Kysten rundt - juli 2005

Veikinger på tokt

Hvert år i juni legger veikingene ut på konvoi i skjærgården utenfor Florø i Sogn og Fjordane. Før de kaster loss, svelger de nedpå en sjøsjuketablett.
Ja, du leste riktig: Veikingene. De som skjelver når de får bølger under baugen. Du kjenner dem igjen på parasollen på dekk. Årets konvoi går fra Florø til Rognaldsvåg og Askrova 24.-26. juni.
Vi skrur klokka tilbake til fredag 25. juni 2004: Vinden rusker godt, og veikingene er bleike om nebbet. De har nettopp lagt ut fra Florø. Målet er Stavang, noen nautiske mil sørøst.
Det går ikke spesielt fort. Vidar Nupen danner fortropp med gavlbåtenBaltanskjer. ”Toff, toff, toff” lyder det fra motoren. Vi går gjennom S-en, et synålstrangt sund som ender i Blindebukta. I dårlig vær har mange båtførere valgt feil kurs gjennom S-en og kjørt seg på land i Ausa. Derav navnet.
Veikingkonvoien unnfanget for ni år siden. Samme året skulle det gå en båtkonvoi til Island, Shetland og Færøyene, under det barske navnet Vikingkonvoien. Vidar Nupen og Dag Bjerk satt og harselerte med navnevalget. Plutselig lå den på bordet: Ideen om å arrangere en konvoi for veikinger; de som liker seg best i skjærgården, og gynger like mye av det som skvalper innabords som utabords. Og dem er det mange av. I toppåret 2001 deltok 220 båter.
Lørdag våkner Kari Klocke med et smil og konstaterer at her er det litt av hvert å gjøre for en som jobber i helsevesenet: Kvelden før var det kaidans i Stavang. I nabobåten ligger Sander og snorker, stadig rødere i kinnene under den stekende solen. Kari klatrer over ripa og smører ansiktet hans med solkrem. Kari "Florence Nightingale" ser seg omkring og nikker fornøyd. Så setter hun seg til å spise frokost sammen med søsteren Annika Klocke.
– I dag er stemningen annerledes. Folk er slitne, men veldig, veldig fornøyde. Det beste med Veikingkonvoien er disse morgenstundene med stekt bacon og gitarspill, sier de. Ut på søndagen annonserer Alv at han er trøtt.
– Det er best å komme seg herifra, sier han og forsøker å bakke Trygven ut mellom båtene. Han klarer akkurat ikke å snike baugen forbi. Sakte glir Trygven tilbake til utgangspunktet, som om han slettes ikke var borte dette lille øyeblikket.
– Jeg kommer meg visst ikke herifra, sier han og slår ut med hendene. Sånn er det bare med Veikingkonvoien. Mer om den på www.veikingkonvoien.com
Tekst: Heidi Hansen

Reparerte etter ”Inga”

Kystverket har hatt en solid jobb med å ordne opp etter storstormen ”Inga” sine herjinger langs kysten i vinter. Både lykter og seilingsmerker ble ødelagt. Heldigvis har godt vær i lange perioder i vår gjort at reparasjonsarbeidet har gått uten større problemer.
På bildet hviler Oljevern 1 i solnedgangen utenfor Brandasund i Hordaland, der mannskapet hadde noen dagers arbeid med å sette istand Janagelholmen lykt.
Tekst: Steinar Hystad

Bedre bunkers

- Velkommen til et bedre bunkersanlegg, ønsker Per Egil Urstad i Fuglevik Båtservice. Båtfolk i ytre Oslofjord kan nå fylle både diesel og bensin fra kortautomater hele døgnet. Fuglevik Båtforening som eier havna har bygd en ny og større kai. Her er det både kai- og tankplass til selv de største lystbåtene i fjorden.

Motorkurs for snekkeeiere

Med skarp vårsol ute har ni engasjerte snekkeeiere funnet seg plass inne foran kateteret i et svalt klasserom i Redningsselskapet sine sjøbuer på Lysaker. Ved tavlen står tidligere maskinsjef Sverre Basberg, som har trommet sammen til kanskje landets første snekkemotorkurs.
- Kunnskapen om vedlikehold av gamle snekkemaskiner er i ferd med å gå i glemmeboken. Motorkunnskapen som tidligere ble overlevert fra far til sønn er i ferd med å forsvinne, sier Basberg.
- Det er derfor gledelig at en rekke entusiaster har etterspurt kunnskaper om snekkemotorvedlikehold, forklarer Basberg om utgangspunket for kurset tiltenkt snekkeeiere med ønsker om større vedlikeholdskunnskaper. Han mener fine sommerkvelder først og fremst skal nyttes å bruke snekka, ikke å mekke på maskinen i den.
Kursdeltakerne ga da også utrykk for at de kjente seg bedre i stand til å håndtere disse gamle traverne etter at praksisdelen av kurset var avsluttet. Litt av lærdommen fra kurset går ut på at snekkemotorer belønner rimelig vedlikehold med trofast gange år etter år, men at de ikke tåler så mye slurv. FM, Sleipner og Marna har til sammen laget over 70.000 maskiner. Basberg regner med at halvparten er fortsatt er i mer eller mindre brukbar stand i dag.