Styrbord og babord: Crescent Allure 21- Deadliest Catch

TEKST OG FOTO: STYRBORD OG BABORD

Babord hadde kommet under vær med en rimelig fiskebåt som lå på handelsstedet Nautnes uti Øygarden nordvest for Bergen. Observasjonen falt i tid sammen med at hummerfisket var blåst i gang og at alt som flyte kunne fløy som lopper i kullingen mellom teinevølene. I det eventyret ville han også delta – i den mystiske jakten på homarus gammarus, havets svarte gull som blir rødt i gryta.

Røkke gjorde det jo også slik, startet med noen rimelige fiskebåter, altså. Og det lå jo åpenbart en oppside i det, selv om han i fjor bare var Norges andre rikeste person. Han kan jo risikere å rykke lengre ned på listen, fabulerte Styrbord. Vi fulgte jo Røkkes resept, så å si. Billige båter, dårlig redskap og stort mot.
Derfor rullet de to nordover på Øygardens svingete veier i Babords svarte Berlingo. Han satt klar med kasjettluen på hodet, oljehyren lå bak i bilen og han drakk beksvart kaffe av Statoilkoppen. Han var rigget med det samme utstyret som fiskerne i dokumentarserien Deadliest Catch på Discovery Channel. Og om ikke målet for dagen var snøkrabbe, så hadde i alle fall Babord både hummer og krabbe i blikket. Styrbord var lutter han også – men mest for å få kjøre snekke med utenbordsmotor…

Feil lyd
– Dette var jo en riktig stødig snekke, utbrøt Babord da han skrittet om bord i farkosten med en hummerteine i hver hånd.
– Snipa! Korrigerte Styrbord.
– Ka? Sneip? Eg stumpet han jo nættopp.
– Det er en svensk båt. Og da er det en snipa, sa Styrbord, som hadde fått med seg en del spesialuttrykk gjennom mange års internasjonalt arbeid. Blant annet i Sverige.
For øvrig måtte han si seg enig med Babord. Her snakket vi altså om en snekke på drøye seks meter med rent deplasementsskrog og en 20-hester firetakts Yamaha montert i en brønn i hekken. Og såpass burde det være, for det blåste friskt på vestsiden av Nautnes. Rett nok ikke som på Beringhavet en februardag, men likevel nok til at vi skulle få vasket oss litt.

Babord startet opp farkosten og ble stående å stirre ut i luften. Plutselig utbrøt han:
– Har du noen gang tatt en god svelg melk og trodd det var appelsinjuice du drakk?
Styrbord skjønte umiddelbart hva han siktet til. Det rumlet lavt og litt hult under akterbakken – av en firetakts påhengs. Like feil som en Trabant med Ferrarilyd. Men rett skal være rett: Det var stille og behagelig om bord, og det kledde båten godt. De bakket sakte ut og registrerte at den polskbygde snekken fra svenske Crescent hadde et visst sig. Alle motorens 20 hester måtte brukes sjømannsmessig når båten skulle manøvreres. Men, bevares, man styrer jo propellstrømmen som på en vanlig jolle, så svingegenskapene var særdeles bra.

Ut i storhavet
At båten var meget enkel å orientere seg i, var Styrbord og Babord skjønt enige om. Her var det ikke mange fikse ideer – kun enkel, redelig funksjonalitet.
– What you see, is what you get, sa Babord med sneipen i munnviken. Han så nesten ut som han tråkket bryggelangs med lommene fulle av krabbedollar i Dutch Harbour på frivaktene, det måtte Styrbord innrømme der han sto ved pidestallen med det lille knasterattet mellom hendene.
– Det her er en ganske smart løsning, med pidestall omtrent som på en seilbåt. Plass til en liten plotter er det her også, selv om den regner full av vann. Men rattet er definitivt for lite, mente Styrbord. Han fortsatte.
– Innredningen er veldig enkel, men likevel funksjonell. Faste benker langs sidene og lasterom under dørken. I det hele tatt enormt mye stuveplass.
– Jeg savner bare litt flere rekker og håndtak, sa Babord. Han så ut som han danset vals med en hummerteine da de hadde kommet et stykke vest for Nautnes, der storhavet kom rullende inn og bygget seg kraftig opp.
– Også burde det være en enkel sak å stive av lanternemasten på fordekk litt ekstra, supplerte Styrbord.
– Den vil alle garantert gripe tak i når de skal gå over fordekket, og plutselig står du med den i hånden.
Den lille Crescenten duppet som en andunge i sjøen og oppførte seg som en snekke skal i 6-7 knop. Men da de økte farten og nærmet seg 10 knop, ble det fort mye sprut om bord. Nei, her var det snekkefart som gjaldt.

Statoilhummer
De duppet vestover en times tid, mellom brottene og kjente vinden bite i fjeset. Teinevøler var det både her og der. De hadde ikke sett snurten av verken snøkrabbe eller hummer. Babord tittet mismodig ned på de lånte hummerteinene. De passet nok best oppe i taket på en pub. Litt frosne på beina var de også blitt, begge to.
– Nei, ka sier du? Sa Babord, og tente opp sin andre røyk.
– E’ det noke for oss dætte hær?
– Joooo. Styrbord dro på det.
– Altså, båten er jo ganske herlig. Du får den sikkert under 200.000 kroner om du pruter litt, og det med motor og hele pakken. Fenderlist i hampimitasjon er med på kjøpet.
– Men, det der med hummerfisket. Jeg er ikke så tent på det i dag, sa Styrbord.
– Passerte vi ikke en Statoil-stasjon på vei ut hit? De har pølser. Eller hot dog som du sikkert kaller det, you Mr King of Aleutian Islands. Styrbord funderte et øyeblikk på om Beringhavets store sønn skulle hive ham til sjøs.
– Det heter det i Bergen også, jævla Østlending, sa Babord snurt. – Og med så billig båt har man faktisk råd til å kjøpe hummer.
– Ja, det er sant. Det er egentlig fryktelig mye båt for pengene, istemte en lettet Styrbord.
– Riktig mye båtkos er det. Og den fungerer nok aldeles utmerket til fiske også. Stor, åpen dørk, flust av stuveplass. Billig og kjøre med er den også, ganske sikkert.
– Og er du redd for at den skal stoppe, kan du jo bare ta med deg en ekstra 20-hester, mente Styrbord.
– Ska’ du ha rekesalat på din hot dog?

Styrbords konklusjon (grønn)
Å kjøre Crescent Allure er nesten som å kjøre en seilbåt med påhengsmotor uten mast. Den har deplasementsbåtens treghet i bevegelsene, og det tvinger en automatisk til å ta det litt mer med ro. Sjøegenskapene er upåklagelige, selv i høy sjø. Men man får lett en del sprut over baugen. Stuveplassen er enorm, men vi savnet flere rekker om bord – særlig i området rundt pidestallen og langs dollbordet.
Man kan kjøpe en ny Crescent Allure 21 med en 20 hk Yamaha for 200.000 kroner og få skrekkelig mye båtglede for pengene. For tilsvarende nye snekker med innenbordsmotor må man fort legge 100.000 kroner på prisen.

Babords konklusjon (rød)
Crescent 21 Allure 21 er en velsignet usnobbete båt. En farkost for dem som trives på sjøen. Til å fiske fra er den suveren. Siden det ikke er motorkasse om bord er det usedvanlig god plass til å bevege seg rundt. Selv ute på havet følte vi oss helt trygge. Den som leter finner, og det var saker vi savnet ombord. Men da hadde det gjerne blitt en båt til 300.000 i stedet for 200.000. Vi savnet flere gripehåndtak, spesielt ved pidestallen. Dessuten ønsker vi oss et større ratt. Vi synes alt i alt Crescenten gir svært mye båt for pengene. Et meget godt alternativ til en skjærgårdsjeep – om man kan nøye seg med 6-8 knops fart. Ikke bare er den rimelig i innkjøp, men det koster bortimot ingen ting å bruke den.

FAKTA: CRESCENT ALLURE 21
CE-kategori: C
Produksjonsland: Polen
Lengde i meter: 6,30
Bredde i meter: 2,60
Dyptgående i meter: 0,90
V-bunn i grader: -
Vekt tørr båt i kg: 800
Drivstoff i liter: 24
Ferskvann i liter: -
Septik i liter: -
Antall køyeplasser: -
Max antall personer: 7
Motoreffekt fra-til i hk: 15-25
Motor testbåt: Yamaha F20
- Sylindervolum 362 ccm
- Antall sylindre 2
- Effekt i hk (kw) 20(14,7)
Toppfart i test i knop: 10
Støy ved toppturtall i dBA: -
Pris fra i kroner: 199.000
Pris testbåt i kroner: Ca 205.000
Opplysninger¹): www.crescent-boats.se
¹) Produsenten har ingen hovedimportør i Norge. Du finner din nærmeste forhandler ved å gå inn på produsentens hjemmeside.