Kysten Rundt

Verdens største til Bergen

Bergen hadde i høst et tre-ukers besøk av verdens største uavhengige hospitalskip, M/V Anastasis. Skipet, som vanligvis opererer i den tredje verden, var på Europaturné for å markedsføre sin virksomhet.
Mannskapet ombord teller 300. Alle, inklusiv det medisinske personellet, arbeider gratis, og et nettverk av partnere bestående av mannskapets venner og familie besørger den økonomiske støtten til dem som arbeider ombord.
Skipets hovedformål er å drive medisinsk virksomhet i de fattigste deler av verden. Virksomheten omfatter både direkte inngrep, men også forebyggende arbeid i form av å bygge opp klinikker og hygieneopplæring.

Bulka Buster II

I septemberutgaven skrev vi om en bulkete Buster på Vega. At en aluminiumsbåt må gjennomgå store prøvelser før blir den blir seende ut som dette eksemplaret, er det liten tvil om. Busteren fant vi ved Helgeroa i Vestfold. Hvilke prøvelser naturen har satt denne farkosten på i høststormene, gjør vondt å tenke på...
Har du husket jollen på hytta?

Båthus eller husbåt

Hva denne halve snekka gjør i et tilbygg i ekte ”døla – stil”, kan man saktens lure på, men hun står der i hvert fall. Det skal bli spennende å se hvilke planer eieren har. Den halve snekka får aldri saltvann under kjølen mer – med mindre hun er en gardering mot oversvømmelse. Hun ender nok opp full av blomster. Varianten fant vi på Ånnerud i Asker.

Flaskeholder, eller….

Ved første øyekast ser dette ut som to litt umotivert plasserte plastkanner på ripa av en Hansvik, men neida; dette er en vel gjennomtenkt ekkoloddholder. I den innvendige en - liters flasken er bunnen skjært ut. Den har til hensikt å beskytte monteringsbraketten med elektrokontakter når loddet ikke er i bruk. Når det avtakbare loddet skal på plass fjernes en – literen, og fire - literen med oppskåret side beskytter loddet både mot saltsprut og at eventuelt bruk skal hekte seg fast i loddet. Enkelt og greit! Patentet fant vi på en båt på Vega i Nordland.

Ny marina i Rørvik

Hansvik AS forbindes i første rekke med båtfabrikken i Rørvik. De 30 ansatte omsetter i år for 25 millioner kroner, og Roger Hansvik sier til Båtmagasinet at man venter en ytterligere økning neste år.
Nå har man dessuten åpnet en marina med moderne salgslokaler for motorer og ustyr samt et spill nytt båtverksted med stor krankapasitet og en port med en høyde på nesten ti meter. På denne delen av kysten er yrkesbåtflåten en viktig del av kundegrunnlaget for en slik bedrift, så delelageret må til enhver tid være stort og omfattende. Det er godt å vite for langturseilere som skal nordover at det er gode muligheter for assistanse stort sett langs hele kysten. Marinaen til Hansvik ligger nesten på grensen mellom Nord – Trøndelag og Nordland, og dekker derved et viktig område.

SKØYTER, SEILAS OG TODDY

Hver høst samler Seilskøyteklubben Colin Archer et tyvetall av sine medlemmer til årets siste samling - den tradisjonsrike Toddyseilasen, hvor blant annet kåring av årets beste toddy står på programmet. Mange av de over 200 medlemmene eier vakre, historiske skuter som har lagt ufattelig mange nautiske mil under kjølen. I år samlet de seg, tradisjon tro, i Middagsbukta en septemberfredag til sosialt samvær og båtprat. 21 båter i tallet, blant dem originale Archer-skøyter som "Colin Archer", "Christiania" og "Liv". Lørdagen var viet regatta med påfølgende middag og samvær på Steilene ved Nesoddlandet.
- Foreningen vår samler mange rustikke, maritimt interesserte personligheter i et hyggelig miljø. Det er ikke noe krav at man må eie en Colin Archer for å bli medlem, men det er en forutsetning at båten er kulturhistorisk interessant, forteller Einar Salvesen, formann i klubben og eier av Nordlandsbåten "Julie II".

SMØLA SLUTTER SOMMEREN

Det gjelder å finne et argument for å sette seg i stevne. Det være seg samme type båt, trangen til å kappes - eller ganske enkelt det gode sosiale samværet, som lokker folk sammen.
En gjeng møringer har valgt Smøla som samlingspunkt og unnskyldning for årlig treff i august. Det startet for tre år siden med tre båter, det andre året var de sju - og i år hele ti i tallet. Hovedhensikten med turen er oppleve naturen og det sosiale, ikke bare på Smøla, men også i skjærgården omkring.
- Å se Smøla fra sjøen er en sterk opplevelse. Øya er et fantastisk stykke Norge som vi ønsker å dele med andre, og man trenger ikke dra så langt for finne eksotiske innslag i naturen. Denne turen er en bra måte å avslutte sommeren på - den gjør oss klar til å møte høststormer og mørke vinterkvelder. Når det brenner i peisen og mørket har lagt seg over husene, tar vi frem notater og bilder fra "Smøla Rundt-turen" og drømmer om neste sommer, forteller Carin Gunnarsson, en av turdeltakerne.

Tøffe måker

Eieren av denne båten satte opp en ugle på kalesjen for å holde måkene borte. Tiltaket fungerte tydeligvis ikke helt som forventet. Ugla ble hakket i filler med dødsforakt av sinte måker. Båteieren erklærte krig mot måkene, og satt like godt opp en ny ugle. Men den nye ugla skjønte tydeligvis at det var best å slutte fred med måkene når den så sin opphakkede uglevenn, for nå er det fred og fordragelighet mellom ugler og måker på kalesjen.

UNGE NOSTALGIKERE

Ikke sjelden hører man ordet "haveseiler" brukt nedsettende om seilbåter som står blant epletrær og rosebusker. Det samme gjør mange aldrende motorbåter også, og i Molde er det tatt ungt initiativ for å bringe gamle damer tilbake til salt sjø igjen.
"Den nostalgiske hagebåtforening", som så dagens lys i august i år, ble til på initiativ fra brødrene Knut Ivar og Tor Jørgen Pettersen, som har drømt om gamle sjekter siden guttedagene. Knut Ivar (23) la tidlig sin elsk på bestefarens tresjekte, og som 15-åring var han i besittelse av sin egen båt. Men han syntes det ble kjedelig i lengden å bare kjøre rundt og bruke bensin.
- Da jeg var 20 år kjøpte jeg en snekke fra 1945 for 250 kroner. Jeg brukte tre år på å pusse den opp og sjøsatte den i vår. Nå skal jeg gå løs på min brors Arendalssnekke fra 1926, forteller Knut Ivar.
- Motivasjonen vår er å skape et veteranbåtmiljø her i Molde. Vi har en trebåtforening, men den dekker ikke behovet fullt ut etter vår mening. Målet er å få et lokale hvor vi kan stå og arbeide på båtene våre vinterstid. Foreningen har allerede et titalls medlemmer, som i stedet for å betale kontingent spleiser på leien av lokalet, opplyser Knut Ivar Pettersen, som vil vie vinteren til å pleie gamle damer.