Kos med kogg og kagge

Kos med kogg og kagge

Roger Karlsen i Brevik er hverken båtbygger eller håndverker av yrke. Allikevel har han bygd båter av ypperste klasse. Nidkjærhet preger håndlaget hans og kun det perfekte er godt nok. Fire år tok det ham å bygge et smykke av en 21 fots kogg, med drammekagge under babord dollbord. Kogg-kosen er ikke komplett uten!

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Vi tøffer sørover i Grenlandsskjærgården en sen sommerdag i en trekogg, eller sjekte som også er et av navnene på denne farkosten. En duggfrisk liten pilsner i hånden og et forventningsfullt blikk mot drammekaggen kompletterer opplevelsen av idyll: Gløden i vakkert treverk og den taktfaste lyden fra en 6 hk, ensylindret FM-motor. Av alle prøvende hobbysnekkere og båtbyggere er Roger Karlsen i den eliten som driver sysleriene til den absolutte perfeksjon, et faktum som tilfører den lille tøffeturen en egen dimensjon, en dimensjon man bare oppnår gjennom tusenvis av arbeidstimer. Skjønt foruten begeistringen for håndverket, har Roger hatt en klar motivasjon i sønnen Rino på fem år.
- Båten er egentlig bygd til ham, og den er hans til odel og eie den dagen han blir stor nok til å håndtere den. Vi tok båten ut av låven på femårsdagen hans, ledsaget av stor festivitas her på Sandøya. 50-60 mennesker fulgte båten ned til vannet. Den ble sjøsatt uten problemer. Deretter lot jeg den ligge noen dager slik at skroget fikk satt seg. Det har vist seg å være så å si helt dødt.

Forelskelse

- Det begynte med at jeg ble forelsket i en av sjektene til Willhelm Dannevig på Trebåtfestivalen i Risør for noen år siden. Og så fant jeg en av båtbygger Georg Mustads kogger i Langesund som hadde et løp jeg likte spesielt godt. Jeg målte den opp og laget maler, først i papp som jeg overførte til tynn finér og deretter laget jeg sponplatemaler som igjen ble duplisert til to identiske sider. Ved juletider i 1997 tok jeg til å utvide gulvet på låven, få på plass varmeovner og isolere litt.
- Så gjaldt det å skaffe materialer. Mesteparten stammer her fra Grenland, mens noe er amerikansk eik. Jeg synes eika er veldig fin å se på, men prisen man betaler er at den er vanskeligere å jobbe med. Skroget er i furu, mens resten er i eik. Den norske eika har en litt annerledes struktur enn den amerikanske. Spillet i de to tresortene gir en fin variasjon, mener Roger.

Nøye med lakken

- I tiljene har jeg brukt amerikansk eik, mens motorkassen er et laminat med to lag finér og ett lag med fire mm eikestaver på toppen som er behandlet med West epoxy. Først er den imidlertid behandlet med linolje og terpentin for å gi eika litt mer farge. Deretter har jeg brukt Clipper 2 som siste konservering. Jeg har vært nøye med å lakke. Brukte faktisk ett år bare på lakkingen. Jeg lakket tre og tre strøk og lot det herde noen måneder og pusset deretter med 120 papir. Det må bli slett, jeg pusser ikke bare for at neste lakkstrøk skal bite. Skrogsidene er jeg ikke helt ferdig med, de har bare fått fem strøk uten å bli pusset. Resultatet av femti omganger med 50 liter linolje, terpentin og tjære er en knusktørr båt. Jeg har fulgt en gammel oppskrift fra Ånesen, et velrenommert båtbyggeri her i fjorden. Deretter ventet jeg i mange måneder med å lakke. Da sitter den. Løsningen er å bruke god tid, og det er ideelt med 10-12 strøk lakk. Båten er nok først helt strøken til neste år med hensyn til lakkoppbygging.

Begynte tidlig

- Jeg har alltid vært vanvittig interessert i trebåter. Er født og oppvokst ved sjøen på Sandøya ved Brevik, så båter har alltid vært en naturlig del av hverdagen. Det begynte med at jeg og noen kamerater pusset opp en gammel Kragerøterne, en båttype jeg seiler aktivt med. Deretter satte jeg i stand en gammel kogg på 25,5 fot som het Synkemina. En fisker på Valle hadde gått ned med den – hadde hatt dorgestengene ute og blitt brutt ned av en brottsjø. To fiskere på Sandøya fikk den i trålen på 300-400 meters dyp og hang den oppunder taket i naustet i 12-13 år før jeg fikk kjøpt den. Dessuten har jeg bygd en Kragerøterne, Tornado, som har gjort det ganske godt på regattabanen, forteller Roger Karlsen.

Koselyden

- Motorvalget i en slik båt er viktig. I Synkemina sto motoren bom fast, en gammel Sabb, som jeg egentlig ikke vil ha. De rister for fælt og har ikke noe med kos å gjøre. Motoren i koggen som jeg har bygd nå er en 6 hk FM, men det burde jo helst ha vært en Marna. Det fine med FM’n som jeg har fått tak i er at den ble kjøpt hos Rørlegger Haugerud i Langesund i 1979 og har derfor lokal forankring. Jeg har ikke overhalt eller åpnet motoren, bare skiftet olje. Jeg har tatt av alle deler, slipt dem helt rene og høypolert rørene i sene kveldstimer i vinter. I stedet for å sette meg ned foran TV, rydder jeg heller, pusser og tenker ut nye løsninger. Det er av og til så ille at jeg drømmer om båten om natta. Men selv om det kan gå litt ut over natteroen, mener jeg man finner frem til de beste løsningene når man bruker så lang tid som jeg har gjort, sier Roger.
Båten preges av byggerens gode blikk for detaljer. Alle beslag er i messing fordi Roger mener metallet står best til eika. Pullere og halegatt er også i messing – gjennomført hele veien. Og så har båten selvsagt hampetau og hampefendere. Det meste har han laget selv. En av de få tingene som er kjøpt, er den rom-holdige drammekaggen under babord dollbord.