10 år med Girl Friday

10 år med

Girl Friday

Siden sommeren 1992 har det engelske ekteparet Molly og Douglas Bruce fartet rundt i norske farvann med stålbåten Girl Friday. De har forelsket seg i norskekysten, og spesielt de nordlige farvann. Men den over 10 år lange ferden begynte et helt annet sted.

Av Molly Bruce

Ekteparet Bruce hadde gått gradene.Fra kano på elvene i East Anglia, via en liten Shetland, en norman 21, en Madeira 27 og en dansk Coronet på 32 fot til det som skulle være deres hjem i uoverskuelig fremtid, stålbåten Girl Friday som kom som halvfabrikat fra Nederland i 1982. Først sommeren 1987 var båten klar for eventyr, og da etter at Molly og Douglas hadde solgt hus og møbler og avviklet sine jobber.

Fire kalde svenske vintre

Etter å ha fartet på kanaler og langs kysten av BeNeLux-landene, hvanet Girl Friday i Göta kanal, gjennom Sverige og til slutt til Stockholm. Dette ble basen for adskillige rundfarter i Østersjøen de neste fire årene, inn i den finske skjærgården, og som første "ikke finsk eller russiske" båt fikk de i 1991 lov til å seile Saimaa kanal gjennom Russland og inn i de finske sjøene. Og det attpåtil med stor pressedekning.
Som kjent fryser mesteparten av Østersjøen til om vinteren, og i den perioden ble Girl Friday fortøyd like ved det svenske slottet midt i Stockholm, og til og med svenskekongen hadde flere ganger kommentert den fine, engelske båten som lå der, men mente at de som overvintret i en sånn båt midt i Stockholm måtte være splitter, pine gal.

Frelst av Telemarkskanalen

Etter en rundtur på den danske østkysten, ble kursen satt mot Norge. Tollklarering ble gjort i Fredrikstad, og et glimt inn i beslagrommet av sprit og øl sjokkerte ekteparet Bruce. Spesielt da de hørte at alt ølet skulle helles ut i vasken!
Det var altså sommeren 1992, og de fem neste ukene opp gjennom Bandak-kanalen i Telemark skulle være som frelse for Molly og Douglas hva angår Norge. Takk og lov for at folkepresset for bevaring av kanalsystemet ikke gjorde de gamle slusene til store sandbunkere etter at tømmerfløtingen opphørte helt i slutten av 70-årene.
Møtet med vennlige studenter som slusevoktere, med varierende landskap som gikk fra å kjøre gjennom åker og eng til de mektige fjellene på hver side inn mot Dalen var til å miste pusten av. Dette ville Molly og Douglas se mer av!

Overvintring og vennskap

Det gikk mot høst, og til tross for 20° i september var turistsesongen over i gjestehavnene. En overvintringshavn skulle finnes, og Oslo var det naturlige mål
Gjennom flere artikler i Båtmagasinet har folk lære å kjenne Girl Friday og mannskapet, og de har blitt tatt meget godt imot hvor hen de har vært langs vår langstrakte kyst, og har ført til flere livslange vennskap. Tips om havner, severdigheter og til og med hvilken mel som er best å bruke til brødbaking, har strømmet på. Girl Friday har trålet mer av norskekysten enn de aller, aller fleste nordmenn noen gang vil kunne drømme om. År etter år. I 1997 følte ekteparet Bruce at deres Norge Rundt-tur ikke ville være fullendt før Kirkenes var nådd. Orkanen i 1996 hadde ikke skremt ekteparet, til tross for at de hadde vært fullt påkledd og med redningsvester på mens de lå til kai da orkanen herjet som verst. Flytebryggen de lå ved kastet på seg som en sint slange, og uten hjelp av det lokale brannvesen, tviler ekteparet på om de hadde klart seg.
Turen til Kirkenes ble som vi tidligere har skrevet meget minneverdig. Douglas pleier å si til familie og kjente at de har brukt fire år det som Hurtigruta gjør unna på fem og en halv dag. Den værharde kyststrekningen fra Honningsvåg til russergrenas karakteriserer Molly og Douglas nesten som traumatisk Folkene som bor der synes man nesten synd på. Det virker som om de lever veldig isolert i et meget barskt klima.

Sydover ble nordover igjen

I fjor vår hadde ekteparet egentlig tenkt seg sydover igjen, men tenkte som så at går de først til sydlige breddegrader, vil de antagelig aldri igjen sette kursen nordover. Derfor bestemte de seg for enda en tur til Finnmark som nå avsluttes med en overvintring i Nyvågar ved Kabelvåg i Lofoten.
Molly sier det slik: Det var slett ikke noe antiklimaks å besøke Nord-Norge for tredje gang. Vi hadde en fantastisk sommer med flott vær, god nordnorsk mat som småhval og måseegg. Vår venn Ole på Magerøya insisterte nok en gang på at vi skulle spise mer laks fordi potetene var så dyre! Nuvsvåg og Oksfjord er like attraktive, ikke minst på grunn av den utrolig vennlige og gjestfrie lokalbefolkningen.
Den beste valget vi noen gang har gjort har vært å sette kursen nordover fra England, i stedet for sørover som de fleste ville ha gjort i vår alder. Vi har hatt naturopplevelser som få andre, og vi har opplevd vennlige, hjelpsomme og gjestfrie folkeslag. Folks klaging over høyt prisnivå i Skandinavia er sterkt overdrevet som lenge man holder seg unna det vi kan kalle for "Jappe-steder". Det eneste vi har å klage på er at vi ikke har fått se våre tre barnebarn så mye som vi ønsket, og at vi gikk glipp av daglig avislevering på døren. Når vi dro fra England, kalte vår sønn - som nå bor i Australia - oss for middelalderhippies. Om noen få år vil vi av gårde igjen - som pensjonisthippier. Kursen er ikke lagt ennå!