Bølgeblikk: Ikke til å forstå

- De forstår oss ikke, sa jeg - og kikket dypt i rødvinsglasset. Ikke for å se etter den siste dråpen, men fordi jeg plutselig oppdaget at det kunne brukes som forstørrelsesglass på et sjøkart som merkelig nok får mindre skrift for hvert år.
- Hva da? spurte rederinnen.
- Kartet, sa jeg, skriften krymper - kan det være sjøluften, tror du? Hun himlet med øynene og holdt seg for pannen.
- Sterk sol? spurte jeg. - Deilig at det er vår, ikke sant?
- Joda, sa hun. - Men du sa noe om at noen ikke forstår oss.....?
- Åh, det? Jo, jeg ser at det inviteres til 50-årsdager og 60-årsdager og andre festligheter.
- Er ikke det hyggelig da?

Nå var det jeg som kunne himle med øynene. Men ikke på grunn av solen.
- Det er jo båtsesong! sa jeg. - Og sånne festligheter har en tendens til å foregå i innlandet, milevis fra brygger og til og med i helgen. Jeg kjenner en, jeg, som har sagt i familen at slik må de ikke finne på. I alle fall ikke i båtsesongen. Og det er ikke bare det, fortsatte jeg. - Våre landbaserte venner forstår oss ikke heller. De sier at vi ikke er til å få tak i. Men vi er jo det. Vi er jo i båten, og det er bare å komme, det! Det var til og med en som lurte på om det ikke var hyggeligere å sitte hjemme foran peisen en sur vinterkveld enn å sitte i båten! 
- Nei, kan du forstå det! sa rederinnen. - Kan det være fordi vi ikke er en helg hjemme, tror du. Og i vinter har vi jo til og med hatt båten på vannet - og dermed er det blitt båtsesong for deg året rundt.
- Ja, men de må jo forstå at........
_ Hva da?
- ...at, at....Jeg mener, det går jo an å feire 50-årsdager i innlandet midt i uken også. Er det ikke egentlig litt oppskrytt å ha sånt på lørdager, forresten? Mye å stelle i stand og ofte vil jo ikke gjestene gå igjen før langt utpå søndagen når det gjøres sånn. Tar man det på en onsdag så skal jo folk gjerne på jobb dagen etter. Da går de pyntelig hjem før midnatt. Må jo være mye lettere for alle parter, det! Og dermed er helgen fri til båttur, ikke sant.

En kar med skipperlue vinket fra båten ved siden av oss. Vi samlet oss i båten hans sist lørdag og hadde en fin samtale om sjølivet og sånn. Han har båten på vannet året rundt, og han bruker den hele tiden også. Ordentlig sjømann! 
- Han skjønner hva jeg snakker om, sa jeg til rederinnen og vinket tilbake. Sen aprilsol sto inn på akterdekket. Det varmet. Både på kroppen og i sjelen.
_ Sommersesongen er her, sa jeg. - Det kunne jeg tenke meg å markere med en gin tonic.
- Det forstår jeg godt, sa rederinnen.

MorMajor