Kysten Rundt

Med barnevogn om bord

Da varmen satte inn for fullt i juli, skulle hele nasjonen på sjøen, naturlig nok. Også de aller minste og hjelpeløse. Her trygt på bestemors fang sitter junior og venter tålmodig på at barnevognen kommer med slik at skuta kan gå. Det ble ganske mye styr for å få denne firhjulingen om bord i en ganske liten snekke med mange om bord. Men det gikk til slutt og de kunne komme seg utpå for å få en svalende tur og et deilig bad. Vi regner med at vestene – også til den lille – var på plass. Den er viktigere enn vognen når man er til sjøs!

Båtferie for første gang

Det var litt nerver, mye styr og bestemor og bikkja fulgte med da familien Norderhaug fra Nesodden skulle ut på sin aller første båtferie primo juli. Far og mor og tre barn var helt klare for en ukes cruising nedover mot Koster. -Vi har gått på båtkurs og i første omgang har vi leid en Scand Baltic hos Oslo Båtutleie. Vi gleder oss og er samtidig veldig spente på hvordan dette vil gå, innrømmet Lars Norderhaug.

Drage som draaaaar

Kitesurfing er det hotteste på brettfronten om dagen. Man kan si det er en mellomting mellom brettseiling og fallskjermhopping. Man bruker et brett og et fallskjermlignende seil og med god bør får man en tøff seilas mellom himmel og hav. Det er brettsportens Robbie Naish fra Hawaii som har hatt ideen. Den anbefales ikke for turtrimmere, men passer derimot for folk som vil ha seg en skikkelig treningsøkt. For dette styrker armer og bein og resten av skrotten optimalt.

En vakker bit

Av og til er virkeligheten like vakker som en drøm. Som oftest må vi ta til takke med en bit av den – og kanskje ikke dét engang.
Denne biten fant vi i Årøysund ved Tønsberg.

Kanalfart på Bømlo

Midt på Bømlo finner vi kanalene som kan by på en tre kilometer lang sjøreise gjennom land. Kulleseidkanalen og Røyksundkanalen er opprinnelig konstruert for å skaffe yrkesfiskerne rask og trygg tilgang til de rike fiskeforekomstene vest i havet. I dag er de populære ferdselsårer for lystbåtfolket. Røyksundkanalen er et naturskapt tynt skille mellom Moster og resten av Bømlo-øyen. Leden er mudret og sprengt ut flere ganger, og tillater i dag trafikk av båter som på lavvann stikker inntil halvannen meter dypt. Begge kanalene ble bygget på 1850-tallet. Pensjonert fisker, lokalhistoriker og forfatter Birger Røyksund er nabo til Røyksundkanalen og har utsikt til strømmen av småbåter som passerer om sommeren. Han husker godt dugnadsarbeid for å mudre opp og vedlikeholde kanalen. Den gang var det en lav vippebro over kanalen, og butikk i Røyksund. Ungene fikk betaling når de måtte ut for å dra båter av grunnen. - Før var det bare fiskebåter som brukte kanalen, nå er det nesten bare fritidsbåter, forteller Røyksund.

Kveldsro

Båtmagasinet har hatt en variert sommer på sjøen. Vi har snirklet oss frem i tåke og flere ganger hastet rundt Rakkebåene i en rask RIB for å nå en avtale i tide. Dette paret, som vi møtte ved Lyngør, minnet oss om betydningen av å ta det med ro – i videste forstand.

Mor og barn i båt

Hvem var det som sa at båten ikke brukes hvis ikke far er med og tar seg av det meste? Dette feminine trekløveret traff vi i Valle ved Tønsberg etter en lang og solrik dag på sjøen.

Nillo-butikken

I Brandasund på Bømlo finner vi Skjeret landhandel, kanskje mest kjent som «Nillo-butikken». Nillo på Skjeret ble gjennom årene viden kjent for sin spesielle butikk, et sted alle besøkende bare måtte innom - ikke minst for å hilse på Nillo selv. I 70 år stod den lille damen bak disken, nesten alltid iført sin «Mobil» lue. Nå er Nillo borte, men sønnen Bjarne Waage og hans sønn, Torbjørn, driver butikken videre - eller rettere sagt butikkene. For selv om «gamlebutikken» fortsatt står der, er det i tillegg bygget opp en ny butikk. Likevel står den gamle fortsatt åpen. Alle som besøker Skjeret må innom her for å se seg om, og kanskje finne noe de har brukt for. Og fortsatt er det slik at vi ser for oss Nillo bak disken, selv om han heller ikke er så verst han som er der nå. Har finner vi de utroligste ting: fiskeredskap, kjøkkenutstyr, sinkbøtter, parafinlamper, primuser og alle former for isenkram. Det meste er som det var for 50 år siden. Det som det ikke er blitt plass til i hyllene henger fra kroker i taket, eller hvor det ellers måtte være en ledig plass. Til og med et stativ med gamle ukeblader finner vi her. Hva med «Skip O’Hoi» fra 1. mars 1945 til en pris av 40 øre, «Helsebladet» fra september 1942, eller kanskje «Allers» fra 18. mars 1959 til 75 øre? Butikken er som et levende museum. Her kan folk ta seg god tid, finne det de trenger og så betale i «nybutikken». Denne form for selvbetjening er ikke noe problem. - Det er ærlige folk som kommer til Brandasund, forteller Bjarne. Men ukebladene selger han ikke!

Politiet i Bergen med ny båt

I disse dager stiller politiet i Bergen med splitter ny politibåt. ”Kjølen” er den sjette i rekken av bergenske politibåter. Navnet, som også noen av forgjengerne har hatt, har en dobbel bunn. Politiet i Bergen gikk tidligere under navnet ”Kjølen”, og så er jo navnet båtrelatert. Den nye båten er en praktisk Targa. Foruten ”politiutstyr” og det meste av moderne hjelpemidler er båten utstyrt med to spreke 250 hestekrefters motorer – noe som gjør at hun kan holde en toppfart på over 40 knop. ”Kjølen” kan altså raskt komme frem til båtfolk som måtte trenge assistanse, og ”båtkjeltringer” bør absolutt ikke føle seg trygge. Vi snakket med mannskapet om bord på ”Kjølen”, og de kunne melde at de er strålende fornøyd med det nye vidunderet. Men så er de ikke så altfor godt vant heller. Den forrige ”Kjølen” lå store deler av fjoråret fortøyd på grunn av motorproblemer. I år kommer de derimot til å være overalt hvor båtfolk ferdes.
Politiets sjøtjeneste i Hordaland vil denne sesongen fungere som en felles tjeneste mellom Hordaland og Bergen politidistrikter, med primærområde Bergen havn og omliggende strand- og sjøområder. Politibåtens faste mannskap, fire tjenestemenn fra Bergen og to fra Hordaland, gjør båten operativ alle dager i uken. Båtfolk i Bergen og Hordaland kommer nok til å se mye til ”Kjølen” i sommer.

Steilene savner septik

Man forventer at tømmeanlegg for septiktanker snart popper opp både her og der i og med det nye forbudet mot å tømme ekskrementer og lignende innen for 300 meters sonen trådte i kraft 1. juli. Redaksjonen fikk melding om at det på Steilene i Oslofjorden var kommet et slikt anlegg til St. hans og vi dro ut uka etter for å kikke. Men det eneste vi så var en grå boks på den rotete brygga og intet mer. Det var visstnok noen håndverkere som forsinket saken. Kanskje anlegget er kommet på plass i løpet av ferien og at folk får kvittet seg med septiken før de går til hjemmehavnen.

Kjenner du skipsnissen?

Fantasi-Fabrikken har sine populære figurer som er blitt ”småkjendiser”. Som middelaldergutten Brage og den lille traktoren Gråtass. Nå vil fabrikken grave fram skipsnissen som alle har hørt om, men som i hvert fall de yngre blant båtfolket ikke vet så mye om. I juli dro Michel Verheughe fra Tønsberg og sørover for å jakte på historier om skipsnissen som er blitt en mytologisk figur som nok ligger i vår underbevissthet forbundet med mye tro og overtro, men som er i ferd med å bli glemt.
Når Michel er ferdig med å grave i gamle sagn og historier, skulle vi ikke bli forundret i det hele tatt om Skipsnissen dukker opp i Båtmagasinets spalter – sånn utpå vinteren en gang. Da skal vi fortelle hvem han er og hva han står for på godt og vondt.

Skudefestivalen i strålende sol

Sommervakre Skudeneshavn gjennomførte sin åttende festival med glans i begynelsen av juli. Over 500 båter, omtrent som i fjor og mer enn 3 400 besøkende skinte om kapp med solen. Temperaturen smøg seg opp mot 30 grader, nesten utrolig for vanligvis værsure Karmøy.
Skudefestivalen er for båtfolket blitt en begivenhet de vil komme tilbake til år etter år. I byens vennlige gater vrimler det av solglade båtfolk på vei mot vannhull, konserter eller for å smake på Karmøys nye deliktatesse, nemlig strutsesteik.

SOMMEREN 2001

Sommeren kom – og gikk. Med en knallstart for fellesferiefolket i juli da alle hadde det travelt med å komme seg utpå til litt mer varierte værforhold. Summa summarum har mange båtfamilier vært heldige og opplevd sol og varme. De mange evenementer og festivaler langs kysten har hatt meget stort besøk av tilreisende båter og melder om rekorddeltakelse. Vi tar et lite tilbakeblikk….

Son savner bunkers

Son har en stor og velutstyrt gjestehavn og mange båtfamilier fra indre Oslofjord er innom på vei sørover eller på hjemtur fra ferie. For å overnatte, kanskje bare proviantere eller få en matbit på stedets hyggelige uterestaurant. Og de fleste vil gjerne benytte anledningen til å fylle tanken. Men det er stopp på bunkring i denne populære gjestehavnen.
- Far og sønn Johansen drev bunkers av bensin og diesel fram til i fjor sommer, men så var det slutt, sier en oppgitt havneleder Bjørn Wikstrand. - Nå må man til Kambo for å fylle tanken fordi Esso mente at det var for lavt salg. Vi synes det er beklagelig å måtte fortelle alle skuffede fjes som kommer hit med nesten-tomme tanker, sier han.

Større enn Røkke…

Dyrere megayacht har bergenserne aldri sett. ”Le grand bleu” er visstnok verdt over en milliard kroner, nesten tre ganger så mye som prislappen til Bjørn Inge Røkkes nye italienskbygde diva. På avstand ser ”den store blå” ut som en oljetanker med kraner og helikopterdekk, men på nært hold dufter det av mange mange penger. Damen er bl.a. utstyrt med to helikoptere, en voksen seilbåt og en stor motorsjalupp som lettbåter, samt diverse livbåter og motorsykler. Det eneste som mangler på dekkene er en bil.
Herligheten er 108 meter lang og skal være den aller største amerikanskeide private megayachten. Hvem som eier den, er forbundet med mystikk. Eieren av dette flytende palasset skal være paranoid overfor mediefolk. Men ryktene sier at det er en familie som samler på yachter som eier den og at mannskapet består av 22 pluss fire offiserer. Forrige ankringsplass var Monaco og vi tipper at båten er på vei inn i den norske fjordheimen. Skuta er bare ett år gammel og er bygd i Bremen. Det sitter ti tusen fullblodshester om bord og marsjfarten ligger på 15 knop.

Torgdagen i Bergen

Det er én dag i året hvor det ikke er tillatt med plastbåter innerst på Vågen i Bergen. 9. juni var det igjen duket for Torgdag – den første uten grunnleggeren, trubaduren Johannes Kleppevik som gikk bort i vinter. En lang rekke tradisjonelle båter satte i år preg på Torgdagen. Flere gamle fjordabåter lå ved kai – gamledampen DS ”Oster” (dar kjem Dampen..), ” Granvin” og ”Atløy”. Bergen Seilskøyteklubb viste frem sine skuter, og avholdt også ”Fannessens Kappseilas” på Byfjorden denne dag. Publikum kunne nytte synet av en rekke flotte motorbåter som Classic Motorboats viste frem, og Sotra Kystlag stilte med både båter og motorer. Og ”strilene” – kystbefolkningen fra Bergensdistriktet - stilte mannsterkt i ”strilaklær”. Som de gjorde før i tiden bød de frem sine varer; fisk i alle fasonger, hjemmebakst, høns, egg, blomster og håndverksprodukter. De moderne båtene var for anledningen forvist til kaiene langs Bryggen, og her lå de like tett som på 17. mai. Knapt har bergenserne sett så mange lystbåter på en gang. Selv om dette er ”gamlebåtenes” dag var det interessant å studere kontrasten mellom de tradisjonelle farkostene og dagens moderne ”plastbåter”.

Ro med den båt du har

Tekst og foto: Nils Vermund Gjerstad
- Vær og forhold kunne ikke vært bedre, sa Rasmus Teigland, leder for Tysnes Kystlag og organisator for arrangementet. Stedet var Årbakka på østsiden av Tysnes. Den gamle handelsstaden nede ved sjøen er et Mekka for roing på slike solskinnsdager. I år var det 150 påmeldte og rundt 50 båter som startet. Folk fra Hagavik, Lysefjorden, Mathopen, Kolbeinsvik, Jondal, Sandnes, ja endatil Lindesnes og Lysaker var her for å prøve ut romusklene. Alle typer robåter var med. Færinger, seksæringer, strandebarminger, oselvarar lå klare for avgang i den hestesko-formede bukta.
- Dette er en Venja-båt, fortalte Tormod Onarheim om den spesielle båten innerst i bukta. Baugen er buet, listene er grønne og den har overbygg i akterenden. Mest av alt lignet den en kinesisk elvebåt, 30 meter lang og med et mannskap på ti. Båten er utlånt av baroniet i Rosendal.
Da skipsklokka kimte, duppet et hundretalls årer. Bikinikledde bryst, hårete torsoer, flate magemuskler, trenede bicepser, dissende vomer, solbrente rygger, og bleke lår. Et mylder av mennesker beveget armene. Frem og tilbake. Noen i takt, andre ikke. 38 nautiske mil var ”racet” og 48 timer skulle alle være tilbake ved Årbakka. To døgn og to overnattinger. Den første på Flakkavågen. Den andre på idylliske Solstråleøya med
bål, grilling og festlig stemning. Noen brune som hasselnøtter, andre røde som kokt hummer når de kommer i mål, men alle en verdifull opplevelse rikere.

Ukjent merke

Denne hjemmesnekrede ”lystbåten” fant vi i småbåthavna på Høylandsbygd. Her er det brukt fantasi når det gjelder gjenbruk og båten er bygget etter prisnippet: Man tager hva man haver. Vi tror ikke vi har sett noe tilsvarende siden vi var i Sovjetunionen på tampen av 80 –tallet. Men noe fabrikasjonsnavn eller CE godkjenning er naturlig nok umulig å registrere.

”Veiking-suksess” i vest

Under mottoet ”veik, ven og vaken” slo ”Veikingkonvoien” i Florø til også i sommer, for femte år på rad. Til sammen 158 båter deltok ut til Stavang hvor det var fest på kaia og kjempestemning. Turen ut tok fra en halv til en time utifra hvor mange hester man hadde om bord. En jentegjeng på åtte rodde like godt på skikkelig ”veikingvis” og brukte fem timer på turen. Dagen etter dro alle til øya Rota like ved Florø der det var god gammeldags Jonsokfeiring.
Denne konvoien begynte som en spøk, som et humoristisk alternativ til de ambisiøse Vikingkonvoiene som har dratt både til Shetland og Island. I dag er ”veikingkonvoien” blitt et svært positivt begrep blant båtfolk i Florø, en folkelig bevegelse som med entusiasme og en stor porsjon humor skaper glede og trivsel. Generalen Vidar Nupen klarte også i år å begrense påmeldingsavgiften til kr. 4,50 pr. båt.

Flammende i Vestfold

Noen intense sommeruker forvandles skjærgården i Vestfold til et myldrende paradis av båtfolk. Det blir liv i hyttene og på svabergene. Vikene får flyktige besøk av båter og folk. Og om kveldene kommer lyset, som Stavernsdistriktet og Brunlanes er så kjent for. Herfra har kunstnere hentet motiver og fanget inn lyset med penselen.
Det er i denne korte sommeren at et B-menneske får med seg både aftenrøden og morgensolen – og er opplagt nok til å dra ut på sjøen for å fange lyset inn gjennom linser og speil.

VIKEND

Båtgleden ytrer seg på så mange måter. Liten båt eller stor båt, i folksom havn eller alene i stille uthavn – alle finner sitt på et hav av muligheter. Sa noen at man ikke kan reise på tur i åpen sjekte, i våre dager?