utgave nr 12 2008

Hverdagsliv i Solund:

Publisert Sist oppdatert

Hverdagsliv i Solund:


Med post til utpostene

En grønn, værslitt postkasse står ytterst på en flytebrygge. En postkasse som nok har opplevd mer uvær enn solskinnsdager. Lenger inne på brygga ligger en liten fiskebåt, på land et lite rødmalt hus. Vi er helt ute i havgapet i Solund. Stort lenger vest kan vi ikke komme i Norge, neste stopp er Skottland.


TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Målbevisst stevner ”Sulejet” mot brygga. Uten å stoppe motoren spretter Tom Færøy på land og mater den grønne postkassen med brev, regninger, reklame og dagens avis. Det hele tar ikke mer enn noen sekunder. Det flytende postkontoret stevner videre mot nye postkasser. Noen i skjul bak en gjemt dør i et sjøhus. Andre spikret på en malingsslitt naustvegg, eller ved siden av en Vesta-bøye. Postmannen skal være godt kjent for å finne postkassene. Og han skal være godt kjent i farvannet for å tråkle seg frem mellom trange sund, svarte staker, holmer og lumske skjær. I all slags vær, året rundt. Til de rundt ti stoppestedene på postruten i Solund. Selv om det stadig kommer nye broer til, er det fortsatt sjøen som er veien her. Både for post og mennesker. Stedene langs postruten sier sitt; Ytrøy, Oddekalv, Indrøy Lågøy, Tangenes og Gåsvær. Herfra er det kortere vei til Shetland enn til Oslo. Vi er østafor Nordsjøen, sønnafor Alden, nordafor Sognesjøen og vestafor kaffe latte. Solund med sine 1.700 øyer har fremdeles mange fastboende som trenger båt for å komme seg frem. For ikke å snakke om alle tilreisende, som vil oppleve øyperlene vest i havet.

6924 Hardbakke
På Hardbakke ligger ”Sulejet” og venter på passasjerer med buss fra Krakhella. En buss som korresponderer med ekspressbåten fra Bergen. I dag er det fire passasjerer som skal med. Tom Færøy har allerede sortert dagens post. Sirlig ligger de i en plastkasse; regninger, prospektkort fra en slektning på ferie, reklame fra Bohus, Firda, Bergens Tidende og Fiskaren. Vi ser ikke Finansavisen eller Dagens Næringsliv i bunken. Ti på elleve legger postbåten ut fra 6924 Hardbakke. Regnet pisker mot rutene og vindusviskerne jobber akkord for å holde vannet borte fra utsikten. De fire passasjerene samler seg rundt bordet i salongen og utveksler siste nytt. Regnvær og tåke fra vest er de vant med. I dag er heldigvis sjøen rolig, men slik er det ikke alltid. Første stopp på ruten er Tangenes.
– Her er det fem som får post, sier Tom Færøy mens han lekende lett manøvrerer til kai. Andre steder er det bare én, ingen steder mer enn ti personer.
– Det er spredt bosetning her, sier Tom mens han setter kurs for Lonsholet. For oss ser det ut som om det ikke er mulig å gå gjennom, men skipperen gjør ingen tegn til å sakke farten. Det er omtrent bare en fenderbredde klaring på begge sider.
- Med denne båten går det greit, men den andre båten vi har er større. Da er det litt knapt, sier han sindig. Men så har han da også kjørt ruten noen ganger. Hver formiddag og hver ettermiddag fem ganger i uken legger han eller kollega Hans Gåsvær ut. Ruten korresponderer med nordgående og sydgående ekspressbåt. I tillegg kommer skolerute og andre oppdrag.
– Vi leverer også varer til folk. De kan ringe inn bestilling til butikken på Hardbakke. De pakker varene og sender dem med oss, forklarer Tom Færøy. Båtruter som den i Solund er viktig for at det fortsatt skal kunne bo folk i kystdistriktene. En slik rute vil aldri være økonomisk lønnsom, og billettinntektene dekker bare en ørliten del av kostnadene. Men uten et slikt tilbud ville det blitt enda mer glissent i utkant-Norge. For oss båtfolk hadde det vært trist å oppleve en kyst uten befolkning, uten aktivitet. Dessuten er skyssbåter og postbåter en resurs ved ulykker, og de bidrar til å heve beredskapen langs kysten.

Øyhopping
På Ytrøy går passasjerene av. Galant hjelper han en eldre dame opp på kaien. Deretter følger kartonger og kofferter.
– Kjører du meg hjem?, spør en annen dame.
– Klart det, svarer Tom. Han gjør et ekstrastopp rett over sundet.
– Det er ikke så lang vei, men det er langt å gå. Vi må jo yte litt sørvis, smiler han. Tom forklarer at det er ti potensielle stopp langs ruten. Vanligvis er vi innom 5-6 steder. Noen ganger er det kanskje bare ett stopp. Det kommer an på om det er post eller passasjerer, sier han. For turene bestilles på forhånd. Vi er innom flere småsteder.
– Her bor det en hardhaus helt alene, sier han og peker. Vi er innom Oddekalv, hvor miljøkrigeren Kurt Oddekalv har sitt opphav. Kanskje er det den tøffe naturen her som har inspirert han til sin evige miljøkamp.
– Der inne ligger hytten til Kurt, sier skipperen. Vi setter kurs mot Gåsvær, den ytterste nøgne ø.
– I dag er det stille, men han kan være tøff her ute, sier Tom Færøy behersket. Likevel er det ikke mange ganger uværet har stoppet dem. For posten skal frem, uansett.
Under overfarten har Tom Færøy tid til å fortelle litt om tilbudet øyhopping.
- I juli og august utvider vi ruten og går blant annet ut til Bulandet. Da kan folk komme på og hoppe av der de vil. De kjøper én billett og kan ta forskjellige distanser når de vil, forklarer han. Og det er virkelig et unikt tilbud. Her kan man oppleve storslått natur, fiskevær, koselige kafeer og gamle handelssteder. Kanskje være på hvert sted en dag eller to, dra fisk, se på fugler eller bare slappe av. Ikke minst er Bulandet, Norges Venezia, spennende. Der kan du sykle Nordsjøporten som går mellom Bulandet og Værlandet, via en endeløs rekke med broer. Eller du kan bestige de karakteristiske Klettene på Værlandet, eller ta skyss over til Alden for å klatre 480 meter til topps på ”Norske-hesten”.
For egen del vil vi også legge til at postruten kan være interessant for båtfolk. Ligger du i den utmerkede gjestehavnen på Hardpakke kan du få en opplevelse ved å være med postbåten. Du vil komme til steder der du ellers ikke finner veien med egen båt. På ferden kan du få med deg interessante historier og en guidet omvisning.

Gåsvær
Det tette regnværet letter litt. Tåken trekker sceneteppet litt til side. Avslører et skuespill som aldri er likt to dager på rad. Det er som om Skaperen har vært over naturen med skurekost. Det er et landskap i grått, men likevel storslått og flott. I nord skimter vi så vidt den karakteristiske Alden som strekker seg inn i tåkehimmelen, et landemerke for alle som ferdes langs kysten av Sogn. Vi smyger oss inn i skjermet farvann på Gåsvær. Til en forbausende frodig øy. Til en idyll ytterst i havet. På mange måter kan det minne om et nordnorsk fiskevær. Beitende sauer og gjess overvåker innseilingen vår. Det er her ”Sulejet” har hjemmehavn, sammen med den noe større ”Stjernsund”. På kaien blir vi møtt av Hans Gåsvær, som driver skyssbåtene og postruten sammen med Tom Færøy. På Gåsvær bor det i dag rundt 14 fastboende på sommeren, færre på vinteren. Folket her livnærer seg av fiske, skyssbåtdrift, landbruk og turisme. I tidligere tider var her stor aktivitet med fiske etter laks, krabbe og hummer. Det ble høstet selspekk, oterskinn, ærfugldun og gås – som har gitt navn til stedet ytterst i Nord-Solund. Til og med gjestgiveri og egen skjenkestue hadde Gåsværsamfunnet på den tid, midt på 1700-tallet. Den eldste delen av det særpregede hovedhuset er fra denne tid, mens en annen del er bygd av tømmer fra en forlist seilskute. På mange måter har Gåsvær fått sin renessanse, som turiststed. På sommeren er det igjen stor aktivitet. En eksotisk idyll for feriefolk og fiskeinteresserte. Anne Marie Gåsvær driver utleie av særpregete ferieleiligheter, og har kaffe og litt å bite i for besøkende. Tom Færøy og svoger Hans Gåsvær er litt forsiktig med å anbefale Gåsvær for båtfolk.
– Det er trangt her, og vi har ikke plass til så mange båter. Vi har ingen vanlig gjestehavn her heller, men alle er likevel hjertelig velkommen, slår de fast. Men skal du oppleve Gåsvær kan du like gjerne ”parkere” båten på Hardbakke og ta skyssbåten ut hit. Det kan godt være du blir noen dager.

Ærlige folk
Vi får noen timer på Gåsvær før turen går tilbake, med Hans Gåsvær som skipper. På vei tilbake er vi innom Lågøy for å levere post og pakker. Her står flere gamle bygninger på kaia. Forlatte bygninger som vitner om at det en gang har vært stor aktivitet her.
– Det var post og butikk her frem til 1997, men nå er begge deler nedlagt. Men fortsatt bor det mennesker her ute. Hans bærer kartonger på land. Plasserer dem i et sjøhus, bak en grønnmalt dør.
– Selv om pakkene kommer i oppkrav leverer vi dem ut. Vi regner med at de kommer innom og betaler. Det er bare ærlige folk her ute, slår han fast. Før vi drar tilbake til Hardbakke, for å plukke opp passasjerer fra sørgående ekspressbåt.

Fakta:

Båtene:

”Sulejet” tar 16 passasjerer. Den har en lengde på 11,2 meter og marsfart 23 knop. Maks 26 knop. 2 x 330 hester. Tlf. ”Sulejet”: 977 99 438.”Stjernsund” tar 28 passasjerer. Den har en lengde på 13,5 meter og marsjfart 25 knop. Maks 30 knop. 2 x 560 hester. Tlf. ”Stjernsund”: 977 95 989.

Øyhopping:

Øyhopping er et samarbeid mellom postbåtene og Stiftinga Jensbua, som også står for billettsalg og turistinformasjon. Bestilling på telefon 57 73 90 20, e-post: stiftinga@jensbua.no På nett. www.jensbua.no

Mer på nett:

www.fjordkysten.nowww.visitgaasvaer.com