Norge rundt i sakte fart

Norge rundt i sakte fart

Del 3

Ekteparet Molly og Douglas Bruce har nå bodd ombord i stålbåten "Girl Friday" i ni år. De siste fem årene er gått til å utforske norskekysten. Deres artikler i Båtmagasinet for april og mai i fjor beskrev seilasen opp til Lofoten. Nå er de på tur til Finnmark.

Tekst: Molly Bruce
Til norsk ved Anne Marit Klokk

Våre venner i England mener vi er ganske så sprø. Noen tror vi er barske millionærer som bor i båt i Norge. Men vi er raske til å fjerne alle slike illusjoner og forklarer at Norge sannsynligvis er det tryggeste og mest miljøvennlige landet i verden. Kysten er vidunderlig vakker og så å si hele veien beskyttet av skjærgård og et mildt klima, takket være golfstrømmen. I tillegg er det å leve i båt i Norge en svært rimelig boform, særlig med tanke på at vi hverken drikker alkohol, røyker eller spiser på restaurant!
Alle burde få anledning til å besøke Nyvågar Rorbuhotell og marina i Lofoten. Vi har vært så heldige å tilbringe to vintere her og planlegger nå den tredje. Vertskapet er sjelden hjelpsomme og hyggelige, og vi har alle fasciliteter på land for å gjøre livet komfortabelt og omgivelsene er spektakulære. For neste vinter vil vi også ha selskap av våre venner Karl og Elsbeth som bor ombord i sin seilbåt Avalon.

Nordover fra Lofoten

Våren l996 tok vi "Girl Friday" opp på slipp i Svolvær og fikk stoffet og malt i løpet av en helg. Vi startet sesongen med å vise slektninger fra Australia rundt i Lofotens fantastiske øyrike. Vi besøkte Reine, Ballstad, Henningsvær, Nusfjord og Trollfjord. Planen var å gå kysten nordover til Kirkenes og være tilbake i Nyvågar i oktober.
I følge diverse havnebøker og guider var det mangelfullt med velutstyrte havner for gjestende båter, men av erfaring visste vi at vi ville bli tatt godt i mot i fiskehavnene og blant befolkningen. Det går også fint an å oppsøke campingplasser og benytte deres vaskemaskiner og dusjer for å unngå det største problemet ombord i "Girl Friday", nemlig kondens.
Vi tror at å ramse opp alle havnene vi besøkte kan bli kjedelig for dere. Derfor har vi plukket ut de store høydepunktene. Havnesjefene både i Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg tok hjertelig i mot oss og utstyrte båten med kommunenes plaketter man skulle tro var mer aktuelle for cruiseskip enn oss, men som vi satte stor pris på å motta. Vår ankomst til Tromsø falt sammen med åpningen av nye brygger med utlagt strøm for gjestebåter. Dusjer og vaskemaskiner er installert i hotellet på bryggen. I Honningsvåg er det mulig å få vasket tøy og bunkre ved bryggen til North Cape Hotel.

Nordkapp og midnattssol

Først i Hammerfest fikk vi oppleve midnattssolen . I Gjesvær på Magerøya hadde vi solskinn kontinuerlig i 48 timer, og vi skal aldri glemme hvordan fiskebåtene for anker speilte seg i solskinn ved midnatt. Vi rundet det virkelige og det turistifiserte Nordkapp med 300 meter fjell rett til værs en tidlig morgen i følge med mange slags fugleflokker - lundefugl, lomvi, krykkje blant dem, men ingen andre båter. Vi følte at fuglene var våre følgesvenner. Senere uken etter dro vi tilbake til turist Nordkapp over platået på Magerøya med bussen.
På turen nordover hadde vi hatt frustrerende mye dårlig vær med tåke, regn og lavt skydekke, så vi bestemte oss for å snu i Honningsvåg. I det dette var bestemt, snudde været og vi fikk en vidunderlig tur sørover.

Unik gjestfrihet

Egentlig tror vi at det er menneskene vi treffer i dette landet som får oss til å fortsette å være her. Bare tenk på å bli invitert til det eneste huset på en øy du kun kan nå med båt eller å spasere over ved lavvann. Vi minnes folk som fiskemottak-ingeniøren på Sommarøy, sjåføren fra Alta som kjørte oss til Kautokeino. Begge var så stolte av sine hjemsteder at de kjørte oss rundt og så måtte vi bli med hjem på kaffe. En fiskers familie i Havøysund inviterte oss til å følge etter deres båt, ankre i deres fjord, for så å gå opp på fjellet til deres sommerhytte. På ettermiddagen fisket vi fjellørret som vi hadde til middag. Vi så ingen andre mennesker, bare en flokk rensdyr.
I det spennende museet i Alta traff vi Anne Marie som inviterte oss hjem til seg i Nusfjord, og i Oksfjord og på Skjervøy fikk vi også en rekke nye venner. Mens vi er inne på personer vi minnes, må vi ikke glemme de russiske rekefiskerne som flere ganger ville gi oss reker i stedet for å ta penger for dem.
En speilblank søndag morgen i Kvalsund traff jeg til en gammel fisker og sa på mitt beste norsk: For en fin dag! Ha pekte oppover i dalen og svarte "rein". Jeg slo over til engelsk og svarte.-Å nei, det blir vel ikke regn? Så fulgte jeg blikket hans og så 15 - 20 reinsdyr på stranden. De kom for å vasse og spise litt tang hver eneste dag.

Fine sykkelturer

Fra Skjervøy dro vi til Hamnes, en uforglemmelig tur. Eieren av fiskefabrikken fortjener en medalje for den perfekte standen alt han eier holdes i og havnens vakre omgivelser. Det var også her at Douglas fikk en åtte kilos torsk på kroken.
Ombord har vi sammeleggbare sykler med brukbar hjulstørrelse. De oppbevares lett tilgjengelig og har vært flittig brukt. En av de aller fineste sykkelturene våre var fra Lyngseidet til Svensby. Det spesielle fjellet på 1489 meter til styrbord og Kjosen til babord, pluss frodiggrønn dyrket mark og vakre gårder, ga en perfekt ramme om en ganske slitsom dag.
På vei sørover gikk vi på utsiden av Senja. De spisse fjelltoppene er omgitt av hav, svært dramatisk og midt i det hele eksisterer små fiskevær. Vi forundres over at folk kan slå seg ned på slike steder som mange av dem vi har besøkt. Det tidligere handelsstedet på Hamm er nå blitt et attraktivt hotell, restaurant og marina.

Orkanen i oktober

Vi var innom Harstad, Risøyhamn og Sortland og var nesten hjemme i Kabelvåg. Båten lå heldigvis trygt forankret i Nyvågar da orkanen av 12. oktober meldte seg. Vi pakket en bag med pass, penger og forsikringspapirer m.m. i tilfelle, men ble ombord under uværet. Vi hadde nok ikke klart å komme på land uten brannvesenets hjelp. Planen var å kutte fortøyningene og ri av uværet hvis båt eller brygge fikk alvorlige problemer.Heldigvis snudde tidevannet, den voldsomme vinden løyet og det var minimalt med skade på båt og brygger.
"Girl Fridays" 2 x 212 hk Sabre motorer har gått uproblematisk hele sommeren gjennom. Ved en anledning nektet den ene motoren å starte og vi fant en løs kabel og fikset problemet selv. Ellers har vi kun måttet skifte dieselfilter.
Ofte når vi er ute, tar vi fram rutetabellen for hurtigruten for å sjekke hvilken båt vi kan regne med å treffe og hvor. Den vinteren vi bodde i Ålesund, ble vi kjent med noen av skipperne og mannskapet. Å se båtene legge til kai og hvor elegant de manøvreres, får oss aldri til å slutte å beundre disse karenes sjømannskap.

Tilbake til Finnmark

Vi har så hyggelige og gode minner fra Finnmark at vi akter å dra tilbake. Sannsynligvis allerede nå i 1997. Som besøkende vil man helst ikke kritisere noe, men vi synes at mange av bryggene virkelig trenger oppussing og vedlikehold, selv om man ikke blir avkrevd havneavgift. Dessuten ville det være på sin plass med litt opprydding her og der. Å se vraket av en bil halvveis under vann i havnen og et avdanket kjøleskap i veikanten, avviker ganske mye fra det vakre landskapet.
En stor fordel er det likevel å vite at det nesten alltid er en trygg fiskehavn i nærheten. Sjelden mer enn to timer unna. Vår sønn har båt i Geraldton på vestkysten av Australia, som sammenlignet med norskekysten er kjedelig og det er svært langt mellom havnene. Jo da, og en annen viktig ting. I Finnmark skuffer fisken aldri. Hver eneste dag får du en fin fisk til middag på under halvtimen. Det setter vi stor stor pris på.