Lindåsstraumen,Sjøsluse med sus

Sjøsluse med sus

TEKST: ATLE KNUTSEN
FOTO: HANS DUE OG ATLE KNUTSEN
Sjøslusene sør for Spjotøy hadde nemlig en nokså kort karriere, fra de sto ferdig i 1908 til de ble overlatt til seg selv og forfallet drøye 50 år senere. Da var bilen og asfaltert riksvei for alvor blitt tidens løsen, og gammeldampen var utkonkurrert som navlestreng mellom by og veiløse grender. Den ferdselsåren som gjennom flere århundre hadde vært kystens riksvei – endatil gitt landet sitt navn, nemlig nordvegen - mistet mye av sin tidligere betydning. Dermed ble de fire portbladene til sjøslusen på Lindås åpnet for siste gang, og den sterke tidevannsstrømmen fikk igjen leke fritt i det steinsatte, 38 meter lange løpet, slik den alltid hadde gjort. Med det var også sjøslusene i Skjoldastraumen sør for Haugesund, som ble bygget samtidig med Lindåsslusene, igjen den enste aktive sjøslusen i landet – noe den fremdeles er. Selv om det med forsiktighet hele tiden har vært mulig å ferdes gjennom strømmen og inn til Lindåsbygda for en matbit på Lindås Brygge, er det først når slusene står ferdig i løpet av 2008 og 2009 at det fascinerende farvannet i Lindåspollen igjen blir tilgjengelig for alle båtfarende.
Lunge i landet
Linåsstraumen og farvannet på innsiden er en del av den indre farleia, som er blitt betegnelsen på det godtbeskyttede farvannet mellom Bergen og Fensfjorden. Her gikk selve riksveien langs kysten gjennom Alverstraumen, Radsundet, Lurefjorden og de strie ”straumane” nord i Austrheim mot Fensfjorden. Og gjennom alle tider med handelsfart langs kysten, har den indre farleia vært en hovedåre for både person- og varetransport. Som i et veikryss midt i dette landskapet ligger Lindåsbygda på Lindås, og her gjør leia en avstikker inn i Lindåsbassenget med sitt brakkvann og innlandstopografi. Som en lunge i Lindåslandet mellom Lurefjorden og Austfjorden, er Lindåsbassenget forbundet med sjøen gjennom den strie og trange Lindåsstraumen. Fra 1908 til 1963 var den selve navlestrengen mellom Lindås og omverdenen – den gjorde strømmen trygt farbar for både småfarkoster og større, rutegående fartøyer. Med dampbåten kom også utbyggingen av rutenettet utover 1870-årene, og Lindås ville også ha sitt navn på rutekartet. Allerede i 1876 søkte Lindås kommune om bli stoppeplass, men først i 1903 begynte bygningsarbeidene.
Fra Lurefjorden kommer vi først til Kjerringstraumen, og passerer betongkaien som har fått navnet ”Pinebenken” fra den tiden sjøfarende ble tvunget til å ligge her på nedsiden av strømmen – i påvente av at vannet skulle snu.
Allerede ved ”Pinebenken” ble vi bleke om nebbet første gangen vi forsøkte å forsere slusen. I fjor sommer var vi tilbake, denne gangen to mann som forventningsfullt stakk baugen opp i strømmen: I åtte knops motstrøm er det ikke mannekraft, men maskinkraft som gjelder. En lett angstbitersk journalist la klamme hender om ratt og spaker, og lot det stå til.
Vi har fått med oss både de største svenske og norske kanalene på egen kjøl, samt Saltstraumen, men den utemmede strømmen ut av Lindåsosen får slusekammeret på 38x7,6 meter til å virke lite når den renner som striest. Det gjelder å korrigere kursen raskt for å unngå at hekken smeller inn i de steinbesatte sidene. Det gikk bra, både ut og inn.
Settes i stand
At Lindåsslusen nærmest ble forlatt og glemt i 1963, var i mange år en samferdelshistorisk skamplett. Men, i 1999 våknet et bredt engasjement på tvers av kommunale-, fylkeskommunale- og næringslivsinteresser, og prosjektet Den indre farleia ble etablert. Målet var i første rekke å sette i stand Lindås sluse – men etter hvert har prosjektet blitt kraftig utvidet og omfatter nå hele den historiske farleia som turistmål. Restaureringsarbeidet har gått i rykk og napp, og sluseportenes hjemkomst har vært annonsert flere ganger. Men, ifølge prosjektleder Ole-Jakob Aarland i Lindås kommune skal to av fire par sluseblad være på plass igjen til høsten, og resten forhåpentligvis i 2009.
- Restaureringen har blitt hindret flere ganger underveis, både teknisk fordi det har vært vanskelig å få tak i utstyr til å klinke portene, men også økonomisk. De siste årene har imidlertid arbeidet gått jevnt fremover på Dåfjorden Slipp i Sunnhordland, forteller Aarland, som snart håper å kunne by på en helt spesiell attraksjon i et unikt marint miljø i Lindåspollen.
- Lindåspollen er et såkalt mare minimum – som gir livet i sjøen helt spesielle betingelser. Egentlig er det fire forskjellige havnivåer som skiller Fjellangerpollen, som er den innerste delen av dette sjøsystemet, fra havet utenfor. Her inne har det vært drevet østersproduksjon, og vi har en unik, 6.000 år gammel ”fossil” sildestamme som er blitt stengt inn på grunn av landhevingen etter istiden, og som gjør området marinbiologisk svært interessant, sier Aarland.
Målet for reisen
Selv med vanskelige strømforhold, er farvannet i Lindåspollen populært blant båtfolk og fortøyningsmulighetene i denne ”innlands” skjærgården er mange. Likevel er det Lindås Brygge som trekker til seg mange båtfarende – og det med god grunn. Selve tettstedet Lindås er et stille og fredelig sted, og aktivitetstilbudet i bygda knytter seg først og fremst til den gamle meierikaien hvor restauranten Lindås Brygge har et komplett marinatilbud og pub. Her er en velorganisert gjestehavn med solide brygger og gode fortøyningsmuligheter, ca 20 minutters gange i snekkefart fra slusene.

FAKTA: SALTVANNSSLUSE

FAKTA: LINDÅS BRYGGE
Posisjon:
Sjøkart:
Den norske los:
Kommune:Lindås
Nærmeste by:Bergen
Antall gjesteplasser:20
Havneleie pr døgn:75 kroner
Strømavgift pr døgn:25 kroner
Toaletter:Ja
Dusj:Ja
Butikk:10 minutter unna
Restaurant:Ja
Kontaktinformasjon:www.lindaasbrygge.no
Nyttige linker:www.visitnordhordland.no
www.gjestehavner.no
https://vannstand.statkart.no