Kysten Rundt

Boksekamp

Det er ikke få tomflasker og bokser båtfolket etterlater seg i skjærgården i løpet av sommeren. I fjor utrustet derfor firmaet Norsk Resirk en Buster som sommeren igjennom trålet skjærgården og samlet tomgods. Til sammen klarte skipper Håvard Heitmann og mannskapet hans på ”Panter’n” å samle 11.000 bokser fra om lag 2.700 båter – til sammen 37 fulle plastsekker. Pantebåten har utbetalt pant, noe som også har inspirert en del barn til å iverksette egne innsamlinger, men også hyttefolk har visst å benytte seg av tilbudet.
Foruten selve boksinnsamlingen, har ”Panter’n” bistått rundt femten båter med slepehjelp og ellers ”shinet” opp i skjærgården. ”Panter’n” vil bli å se på Øst- og Sørlandskysten i år også – både for å samle inn bokser og flasker, men også være en flytende påminnelse om vårt felles ansvar for å holde skjærgården ren.

For stor motor?

Om eieren av denne båten har gått helt av skaftet da han kjøpte motor, eller om han trodde dreneringshullet til selvlensingen var et hull som måtte tettes, er ikke godt å si. Båteieren er sikkert god på bunnen, men det spørs om båten trives like godt der. Det ser i hvert fall ut som den henger så godt den bare kan i fortøyningene i håp om at eieren skal dukke opp.

Registrert fisker...

Det var dette med sikkerheten da. Denne farkosten lå ”fortøyd på svai” i Havøysund i Finnmark en dag i januar. Skapningen viser seg å være fiskeriregistrert. Tro det eller ei, men den har nok gjort jobben sin for lengst.

Kom inn, men ring på!

Sånn gjøres det når man ligger ”fastspikret” i en av Spanias mest eksklusive båthavner, Puerto Banus. Denne svenske seileren hadde rett og slett fastmontert ringeklokke på land for at eventuelle besøkende kan melde sin ankomst. Når får vi se ”Fastmontert ringeklokke” på standardutstyrslisten for nye båter??

Nye sjømerker etter ”Sleipner”

AV ARNE SØLLESVIK
Den nye lysløypa i leia fra Haugesund til Føyno og Røvær ble åpnet i fjor høst. Med en prislapp på ca. 4,5 millioner kroner har sjøfarende i dette værharde farvannet fått en mye sikrere lei etter mørkets frembrudd. Røvær er også kjent for småbåtfolkets gode komlemiddager sommerstid, og er vel verd et besøk. Det har vært en enorm teknologisk utvikling de siste år på både skipstyper, og elektroniske navigasjonshjelpemidler, men når det gjelder sjømerkingen, har det stått stille. De gamle sjømerkene er ikke beregnet for dagens skipstrafikk med krav til større fart, og knappe rutetider. Det samme ser vi med lystbåtflåten, der det går mot større båter og mer fart.
Den nye lysløypa er en videreutvikling av lysløypa i ”Straumane” nord for Bergen. Den består av 30 lys, der brorparten er i leia ved Føyno. Hver mast har to lys. Ett landlys, og ett rødt, eller grønt leilys. På hver mast finnes en hvit pyramideformet kåpe påmalt et referansenummer. Når nye elektroniske sjøkart kommer, vil alle referansenummer bli påført hvert merke i sjøkartet. I tillegg finnes rød og grønn refleks på hvert merke i tilfelle strømbrudd Dette er fremtidens konsept og er tatt med i Nasjonal Transportplan 2002-2011. Der står det også at det skal foretas et betydelig løft for fyr, og merkevesenet. Tiden vil vise om politikerne holder ord denne gangen, eller må det en ny ulykke til for at de våkner?
Lysløypene ved Føyno og ”Straumane” er anlegg med kostbare strømkabler til hvert merke. Kystverket sysler også med tanken på kabelløse anlegg drevet av solceller, hvor ankomne skip og lystbåter kan ringe et mobilnummer for å tenne lysløypa til de er vel igjennom. Dette vil gi kystverket lavere utbyggingskostnader og forhåpentligvis flere lysløyper langs vår langstrakte kyst.
Vi må bare be til høyere makter om ikke å få en ny ”Sleipner” katastrofe, for det var i realiteten den som utløste midlene til satsingen på den nye lysløypa på Sletta.

Stort løft

Våganes Båtforening på Sola ved Stavanger med sine 100 medlemmer og 104 båtplasser har investert 900.000 kroner i mudring av havna, som var i ferd med å gro helt igjen. Arbeidet ble delvis finansiert med egne midler og omtrent halvparten ved hjelp av lån. Etter en lang saksbehandling og flere bunnprøver, fikk de omsider tillatelse til å mudre i fjor høst. Selmer påtok seg oppdraget som begynte i begynnelsen av januar i år og var ferdig tre uker senere. Det ble tatt ut hele 8500 m³ masse som ble dumpet i havet utenfor Tananger.
Selmer har gjort en god jobb, men båtforeningen har også lagt for dagen en stor dugnadsinnsats. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid før alt er klart til den første sjøsettingen i slutten av mars. Da er det også sesongåpning for en del av medlemmene, som feirer påsken ombord i båtene sine.

Nye krefter til ”Svanen”

For 30 år siden fikk stiftelsen bak skonnerten ”Svanen” en GM Detroit lokomotivdiesel i gave fra NSB. Motoren har gjort en trofast jobb, men nå har den stolte skuta til Norsk Sjøfartsmuseum fått ny maskin.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

- Dette var en utfordring, sier Erik Brauner i Lasa Vollen A.S. Han leverte og monterte den nye Volvo Penta TAMD 122 – maskinen på 400 hk. - I og med at Svanen er et bevaringsverdig fartøy, kunne vi ikke akkurat trå til med øks og motorsag. Det ble veldig mye lirking og fintenking for ikke å gjøre inngrep som kunne forringe det opprinnelige ombord, forteller Erik Brauner.
Kaptein, eller ”bestmann” om bord, Kai Jensen er en ekte asfaltcowboy fra Bjølsen i Oslo. Han ble bitt av den nautomane basillen da han var på tokt med ungdomsklubben om bord i ”Svanen” i 1973. Og det er i første rekke ungdommen Svanen retter seg mot.
- Hos oss er alle velkomne, sier Jensen. - Vi seiler tokt med for eksempel skoleklasser, ungdomsklubber, andre grupper unge eller voksne. Varigheten på toktene varierer fra en uke ned til kveldsseilaser innefor Drøbak. Vi går ikke etter fastsatte ruter, men etter farvann der vinden er gunstig, sier Jensen.
Stiftelsen bak skonnerten ble overført til Norsk Sjøfartsmuseum i 1972. Hun ble bygget i Svendborg i Danmark i 1916, ble solgt til Arendal under navnet ”Smart”, men ble solgt videre til Sverige i 1921. Der ble hun omdøpt til ”Svanen” og seilte som frakteskute under svensk flagg til 1964. Da ble hun kjøpt av kristiansanderen Inge Høy, som sto i spissen for en stiftelse som ønsket å bevare den vakre skuta for fremtiden. I 1990 ble ”Svanen” restaurert og fikk tilbake sitt opprinnelige utseende fra 1916.
Hvis du er interessert i et tokt med ”Svanen”, ta kontakt med bestmann Kai Jensen eller Togeir Oma på Norsk Sjøfartsmuseum på telefon 24 11 41 78. ”Svanen har egne internettsider på www.svanen.net