Test: 10 forskjellige propeller

Test: 10 forskjellige propeller

Stål gjør susen

Tenk deg at du kjører i 110 km/t og bilen har billige og ubalanserte dekk. Sammenlign med et perfekt avbalansert høyhastighetsdekk. Samme forskjell kan man oppleve i 30 knop på vannet om man sammenligner en billig komposittpropell med en nøye justert stålpropell.

Tekst og foto: Lars H. Lindén

Båtmagasinets testteam på to personer har "herjet" med en 6-meters Buster Magnum aluminiumsbåt og en 100 hesters Yamaha-påhenger. Denne ekvipasjen har opplevd et 30-talls forskjellige propeller i forskjellige materialer, størrelser og form på propellbladene. Testen ble foretatt ved to omdreiningshastigheter på motoren, ved topp turtall og 1000 omdreininger under.
Vi har målt hastigheter, drivstofforbruk og akselerasjon fra 0 til 30 knop. Med bakgrunn i toppfarten har vi så regnet ut hvor effektivt hver propell jobber i vannet ved å regne ut det såkalte slippet.

Kun de 10 beste

I våre testtabeller har vi ikke tatt med resultatene for samtlige 30 propeller, men kun for de propellstørrelser som ga topp resultater. Den mest effektive størrelsen (=stigning) til vår testmotor er en 17 eller 19 tommers propell. Da endte toppturtallet på mellom 5200 og 6000 omdreininger/minutt. Det anbefalte turtallsområdet for Yamaha Pro 100 er 4500 - 5500 omdreininger/minutt.
Propellene ble også testet med motoren montert i forskjellige høyder på akterspeilet. Ved å heise motoren ett hull (= 18 mm), kom antikavitasjonsplaten (som ligger over propellen) ca. 1 cm. over skrogbunnen. Denne stillingen ga best resultat for de aller fleste propellene på den V-bunnede båten. Kun et par rustfrie stålpropeller gikk enda bedre med enda høyere heisning av motoren.

15 % fartsøkning

Forskjellen i toppfart mellom dårligste og beste propell ble hele 5 knop, en økning på 15 prosent. Forskjellen i akselerasjon ble hele 4 sekunder fra stillestående og opp til 30 knop. Fra 8,5 til 12,23 sekunder hvis vi ikke regner med den spesielle Cleaver-propellen som brukte ytterligere et par sekunder for å nå toppfart.
Men den største forskjellen mellom propellene kan man ikke angi i tall, for denne forskjellen dreier seg i hovedsak om kjørekomfort. Sammenligner man en komposittpropell med en stålpropell, er det to helt forskjellige båter å kjøre. Mange V-bunnede båter på markedet har nemlig en liten tendens til å overplane, dvs. at baugen trykkes ned når man overskrider en viss planingsfart, så også med Buster Magnum. Dette kan som oftest justeres hvis motoren er utstyrt med Power Trim og en effektiv propell med kuppede blader. Når man trimmer ut motoren fra akterspeilet, løftes baugen opp av vannet, hvilket gir en mindre flate i skrogbunnen som er i kontakt med vannet. Det igjen gir mindre friksjon og høyere hastighet, men fremfor alt får man en lettere og mer behagelig styring og mye bedre sjøegenskaper. De kuppede propellbladene beholder dessuten et bedre grep i vannet ved krappe svinger.

Stålpropell er best

De beste egenskapene i vår test hadde stålpropellene Michigan, Rapture, Ballistic, Power Tech og Yamaha Pro Series. Samtlige hadde et supert grep i vannet og slippet lå på meget lave 5 - 7%. Også Yamahas stadardpropell i stål ga bra fart og meget bra kjørekomfort.
En effektiv aluminiumspropell gir også bra fart, og ligger bare et par knop etter stålpropellene. Men aluminiumspropellene er mye mer ømfindtlige når man begynner å trimme ut motoren eller ved små hevninger av motoren på akterspeilet. Her fungerte Yamahas standardpropeller ganske bra, og klarte å løfte båten noe ut av vannet, mens Michigan-propellen mistet grepet i vannet momentant ved for mye trimming.
Komposittpropellene gir ikke samme fart og er ikke spesielt effektive. Slippet liger på opptil 30 %, og det er for mye for denne typen planende båt. Disse propellene går dessuten tungt i vannet, og med den firebladede Comprop fikk vi også det høyeste drivstofforbruket på hele 1,43 liter pr. nautisk mil på toppfart. Det har også blitt stilt spørsmål om styrken på disse propellene, og det var kanskje ikke noen tilfeldighet at vi mistet to blader på en av disse propellene under testen. Det er vår oppfatning av komposittpropellen kun egner seg som reservepropell.

Store prisforskjeller

Det er ganske store forskjeller i pris på de forskjellige typene av propeller. I vår testgruppe skiller det over 7.500 kroner mellom den billigste komposittpropellen og den dyreste stålpropellen. Men man kan komme ganske godt ut av det likevel dersom man ikke velger den aller dyreste stålpropellen. Med dyrere stålpropeller sammenlignet med aluminium og kompositt, får man dessuten en lengre levetid på propellen i tillegg til bedre ytelse og grep i vannet.
Aluminiumspropellen kan få skader av kavitasjon, d.v.s. at propellen enten trekker ned luft, eller at luftbobler frigjøres i vannet og eksploderer ved det store trykket som propellen lager. Disse små eksplosjonene river av fragmenter av aluminiumen som etter en tid blir ruglete og slitt. Aluminiumspropellen har dessuten et gumminav i midten som slites raskere. De fleste påhengsmotorer leveres med aluminiumspropell som standard opp til ca. 115 hk. Ønsker man stålpropell, kan man få det mot tillegg i prisen, eller kjøpe en ny og ha aluminiumspropellen som reservepropell. For reservepropell bør man ha uansett. Blir propellen hardt skadet, eller faller av, er det som å få motorhavari og punktere på alle fire hjulene samtidig i en bil.
Sist, men ikke minst, må man tenke over hvordan båten benyttes før man investerer i en dyr stålpropell. På mindre båter og motorer som sjelden kjøres over 25 knops hastighet, er standardpropellen i aluminium som regel god nok i massevis. Du kan jo ta en sjekk på maksturtallet, og eventuelt forandre stigningen på propellen. Se i motorens håndbok hva som er anbefalt turtallsområde på maks. Husk at en tommes forskjell i stigningen på propellen som regel utgjør mellom 200 og 300 omdreininger.
Allerede ved ca. 30 knops fart og en motorstyrke fra ca. 40 hk. kan man merke forskjell i fart og kjørekomfort med en stålpropell.

Fakta om propeller

Materialer

Propeller til påhengsmotorer lages i hovedsak av enten aluminium, rustfritt stål og i kompositmateriale.

Aluminium

Aluminium benyttes som standard i propeller til motorer opp til ca. 100 hk. Dagens aluminiumspropeller holder høy standard når det gjelder utformingen, men de er følsomme for slag mot sjøbunnen eller skrap som flyter i vannet. Propellvingene kan fort slåes skjeve eller bli revet i stykker. Store påkjenninger over lang tid kan også deformere bladene (f.eks. gjennom kavitasjon) og resultatet blir en dårligere virkningsgrad. Men det går fint an å reparere en aluminiumspropell, noe som koster maks en tredjedel av nyprisen dersom propellen ikke er totalhavarert.

Rustfritt stål

Rustfrie stålpropeller er ca. 5 ganger sterkere enn aluminiumspropeller, og det gjør at bladene kan lages adskillig tynnere og skarpere samt formes til den optimale virkningsgraden. Bladene kan også kuppes, hvilket gir et adskillig bedre grep i vannet - selv når motoren trimmes ut eller heises på akterspeilet. En annen fordel er at den rustfrie stålpropellen tåler små slag uten at bladene skades. Om så allikevel skulle skje, går det som regel bra å reparere bladene selv om dette kan være noe mer kostbart enn for aluminiumspropellen.

Kompositt

Kompositt er en blanding av flere materialer som f.eks nylon, glassfiber og kullfiber. Styrken er omtrent som for aluminium, og prisene er relativt lave. Ulempen med materialet er at bladene ikke kan gjøres like tynne og effektivt utformet som på en rustfri propell. Egner seg best som reservepropell.

Diameter X stigning

Størrelsen på propellen angis i tommer med forskjellige tallkombinasjoner som f.eks. 13 X 19. Det første tallet angir diameteren på propellen, og det andre tallet for stigningen på bladene. Snakker man om en "19-tommer", er det alltid stigningen man mener.

Diameter

Diameteren to ganger avstanden fra sentrum av navet til ytterspissen av propellbladet. Størrelsen på diameteren avgjøres blant annet av effekten på motoren og vekten på båten. Man benytter en større diameter på lave motoreffekter i forhold til båtens tyngde, og en mindre diameter ved høye motoreffekter. En liten, lett og hurtiggående båt har således en propell med ganske liten diameter.

Stigning

Stigningen måles som den strekning propellen teoretisk kan skru seg fram under en omdreining i et fast materiale. En 19-tommers propell skulle teoretisk kunne flytte båten nesten en halv meter fram for hver omdreining (19 X 2,54 cm = 48,26 cm). Hvis man vil forandre motorens maksturtall, er det først og fremst stigningen på propellen som må forandres. En større stigning gir et lavere turtall og omvendt. En økning på 2 tommers stigning gir en senking av turtallet med ca. 400-600 omdreininger.

Flere blad - bedre grep

Størrelsen på propellen kan også angis med tre tall, f.eks. 3 X 13 X 19, og da angir det første tallet antall blader. Propeller til påhengsmotorerer kan ha 2, 3, 4 eller 5 blader. Generelt kan man si at flere blader gir bedre akselerasjon, bedre grep i vannet i svinger og mindre vibrasjoner. Men flere blader i vannet gir samtidig dårligere toppfart. Det hevdes at rent teoretisk er en én-bladet propell med stor diameter og meget lavt turtall den mest effektive propellen, men en slik propell ville neppe gi hverken god kjørekomfort eller være særlig sunt for andre bestanddeler i motor og båt. Vibrasjonene ville bli uutålelige.
De fleste påhengsmotorer leveres med 3-bladede propeller som standard fordi dette er den beste all-round propellen. Vil man forbedre grepet i vannet ytterligere, kan man velge en såkallt kuppet modell (se avsnitt lenger ned i artikkelen).

Sjekk turtallet

Hver enkelt motor har et anbefalt turtallsområde, og på vår testmotor ligger dette mellom 4500 og 5500 omdreininger pr. minutt. Innenfor dette turtallsområdet bør motoren arbeide ved full belastning. Det betyr at turtallet ikke skal underskride 4500 omdreininger på full gass når båten er maks belastet. Generelt bør man velge en propellstørrelse som gir så høyt turtall som mulig innenfor det anbefalte området, d.v.s. opp til 5500 omdreininger for vår testmotors vedkommende. Dette gjelder spesielt for båter som kjøres med lett last og full gass.
Har man derimot mye last eller skal kjøre vannski, kan man gjerne gå ned en tomme eller to i stigning for å få bedre akselerasjon, og lettere gange under belastning. Da må man samtidig være forsiktig med å gi full gass så ikke motoren overrruser når lasten minker eller vannskikjøreren slipper taket i tauet. Mange av de nye motormodellene har dessuten overrusingsvern som automatisk sperrer når man når et visst turtall for at ikke motoren skal få alvorlige skader.

Kuppet propell

De fleste moderne propeller har en svakt bøyd bladkant, og man sier at propellen er "kuppet". Aluminium tåler noe kupping, men en rustfri stålpropell kan kuppes skikkelig. Resultatet av dette blir bedre grep i vannet, bedre akselerasjon og som oftest også bedre toppfart i og med at motoren kan monteres høyere på akterspeilet uten at propellen mister grepet i vannet. De kuppede propellene tåler dessuten betydelig større trimvinkel, hvilket er en stor fordel for båter som har en tendens til å overplane. Bytter man fra en ukuppet til en kuppet propell, kommer turtallet til å synke med ca. 200 omdreininger.

Kavitasjon kan gi skader

Det er meget stor trykkforskjell mellom forsiden og baksiden av propellbladet. Dette kan resultere i noe som kalles kavitasjon. Vannet på baksiden av propellbladet begynner nærmest å koke. Små luftbobler dannes og eksploderer på grunn av trykkforskjellen. Disse små eksplosjonene kan rive små fragmenter av propellbladenes innside, hvilket gir redusert effekt. Kavitasjonen kan oppstå som følge av f.eks. feil stigning på propellbladene eller småskader i kantene på bladene.

Slipp

Slipp er en måte å måle propellens effektivitet på. Teoretisk kan en 19 tommers propell skru seg fram 19 tommer i vannet under en omdreining, men i virkeligheten blir det kortere fordi vannet, som ikke er noe fast materie, skyves unna. Det er dette som kalles slipp. For normale hurtiggående fritidsbåter med standardpropell i aluminium, kan en slipp opp til 20 prosent tolereres, men bytter man til en effektiv stålpropell, bør man komme ned i en slipp på under 10 prosent.

1.
COMPROPkr. 1.304,-
Komposittpropell med 4 blad. Vi testet stigninger på 17 og 19 tommer. Sistnevnte ga riktig turtall for motoren (5500) og 34 knop i toppfart med et forbruk på 46,4 liter pr. time. Denne 4-bladede propellen ga et meget bra grep i vannet, selv når motoren ble trimmet ut fra akterspeilet. Bra akselerasjon på under 10 sekunder. Slippet havnet på 20%, og det er noe dårligere enn aluminiumspropellene. Komposittpropellen bråker også noe mer ved høye turtall sammenlignet med andre materialer. Men det mest negative var holdbarheten, to propellblad falt av under vår test.

2.
PIRANHAkr. 1.550,-
Dette er en komposittpropell i byggesett. Man kjøper et nav som passer til motortypen, og hekter på tre eller fire løse blad som er veldig enkle å bytte ut ved skade. Et ekstra blad koster mellom 200 og 300 kroner.
To typer med forskjellige bladutforming ble testet, B og XB, begge 3-bladede. Beste resultat fikk vi med en 19-tommer.
XB-modellen ga et noe bedre grep i vannet i svinger, og en noe bedre akselerasjon, men ingen av modellene klarer mange graders trimming, og propellene mister fort grepet i vannet ved bare en moderat heisning på akterspeilet (18 mm). Den firebladede Piranha gir et noe bedre grep og bra akselerasjon, men toppfarten er lav og slippet meget høyt, hele 30%. Dessuten er denne propellen en del dyrere (kr. 2.448,-) enn selv den dyreste aluminiumspropellen.

3.
MICHIGAN ALUMINIUMKr. 1.586,-
Amerikanske Michigan er mest kjent for stålpropeller, men lager også aluminiumspropeller. Vi testet den tre.bladede versjonen i størrelsene 17 og 19 tommer som passet best på vår testmotor. Med 17-tommeren fikk vi det beste turtallet (5700) og en toppfart på 34 knop. Bensinforbruket er noe høyt, hele 47 liter pr. time. Slippet var på 15-17%, hvilket er godkjent. Men propellen var veldig følsom for trimming, og mistet grepet i vannet akkurat som komposittpropellene. Prisen er OK.

4.
YAMAHA ALUMINIUMKr. 2.142,-
Også i Yamahas propellutvalg var det 17 og 19-tommeren som passet best til båt og motor. Begge ga en toppfart på over 35 knop, men 19-tommeren gir et noe lavere bensinforbruk og en meget bra akselerasjon, fullt på høyde med en stålpropell. Ved en marsjfart på 30 knop målte vi kun 0,9 liter pr. nautisk mil. Begge propellene hadde et bra grep i vannet selv ved uttrimming.

5.
MICHIGAN RAPTUREKr. 3.653,-
Rapture er modellbetegnelsen på Michigans proffe propeller, og den finnes til de aller fleste motorfabrikat. De er laget i rustfritt, polert stål. Bladene har stort areale og kantene er kraftig kuppet. Vi testet flere størrelser, og en trebladet 17-tommer ga det beste turtallet og resultat forøvrig ved en heisning på 36 mm. Toppfarten på 37,5 knop ved 5700 omdreininger og et forbruk på 46,6 liter pr. time er meget bra. Akselerasjonen var på 9,2 sekunder opp til 30 knop, og slippet bare 6%! Propellen hadde et meget godt grep i vannet, selv ved maksimal uttrimming. En av de aller beste propellene i vår test til en hyggelig pris.

6.
POWER TECHKr. 3.600,-
Rustfri propell med nesten samme utforming som Michigan Rapture, men med noe mindre kuppede blader. Også her var 17-tommeren den beste for vår 100-hesters Yamaha. 5700 på topp turtall og en maksfart på hele 37,7 knop, men noe lavere marsjfart enn Rapture. Bra akselerasjon opp til 30 knop og meget lav slipp med bare 5,5%. Også Power Tech hadde et utrolig godt grep i vannet, selv ved maks uttrimming. Propellen er dessuten meget prisgunstig.

7.
BALLISTICca. kr. 3.600,-
Dette er også en av favorittene i vår test. En 17-toms rustfri 3-bladet propell som ga hele 38 knop i toppfart med et forbruk på 46,8 liter pr. time. Akselerasjonen opp til 30 knop tok bare 8,5 sekunder, og slippet kun 4,8%. En meget effektiv propell med kraftig kuppede blader (som Rapture), men en betydelig spissere form. Også meget prisgunstig.

8.
YAMAHA STÅLKr. 7.551,-
Standardporpellen til Yamaha Pro 100 er en 17 tommers tre-bladet stålpropell, og denne ble testet sammen med en 19-tommer. Begge ga en toppfart på 37 knop, d.v.s. nesten det samme som proffpropellene.
19-tommeren ga et topp turtall på 5400 omdreininger, og senker man hastigheten med ca. 1000 omdreininger, havner forbruket på lave 28 liter pr. time. Også akselerasjon, slipp og grep i vannet er bra med disse standardpropellene. Men prisen er helt hinsides, over dobbelt så høy som like bra eller bedre proffpropeller. Her har Yamaha en jobb å gjøre!

9.
YAMAHA PRO SERIESKr. 8.830,-
Dette er Yamahas "versting" i rustfritt, polert stål. Den er veldig lik Michigan Rapture i form og karakter. Med en 19-tommer fikk vi en toppfart på 37,5 knop ved 5200 omdreininger og et forbruk på 45,6 liter pr. time. Også denne propellen har kraftig kuppede blader som gir et meget bra grep i vannet. En meget bra propell til en alt for høy pris! Den desidert dyreste av propellene.

10.
YAMAHA HIGH PERFORMANCEKr. 7.773,-
Dette er en rustfri Cleaver-propell som egentlig er beregnet for lettere båter og høyere hastigheter. Formen krever også at man heiser motoren mer på akterspeilet enn med de andre rustfrie propellene. Her måte vi løfte motoren hele 54 mm for å få et bra turtall. Interessant var det å notere at farten sank svært lite selv om vi dro av 1000 omdreininger, bare 3 knop. Men bensinforbruket er dessto høyt. Hverken akselerasjon eller grep i vannet forøvrig passet særlig godt til vår type testbåt. Også denne propellen er dyr!

Fakta

Testmotor:Yamaha Pro V100, 100 hk. 4 syl/1730 ccm. Utveksling 13:26. Vekt ca. 167 kg.
Testbåt:Buster Magnum, 6,20m x 2,20m, vekt ca. 620 kg. Bunnvinkel 19,5°. Total testvekt inkl. motor, besetning og drivstoff ca. 1.000 kg.

Tabellforklaring:
Topp turtall i testen: Det maksimale turtallet med to personer belastning og 50 liter drivstoff. Power trim innstilt slik at propellen beholder grepet i vannet, selv i krappe svinger.
Heisning i mm: Et hull opp = 18 mm., to hull = 36 mm., 3 hull = 54 mm. Med ett hulls heisning gikk motorens antikvaitasjonsplate akkurat i plan med båtbunnen, og her fikk vi den beste farten og det beste grepet i vannet på de aller fleste propellene.
Fart og drivstofforbruk: Her er angitt fart og forbruk delvis ved topp turtall og delvis ved marsjfart som ligger ca. 1000 omdreininger under topp turtall.
Akselerasjon opp til 30 knop: Akselerasjon i sekunder fra stilleligge (med motoren trimmet helt inn) og opp til 30 knops fart.
Slipp i %: En angivelse av propellens effektivitet i vannet. Her har vi sammenlignet propellens teoretiske toppfart med den målte toppfarten i vår test. Verdier på opp til 20% ansees som godkjent for en vanlig fritidsbåt.

Importører