Oslo Sjøskole på Hovedøya

Oslo Sjøskole på Hovedøya

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Alle hverdager i de isfrie årstider putrer risørskøyta "Sjøvett" rundt i indre Oslofjord. Ombord er skoleelever på tokt med egen lærer og to representanter fra Oslo Sjøskole. Oslo kommune driver en aktiv to dagers sjøvettopplæring av ca. 2700 niendeklassinger i året. Vi var ute med en klasse fra Årvoll.

Oslo Sjøskole er et unikt tilbud som når ca. 80% av alle niendeklassinger i kommunen. I løpet av to dager får elevene en gjennomkjøring i et program som skal gi dem en liten, men viktig innsikt i sjøvett og det å være i båt. Pensumet inkluderer ord og uttrykk til sjøs, sjøveisreglene, kart, merking, sjøvettreglene og alle skal ha praktisert roing, seiling og kjøring med motor i små og større båter.
Oslo Sjøskole på Hovedøya har en motorseiler med "klasserom", en koselig risørskøyte fra 1936 som tar elevene ut på tokt andre dagen av kurset og 30 småbåter som ligger ved hovedbasen på Hovedøya. Hvem var det som sa at ungdommen ikke får opplæring og som bekymrer seg om rekrutteringen til morgendagens fritidsbåtskippere?
-Selv om det er mye vi skal berøre og praktisere i løpet av to dager, kan alle som har vært her mer om sjøvett enn mange voksne som kjører båt, garanterer Tor Marthinsen, en av lærerne som er ansatt ved skolen. Mannskapet ved Oslo Sjøskole består av tre lærere og to vaktmestere og Marthinsens jobb innebærer 50% administrasjon og 50% undervisning.

Alle positive

-Skolene kalles inn etter en alfabetisk liste og det er aldri noen som takker nei. Sesongen er for kort til at vi kan med oss alle, men vi når ca 80% av alle niendeklassene. Det vil si ca 2700 elever fra påske til midten av november. Før og etter disse datoene har vi valgfaggrupper i tillegg. Ca 200 elever tar båtførerprøven i disse periodene. Så her er det elevaktiviteter hele året, bortsett fra januar og februar og i sommerferien, sier Tor Marthinsen.
-En hel del av de som kommer hit har faktisk aldri vært i båt. Mange av dem er fremmedspråklige. De lærer faktisk fortest. Dette er en helt ny verden og de våkner utrolig kjapt når vi hiver dem ut i joller og gir dem praktiske oppgaver etter en kort teoretisk innføring. Vårt hovedmål er at teori skal omsettes i praksis, sier Tor Marthinsen og viser til sort/hvitt fotografier tatt på tidlig 60 tall da skolens grunnlegger, sjøkaptein Jacob Stendahl praktiserte sin undervisning etter de samme prinsippene.

Grunnlagt i 1959

Mange lærere i osloskolen av den eldre garden husker Stendahl meget godt som en dynamisk og engasjert lærer, opptatt som han var at oslobarn skulle komme på sjøen og lære sjøvett. Han hadde en båt og tok med elevene ut. De første årene hadde man ikke noe sjøskolehus. Stendahl drev privat i to år og i 1961 overtok Oslo kommune med ham som daglig leder. Den gangen kalte man tiltaket for valgfag for fiske og sjøfart. I 1971 kom Oslo Sjøskole til Hovedøya og på tidlig 80-tall flyttet de inn i det huset de har i dag, et hus fra 1938 tidligere brukt av Lækterkompaniet til tørk av presenninger m.m.
Huset rommer eventyrlige og spennende saker for en maritimt nysgjerrig skoleelev. Messa er for mannskapet - de voksne, men elevene kan spise maten sin i klasserommet hvor det er høyt under taket og mye rart fra havbunnen på veggene. Skolens verksted omfatter nye og gamle hjelpemidler samlet gjennom mange år. Et eget rom er til maling, bunnstoff og alt som går med til vedlikehold av alle båtene. For dette er arbeid lærere, elever og først og fremst vaktmestrene holder på med kontinuerlig.

Skolens fremtid

-Vi har en gjeng fra Kampen skole som er flinke til å hjelpe oss med vedlikehold og drift, sier Marthinsen. - Det er åtte gutter i niende og tiende klasse som har fått et spesielt undervisningstilbud og som fungerer bedre i sin skolesituasjon ved å være her ute to dager i uken.
-Dere har et svært begrenset budsjett. Hvordan ser du på morgendagen?
-Nå er vi glad sjøskolen eksisterer. I fjor høst ville kommunen nemlig legge ned skolen p.g.a. dårlig økonomi og fordi det tross alt ikke er lovpålagt å drive med sjøvettopplæring. Vi inviterte politikerne ut hit og da de så hva vi driver med, ble nedleggelsesforslaget omgjort og vi er så absolutt på bena. Ikke minst takket være våre to vaktmestere som gjør en kjempejobb med hus, brygger og båter. Vi er avhengige av motorer som går og at vi ikke får noe slags driftsstopp. I dag tar vi forebyggende vedlikehold istedet for krisetiltak, slik tilfellet kunne være for noen år siden, selv om budsjettet ikke er blitt større.
-Hva gjør dere lærere i januar og februar når det er for kaldt for skoleklassene å komme ut hit?
-Da reiser vi rundt og holder en forberedende time hos alle åttende klasser som skal ut med oss året etter. Temaene da er begrenset til 16-årsregelen, obligatorisk redningsvest og fartsproblematikken. Og så planlegger vi vårsesongen og gleder oss til å møte bare blide fjes fra unger som er henrykt over å kunne være ute i båt og lære sjøvett i to hele dager.