Båtfolk: Arven etter Aud

Båtfolk: Arven etter Aud

TEKST: THERESE VÅAGEN
FOTO: THERESE VÅGEN OG ATLE KNUTSEN

Begge er født og oppvokst i Oslo, men bosatt i Bærum. De fyller til og med år med bare en dags mellomrom. Men likheten slutter ikke der for Merete Rustad (51) og Aud Høva (63) - ny og gammel messesjef for Sjøen for alle og Båter i Sjøen.
Aud Høva har et velklingende navn i båtbransjen. Den spreke 63-åringen har siden hun startet i 1987 vært med på å arrangere imponerende 50 messer.1. mai gikk hun derimot over i de førtidspensjonertes rekker, og overlot roret til Merete Rustad som de siste syv årene har jobbet med Reiselivsmessen på Norges Varemesse i Lillestrøm. Hun skal hun ha ansvaret for de over 600 båtene i sjøen utenfor Kadettangen i Sandvika
Myk overgang
Men ”pensjonist” Aud skal fremdeles være med i mannskapet som konsulent, og det synes hun er en helt grei måte å starte pensjonisttilværelsen på. Noen brå overgang blir det uansett ikke, ettersom Aud og Merete allerede har jobbet sammen i halvannet år.
-Foreløpig har pensjonisttilværelsen vært deilig. Jeg har hatt en følelse av å ha ferie og har badet og kost meg, smiler Aud henrykt. Hun tror kanskje savnet blir litt verre når høsten kommer, men nyter foreløpig dagene sammen med mannen sin som også er pensjonist. Barnebarnet Mathilde på sju år og datterens hund Samba vil nok trolig også nyte godt av hennes nye tilværelse.

Det gode liv
- Høsten blir kanskje en utfordring, men jeg er en aktiv person som trener og er glad i å være ute, for eksempel ute i skogen – det elsker jeg. Jeg ser også frem til å ha mer tid til å lese, gå på utstillinger, konserter, i operaen og så har jeg alltid vært glad i å reise. Jeg har reist mye og det skal jeg forsette med, spesielt storbyferier. Jeg har lyst til å oppleve mer, og så er jeg aktiv i losjen. Etter hvert så har jeg jo også flere venninner som er i samme situasjon, så sitte stille kommer jeg ikke til å gjøre, bedyrer Aud.
- Jeg er jo frisk. Det er det viktigste!

Rivende utvikling
Men selv om messesjefen gir uttrykk for at det ikke er så ille å skulle overlate den flytende messa eller Sjøen for alle til noen andre etter så mange år, er det ingen som helst tvil om at hun har et nært forhold til båtmessene.
- Båter i sjøen er jo liksom babyen min. Kadettangen var jo bare en strand da vi startet her for 11 år siden, sier hun og ser ut over området. Ikke bare har Båter i Sjøen vokst seg større og større på de årene hun har styrt skuta; fra fire brygger har den flytende båtmessen utviklet seg til å bli en av de største i sitt slag i Europa.
- Det har vært en rivende utvikling i båtbransjen. Bransjen lå omtrent nede da jeg startet. Tenk, vi satt og tegnet inn plasseringen av båtene for hånd. Nå plotter vi jo det bare inn på datamaskinen, sier Aud. Hun bekrefter at vi nordmenn skaffer oss større og større båter, noe som også gjenspeiles i listen over utstillere.
- Tidligere var det mye mindre båter, nå har vi flere båter både på 60, 70 og 95 fot. Men selv om båtene har blitt større og større, understreker Merete at Båter i Sjøen ikke bare er en messe med store båter.
- Vi har alle de store på plass, men messen er også stedet hvor man finner de mindre båtene, alt fra skjærgårdsjeeper, kajakker og joller.

Mer krevende publikum
De voksende tallene skremmer ikke den påtroppende messesjefen. Hun innrømmer likevel at følelsen av å skulle hoppe etter Wirkola er der, selv om Aud prøver å protestere på den mye brukte sammenligningen.
- Jeg har lært mye av samarbeidet med Aud. Så jeg håper at jeg kan ta over og videreføre det gode arbeidet som er lagt til grunn, bygge det videre og prege messa på min egen måte, sier Merete. Hun synes selve messa fungerer bra, men ser helt tydelig at messepublikum krever mer enn tidligere.
- Publikum krever at det skal skje mer. Folk ønsker ikke bare å se på båter. De vil at det skal skje ting. De vil underholdes, aktiviseres og ha en opplevelse for hele familien. Det skal rett og slett være en happening, slår Merete fast. Aud er enig med Merete i at tidene forandrer seg.

Ikke bare far
- Før gikk far på messe mens resten av familien ble hjemme. Nå er det en aktivitet for hele familien. Kvinnene og resten av familien er jo gjerne med når beslutningen skal tas likevel, så det skulle jo bare mangle. Vi ser det også på utviklingen interiørmessig. Båtene har blitt lysere og det er mye større fokus på design. Kvinnene har gjort sin inntreden også i denne bransjen. Ett år hadde vi spesielt fokus på kvinner med tekniske kurs og seminarer, det viste seg å være en suksess. Kvinner er ikke bare interessert i hvilken farge det er på båten, påpeker duoen.
Å bygge opp en messe av en slik størrelse i løpet av 14 dager, er slettes ingen spøk. Lang tids planlegging og forberedelser skal settes ut i livet på svært kort tid. Men Aud har ikke noen gode råd å gi sin etterfølger som nå skal ta over arven etter henne.
- Merete trenger ingen gode råd, så flink som hun er. Merete kan dette. Hun må finne sin egen måte å gjøre dette på. Jeg tror det er bra å få inn noen som kan se ting fra en annen vinkling og utvikle ting videre.

Drømmemessen
- Utfordringen er mye av den samme som ved reiselivsmesser, men her er det båter som skal plasseres, og aktiviteter som skal planlegges. Det som er annerledes med Båter i sjøen, er at dette er en flytende messe og ikke innendørs i en stor hall, sier Merete, som gleder seg til å lære en ny bransje å kjenne.
- Årsaken til at jeg skiftet jobb var ønsket om større utfordringer. Sjølivet har alltid fascinert meg, og det har alltid vært en drøm å kunne få jobbe med Båter i Sjøen og Sjøen for alle. Selv om hun er spent på å skulle stå ansvarlig for drømmemessa, synes hun det er betryggende å ha lært av den som kan dette best.
- Vet du hva den største utfordringen med å arrangere Båter i sjøen er? Det er været! Alt det andre kan vi forberede så godt vi kan, men ikke været.

Gode minner
Den avmønstrende messesjefen ser på sin lange fartstid i Norboat som entydig positiv, og bedyrer at hun aldri har sett seg etter annen jobb mens hun har vært der.
- Det er en hyggelig bransje og jeg har møtt utrolig mange hyggelige folk som etter hvert har blitt gode venner. Det har også vært spennende å være med på å bygge opp noe som har vokst seg så stort. Er det ikke det en sier da, at en skal gi seg på topp, ler Aud. Hun tror det aller verste kommer til å bli savnet av de gode kollegene, og varsler at hun garantert kommer til å stikke innom i lunsjen av og til. Men noen ”sjuende far i huset” blir hun ikke.
- Jeg skal heller være en god støtte og en som en kan diskutere erfaringer med.
At de to damene ikke bare har mye til felles, men også trives i hverandres selskap, er ikke vanskelig å se. Siste året har de jobbet tett sammen, og til og med delt skrivebord.
Av kjemien og stemningen rundt dem aner vi at det har fulgt mye moro i kjølvannet av de to sympatiske messesjefene, selv om de lattermilde prøver å dempe inntrykket av nettopp dette.
- Vi er veldig like og utfyller hverandre. Vi skulle jobbet sammen mye lenger!