Test: OMC 150 hk

Test: OMC 150 hk

Ny Ficht mot to "gamle"

Tekst og foto: Lasse Lindén

Båtmagasinet har testet Johnsons nye 150 hk. totakter med Ficht-innsprøyting mot Suzukis EFI innsprøytede 150 hk og Yamaha's 150 hk forgassermotor. Johnson 150 Ficht har flotte tomgangsegenskaper og har fra 10- til 50 prosent lavere forbruk enn sine eldre konkurrenter.

De største forskjellene i forbruk kommer fram ved lave og høye hastigheter, mens forskjellene er minst midt på treet. Vi har tidligere beskrevet de nye innsprøytningssystemene nøye og repeterer bare for ordens skyld at de nye systemene virker slik at drivstoffblandingen sprøytes direkte ned i sylinderen når det er klar for "tenning".
Dette betyr at hver sylinder får eksakt den mengde drivstoff som den kan forbrenne. Derved blir det ikke liggende uforbrent drivstoff igjen i sylinderen. Resultatet blir også en jevn gange gjennom hele turtallsregistret og betydelig mindre røykutvikling. Mindre røyk har også sin årsak i det lave oljeforbruket i Ficht-systemet. Motoren får eksakt den mengde olje den trenger ved ulike belastninger og eventuelt overskudd går tilbake til oljetanken.

Veiledende eller villedende?

Prissettingen for påhengere i Norge er blitt rene Texas med et virvar av rabatter. Da vi ringte OMC for å få utsalgspris på Ficht-en, henviste de oss til en forhandler. Han ga oss en pris på 133.267 kroner, men sa i samme åndedrag: "Vi selger den for 120.000." Hos Yamaha og Suzuki fikk vi oppgitt utsalgspriser på henholdsvis kr 110.680,- og kr 111.050,- for deres respektive 150-hestere. Men en rask runde til et par forhandlere forteller at her er det prutningsmonn. Vær altså våken når du handler påhenger: Prut!

Buster Magnum

Vi testet de tre 150-hesterne på aluminiumsbåten Buster Magnum som er 6,20 meter (20 fot) lang og 2,20 m bred og veier 620 kg uten motor. Anbefalt motorstørrelse for båten er fra 90-, til 150 hester. Skroget er V-bunnet med en vinkel på 19,5 grader. Ved testene ble båten belastet med tre fullvoksne personer og 50 liter drivstoff. Totalvekten ble ca. 1200 kg.
Johnson-testmotoren var utstyrt med aluminiumspropell, mens de andre hadde stålpropell. Derfor byttet vi til en kuppet stålpropell type Raker også på Johnson-motoren. Når en propell er kuppet - det vil si utstyrt med en hulkile i ytterkant av propellbladene, kan den heves mer og den tåler også hissigere trimvinkel i forhold til akterspeilet. Resultatet blir en helt annen gange på båten, den kommer seg "ut av vannet" og styringen blir mye mer bekvem. Vi kjørte for ordens skyld en runde med standardpropellen i aluminium. Vi tapte tre knop på toppfart umiddelbart og båten gikk dårligere i vannet. Dette forteller mye om viktigheten av å velge en ordentlig propell.

Lik fart

Fartsmessig havner de tre 15-hesterne svært nær hverandre når alle er utstyrt med stålpropeller. Toppfartene ligger på 46,5 og 48 knop ved ca 5200 omdr. min., og deretter følger de hverandre gjennom hele turtallsregisteret. Trekker man av 1500 omdreininger, havner man på en svært behagelig marsjfart for denne båten på ca. 31 - 32 knop. Da synker også motorstøyen til mellom 83 og 85 desibel.
Det mest interessante er likevel å sammenlikne drivstofforbruket mellom den nye og den "gamle" totaktsteknikken. På toppturtall drar Johnson 150 Ficht motoren ca. 11 - 12 liter mindre drivstoff pr. time sammenliknet med Suzuki 150 og Yamaha 150. Ca. 58 liter pr. time mot ca. 70 liter for de to sistnevnte. Det gir et forbruk på 1,24 liter pr. nautisk mil for Johnson-motoren, 1,48 liter for Suzuki og Yamaha. En forskjell på 16 prosent.
Men når man drar ned på gassen og kommer ned i mer normale marsjfarter mellom 25-, og 35 knop, er ikke forskjellen så stor. Den beste drivstofføkonomien for samtlige 150-hestere i planende hastigheter, oppnår man ved å trekke av 1500 omdr. min. Da gjør båten i overkant av 30 knop og forbruket havner på 0,9 liter pr. nautisk mil og 1 liter for de to andre. Det vil si en forskjell på kun 10 prosent. Her hadde vi ventet en større besparelse med den nye Ficht-teknikken. Men det er tydelig at den konvensjonelle totaktsteknologien også gjør fremskritt.

"Gjerrig" ved lave turtall

Vi gjennomførte også forbruksmålinger ved svært lave turtall, og da blir det straks betydelig større forskjeller på forbruket. Ved syv knops fart drar Johnson-motoren 4,6 liter i timen og Suzuki 8,8 liter i timen. Det gir et forbruk pr. nautisk mil på henholdsvis 0,65 og 1,25 liter. I lave hastigheter går altså Ficht-motoren hele 50 prosent billigere. Et tall som burde interessere mange sportsfiskere som vil raskt ut til fiskeplassen og raskt hjem, samt ha en bra drivstofføkonomi under f. eks. dorging. Motorens egenskaper gjør dessuten at motoren går rent og ikke "drukner" i egen bensin og olje etter en stunds dorging.
En annen fordel med Ficht-motoren var tomgangsegenskapene. Motoren har en svært jevn gange, nesten som en firetakter. Her merket man en klar forskjell på motorene i testen. Det gjelder også røykutviklingen ved kaldstart som nesten var lik null på Ficht-motoren.

Fakta om de testede motorene

Mrk.: Prisene er utsalgspriser, men kan prutes. Prisen i parentes på Johnson-motoren ble umiddelbart prutet fra selgerens side før vi sa noe om hva vi syntes omprisen.

Testresultater

Fart i knop:

Forbruk i liter pr. time:

Drivstoff i liter pr. nautisk mil:

Lyd i desibel (A):

Anmerkning: Samtlige motorer er testet på seks ulike omdreiningstall. Det toppturtallet som vises øverst i tabellen. Deretter har vi trukket av 500 omdr. min. for hvert steg nedover. Hastigheter er målt med radar, drivstofforbruk med gjennomstrømmingsmåler og lyd med desibelmåler 1,5 meter fra motoren. Samtlige motorer er montert og testet av respektive generalagent. Testene er utført av MarinReportasje - Lars H. Lindén i uke 19 i Viggbyholm. Vanntemperatur +10 grader og lufttemperatur + 5-8 grader. Testen er tilrettelagt til norsk av Ingvar Johnsen.