppsikt, naturligvis. Fullt opp av båter som sirklet rundt mens de beglodde oss som sjeldne rariteter.

- Bra du ikke var noen Fleksnes den gang?

- I slike øyeblikk er det godt å være anonym, ja. For det var avgjort pinlig. Det er det også om man agerer som kjentmann overfor andre og går på grunn. I den anledning vil jeg også rette en advarende pekefinger mot det å følge blindt i kjølvannet til kjentfolk. Hvilket jeg gjorde til Gamle Hellesund. Sto der bare trygt og bredbeint bak rattet og nøt den uforpliktende seilas uten sjøfart gjennom uryddig skjærgård. Uten forvarsel dundret jeg plutselig på en diger stein i undervannsstilling. Samtlige om bord tok den ufrivillige turen frem i forpiggen, der vi ble liggende buntet sammen til det verste sjokket hadde lagt seg. Det er slike opplevelser som undergraver selvtilliten.

- Det er også i slike øyeblikk man fornemmer hva oppriktig kameratskap er for noe. Tør jeg så til slutt minne deg om en viss tildragelse i Sandefjord havn?

- Uff, uff! Den er slem. En svært pinlig historie. Og som dessverre inntrådte etter at min anonymitet var en saga blott. Aldri har jeg følt meg mer som lagerleder Fleksnes enn akkurat da. Bodde til og med i Sandefjord den gang. Var inne og bunkret med ”Valium” ved brygga midt i sentrum. Dro fra land og grunnstøtte bare fem meter utpå. Sto hjelpeløs fast. Med brygga full av skuelystne tilskuere. Som kanskje trodde vi var i ferd med filminnspilling av ”Deilig er fjorden II”. Og som om ikke dette var nok, ble jeg trukket av grunnen ved hjelp av en tilkalt servicebil fra Falken. Jeg måtte hive line i land. Takk og pris for at jeg i hvert fall hadde en bakgrunn i speiderbevegelsen.

- En hendelse som altså ikke lot seg bortforklare?

- Svarere tvert i mot. Den pinlige episoden bredte seg som ild i tørt gress. Først gjennom bilradioen på grunn av oppkallingen av Falken redningstjeneste. Deretter tror jeg til og med lokalradioen kringkastet tabben over hele fylket.

- Og nå også på prent?

- Det var faktisk bare det som manglet.

(Utdrag fra Båtmagasinet nr 9/1987.

Bildet:

”VALIUM”: Rolf Wesenlund var beroliget om bord i båten sin ”Valium”, selv om det ble noe tabber der også.(Arkivfoto: Tore Sannum).

Nytt ansikt i Båtmagasinet

Farsundsgutten Lars Kristian Larsen er Båtmagasinets nye ungdommelige alibi. Lars Kristian skal ta seg av oppdateringen av vårt nettsted www.batmagasinet.no og ellers bidra der det trengs. I tillegg til å være bil- og båtinteressert har Larsen stor interesse for fisking og fuglekikking. Man skal derfor ikke se bort fra at det blir mer av både fugl og fisk i Båtmagasinet fremover. 27-åringen har jobbet som nyhetsjournalist i mediehuset Fædrelandsvennen i tre og et halvt år etter endt journalistutdannelse. I sørlandsavisen har Larsen jobbet mye med videoproduksjon. Det skal han få lov til å gjøre også i Båtmagasinet. På nettet skal vi tilstrebe å ha videoer av båtene vi har testet i bladet. Akkurat nå kan du se levende bilder av Forbina 36 CC, Marex Gambler, Greenline 33 og KIMACH 450 Speed på www.batmagasinet.no.

Vakkert illustrert

”Livet i fjæra” er skrevet av Stein Mortensen. Fotografiene har Erling Svensen stått for. Og sistnevnte har gjort en formidabel jobb med kameraet. Boka er full av flotte fargebilder. Her får du virkelig sett det mangfoldige livet i fjæra - i detaljer. Mange av bildene er rene kunstverk. ”Livet i fjæra inneholder gode artsbeskrivelser, noe som gjør den egnet som oppslagsverk på hytta eller i båten. I tillegg får du blant annet en innføring i hva du kan og ikke kan spise av det du finner i fjæra. Boka er utgitt på Kom forlag. www.komforlag.no

Viser vei

Nå har det kommet enda en bok som viser deg riktig kurs mot båtførerprøven.

Boka ”Førerprøven - for båtfolk” er skrevet av Jon Winge og er lagt opp etter Sjøfartsdirektoratets fagplan. Det vil si at du får en innføring i sjømannskap, kart og navigasjon, samt lover og regler. Med andre ord, alt du trenger for å klare båtførerprøven. I tillegg til pensumlitteraturen får du egne kapittel om førstehjelp og båtstrøm. Viktige temaer, i følge forfatteren. Boka er rik på illustrasjoner og har en enkel og pedagogisk oppbygging. www.pegasus-forlag.no