Det trygge bruktbåtkjøpet: Alt du skal gjøre

AV AMUND RICH. LØKEN

Det er en selvfølge at kjøper og selger er enig om en god kontrakt. Vi anbefaler kontrakten som advokat Pål Jensen har utarbeidet for Båtmagasinet. Den kan du hente den på www.batmagasinet.no. Kontrakten går noe lengre enn Forbrukerrådets, den er god både for selger og kjøper.

   Men det er noen kontrollpunkter du uansett bør undersøke før du setter ditt navnetrekk på kontrakten. Er CE-merkingen i orden? Fra 16. juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Fra 1. januar 2006 ble det krav om at også motorer skal være CE-merket. Kravet gjelder i hele EØS-området og viser at produktet er produsert i henhold til EU-regelverket. Alle båter som er produsert eller importert etter 16. juni 1998 skal ha dokumentasjon i orden for å kunne selges videre. Om du ikke sjekker dette nøye, er det du som kan havne i saksa når du en gang skal selge båten videre. Informasjon om regelverket finner du på www.sjofartsdir.no.

 Er personen du skal kjøpe båten av virkelig den tidligere eier? Det kan du finne ut av i Småbåtregisteret om båten er registrert der. Du kan enkelt undersøke om båten er meldt stjålet ved å søke på registreringsnummer, CIN-kode eller motornummer. Søket kan du gjøre på Småbåtregisterets hjemmeside eller ved å ringe 02800.

LØSØREREGISTERET

Du bør også undersøkelse om det er registrert heftelser på båten. Ta kontakt med Løsøreregisteret i Brønnøysund på telefon 75 00 75 00, men det krever at du kjenner selger eller eiers fødselsnummer, eller organisasjonsnummer om du kjøper fra et selskap. Er båten registret i Skipsregisteret kan du også her få viktig informasjon og eierskap og heftelser ved å ringe 55 54 12 50.

NIS-NOR

Selv om det er en god tone mellom kjøper og selger bør ingen av partene stole på at den andre gjør det som loves. Det er i begges interesser at overføringen av båten til ny eier er formelt riktig. Etter Johs. Lunde-konkursen har vi grelle eksempler på hvor galt det kan gå. Det var kanskje ikke unaturlig at glade, nye båteiere stolte på at det man trodde var en seriøs aktør gjorde det de skulle, nemlig å overskjøte millionbåtene fra seg selv til ny eier gjennom NIS-NOR. Det er flere eksempler på at det ikke skjedde. Folk betalte kanskje flere millioner for båtene, samtidig som Johs. Lunde-selskapet behold «eierskapet» til båtene, og slik sikret sine finansinstitusjoner pant i båtene for pengelån.

   Etter konkursen var bobestyrer som en gribb etter båter som var registrert på selskapet i skipsregisteret. Det var helt uten betydning at folk hadde betalt millioner for båtene sine og var uvitende om hva som faktisk sto oppført i NIS-NOR. Nå skal flere av disse sakene prøves for domsstolene.

   Vi kan kritisere de nye eierne for ikke å ha undersøkt godt nok eller selv ha fulgt opp overskjøting og omregistrering. Det er nemlig lett å være etterpåklok. Men moralen er at det må alle i hvert fall gjøre heretter!

   Nedre grense for å få en båt registret i NIS-NOR er ikke mer enn syv meter. En registrering her er en lang mere omfattende og juridisk tung prosess enn å få båten inn i småbåtregisteret. Årsaken til det er at båten får sitt eget skjøte som «fast eiendom» og at hjemmelshaver til skjøtet er den rettmessige eier. Fordi båten i dette registeret er «fast eiendom», betyr det også at den kan belånes i en helt annen grad enn båter under syv meter.

   Har båten du skal kjøpe en fortid i NIS-NOR, er videreføring en enklere prosess, selv om også den er full av formaliteter. Har båten tidligere ikke vært i Skipsregisteret, men du ønsker å registrere den der, er prosessen langt mer omfattende. Du skal blant annet gjøre rede for samtlige tidligere eiere, med bekreftelser, helt siden båten var ny. Det gjelder uansett hvor mange eier det er snakk om og uansett hvor gammel båten er. Men fortvil ikke, selv om prosessen kan ta sin tid, er du garantert god hjelp hos NIS-NOR på telefon 55 54 12 50 eller ved å gå inn på hjemmesiden www.nis-nor.no. Her finner du en oversiktlig side med PDF-er av alle aktuelle skjemaer som må fylles ut.

SMÅBÅTREGISTERET

Nå er som kjent langt de fleste av landets 650.000 fritidsbåter utenfor skipsregisteret. De fleste er heller ikke registrert i Småbåtregisteret, selv om 200.000 er et høyt tall. Det er nok slik at et ikke ubetydelig antall båter seiler rundt med kjennetegn registrert på tidligere eiere. Det er konsekvensen om ikke kjøper og selger sørger for omregistrering. Mange forsikringsselskap krever at båten er i registeret for å få forsikret den.

Du kan finne ut en hel del om båtens historikk i dette registeret. Og du kan lett forvisse seg om at personen du skal kjøpe båt av er den rettmessige eier.

   All du trenger for registrering og omregistrering i Småbåtregisteret finner du på www.nssr/sbr/. Du kan ikke ta lett på prosessen, for du vil oppdage at også Småbåtregisteret stiller strenge krav til dokumentérbar historikk og faktabasert informasjon. Saken er imidlertid såre enkel om tidligere eiere har gjort jobben sin og all relevant informasjon ligger lagret.

SECURMARK

Kanskje har båten og eller motoren du skal kjøpe også registrert i Securmark. I Norge er over 150 000 båter og motorer merket med Securmark og oppført i en sentraldatabase. Ved kjøp av merkede båter og motorer er det viktig at du som ny eier sørger for at registreringen blir overført på deg. Du kan utføre eierskifte på www.securemark.no eller ta kontakt med selskapet, som for øvrig også eieres av Redningsselskapet, på telefon 37 06 29 00. Om båt eller motor ikke er merket, bør du overveie å få det gjort. Båten og eller motoren påføres en ID som ikke kan fjernes. Systemet hindrer tyveri , det har en god preventiv effekt. Enkel sporing til rettmessig eier betyr også raskere tilbakeføring etter et eventuelt tyveri. De fleste forsikringsselskaper gir rabatt i forsikringspremien hvis båt og motor er merket av Securmark.

FORSIKRINGSSELSKAPET

Straks etter et båtkjøp må du huske på å få den forsikret. Ta kontakt med ditt selskap med én gang, også før registrering og andre dokumenter er overført til deg. Du kan ettersende oppdatert informasjon etter hvert som det foreligger fra for eksempel Småbåtregisteret eller NIS-NOR.

TELENOR MARITIM RADIO

Vi har alltid ment at det er en god regel å ha VHF om bord i fritidsbåt. Kjøper du en båt av en viss størrelse er muligheten for at det finnes en fastmontert VHF-radio absolutt til stede. Det har alltid vært forbundet med strenge regler å ha VHF. Du skal ha sertifikat og lisens for å kommunisere over VHF til kystradiostasjonene.

   Tidligere måtte en selger av en båt med VHF-radio forvisse seg om at kjøper hadde papirene fra Telenor Maritim Radio i orden, hvis ikke var det hans plikt å demontere utstyret. Slik er det ikke lenger. Nå er det nok å melde eierskifte til Lisensavdelingen i Telenor Maritim Radio uansett. Lisensavdelingen vil overføre lisensen til ny eier, men vil samtidig opplyse ham om at lovlig bruk av utstyret forutsetter at man har radiooperatørsertifikat.

   Telenor Maritim Radio har et eget skjema for å melde fra om salg av båt med VHF-radio eller kun salg av VHF-radio. Dette skjemaet finnes på nettsidene www.maritimradio.no. Man kan også henvende seg til Lisensavdelingen via e-post; lisensavdelingen@telenor.com eller på telefon 22 77 43 50 for å få tilsendt skjemaet på telefaks eller i posten.

En båt koster deg mange penger. Du får ikke ro i sjela før alt papirarbeidet er utført. Det er ikke vanskelig, det tar bare litt tid. Men det skjer som kjent ikke noe før du begynner…

Når båten skifter eier:

Kontrakt: www.batmagasinet.no

CE-merking: www.sjofartsditr.no

Omregistrering:  www.nssr/sbr/

Skipsregisteret: www.nis-nor.no

Tyverimerking: www.securmark.no

VHF: www.maritimradio.no