Kysten Rundt

Bulka Buster

Denne ganske tungt kollisjonsskadete Busteren fant vi på Vega i Nordland. Eieren hadde overtatt båten etter at den hadde gjort tjeneste i Kystverket, og bildet forteller to ting: At det ikke er noe "frøkenjobb" å være båt i Kystverkets tjeneste, men kanskje enda viktigere: Hvor bra aluminium er som byggemateriale. En aluminiumsbåt tåler utrolig mye juling før den ikke er sjødyktig.

Engangsgriller fysjom, fysjom!

Engangsgriller er lettvint å ha med seg om bord. Alt er renslig emballert og grillen gir en rask og grei pølse- eller kotelettmiddag ute på skjæra. Men utbrente og ”gjenglemte” engangsgriller representerer et miljøproblem når de blir liggende med sine ikkenedbrytbare materialer og skjemmer strender og små lune gresspoller. På tidligsommeren var noen inne på forslaget om en pantordning for disse aluminiumsboksene, men kom ingen vei. Det er vel heller ikke det riktige løsningen, tror vi. Med mindre panten er såpass høy at det monner.
Her er en brukt engangsgrill kastet opp i den ordentlige og permantent utegrillen som Ålesund Motorbåtforening elskverdigst har plassert i hyggelige omgivelser på Svinøya utenfor Ålesund. For øvrig en perle av et friluftsområde med to bryggeanlegg og fasiliteter som søppelcontainer og toalett oppe på land. Naturstien rundt øya er en fin spassertur for de som vil strekke på bena. Hit kommer lokale båtfolk på kvelds-og helgeturer for å treffe venner og kjente.

Fembøringer og færinger

Nordlandsbåtregattaen på Terråk ble arrangert for 23. gang første helg i juli for storbåter og bindalsfæringer. ”Hildringstimen”, som var sjøsatt bare to dager før hos brødrene Alsli i Bindal (se side 62), deltok i fembøringsklassen. Klassen for færinger hadde størst deltakelse, en del lokale båter med sine elegante skrog og vakre farger dukker opp når det skal kappros på fjorden. Likevel ser det ut til at interessen for regattaene er synkende. Kystkulturen blomstrer, men å mobilisere den yngre generasjonen er tydeligvis ikke enkelt.
Bindalsfæringen er den minste av nordlandsbåtene og var allemannseie for en del år siden. I konkurranse med joller og skjærgårdsjeeper var færingen i ferd med å bli borte. I 1979 fikk to bindalinger ideen om en roregatta, og siden er mange av de gamle som lå i naustene rundt omkring blitt restaurert. I tillegg er mange nybygg sjøsatt. Så båtene finnes, men ikke alle eierne møter opp når man arrangerer samlinger og konkurranser. Regattaen har NM-status. Det er vel ganske flott å kunne kalle seg norgesmester i bindalsfæring, ikke sant?

Gøy med fiskefestivaler

En populær aktivitet for båtfolket langs kysten er fiskefestivalene. Noen kaller dem "festefiskivaler", og riktig nok er festivalene ofte kombinert med en fest på lokalet, mens selve fiskekonkurransen derimot er en aktivitet som samler familien fra minstemann til "han far sjøl" som høvedsmann – det er jo han som vet hvor storfisken står, eller.....
Vi var innom en av de mest tradisjonsrike fiskefestivalene langs kysten, nemlig den på Nes på Vega. Den er blitt arrangert i 22 år, og samlet 100 deltakere ombord i 22 båter. Vinneren i årets festival, som arrangeres av Nes Holand Ungdomslag, ble unge Jostein Jacobsen med en torsk på 7,66 kg.

Smart fortøyningshjelp

Is og snø, eller strøm og vind kan mange ganger gjøre fortøying til en vanskelig akrobatisk øvelse, særlig når man er alene i en litt større båt. Sjømannen Harry Hansen fra Molde har laget en enkel innretning som gjør denne operasjonen mye lettere.
- Jeg har ofte fått erfare at båten driver av når jeg skal fortøye. Derfor har jeg laget en bøyle med et spor i som tauet, enten bukta eller øyet, legges rundt mens man holder det stramt i den andre enden. Bøylen er montert til et teleskopskaft som kan forlenges tre meter. Man senker bøylen over pullerten på brygga og slipper tak i tauet - og vips har du en tamp i land. Jeg har ingen planer om å sette oppfinnelsen i produksjon, men idéen er til salgs om noen er interessert, forteller Hansen.

Minifergen "MF Hortensfruen"

I sommer gikk en liten drøm i oppfyllelse for hortensmannen Bjørn Smørsten (som kanskje noen husker fra "Båten min"-reportasjen om "Jossa" for noen få år siden). I begynnelsen av juni gikk den selvbygde minifergen M/F Hortensfruen sin jomfrutur fra brygga nedenfor Løvøykapellet innerst i indre havn i Horten, over havna, gjennom den nyrestaurerte kanalen og til gjestehavna i Horten.
Bjørn har puslet med tanken om en slik fergerute i flere år. Et utrangert skrog som sto på land i en båthavn i nærheten var utgangspunktet. Skroget hadde stått der i mange år, fullastet med gamle bygningsmaterialer, og ingen klarte å spore opp eieren. Til slutt ble vraket tvangssolgt til høystbydende. Bjørn ga 3.000 kroner for det og startet restaureringen. Men skroget var i dårligere forfatning enn han trodde. Mange tusen timer har gått med på restaureringen, og i juli ble båten sjøsatt, glinsende, nylakkert og nymalt og med presenning over som er spesialtilpasset høyden på broene over Hortenskanalen. Et skikkelig skipsratt ble kjøpt i en innredningsforretning i Moss, og det flotte kompasset om bord er arvegods, men dønn nøyaktig. Motoren er en 3-sylindret dieselmotor som yter 20 hk. Plenty nok for fergedriften. For selv med 12 personer om bord, er det ingen vanlig tresnekke som klarer å holde følge.
Bjørn vet ikke så mye om forhistorien til båten, annet enn at det er en gammel notbåt fra rundt 1970. De tidligere eierne av båten hadde neppe kjent den igjen i dag.
Foreløpig er det fast fergetur hver onsdag fra egen fergebrygge nedenfor kapellet og til restauranten "Fishland" i gjestehavna i Horten. Alle fergepassasjerer er sikret reservert bord på restauranten. I tillegg har Bjørn allerede fraktet det første brudeparet fra kapellet til festlokaler i byen, hatt firmaturer i skjærgården og nesten blitt nedrent av andre som ønsker å bestille fergen. Kristi Himmelfartsdag neste år er fergen bestilt for frakt av konfirmanter og gjester. Og så går det slag i slag.

Enkelt jollestativ

Det er ikke så mange oppbevaringsplasser for lettbåten ombord, men en rekke ulike måter å gjøre det på. Dette stativet pluss noen stropper og tamper er en av de mer avanserte metodene vi har sett. Båten lå i gjestehavna i Ålesund i midten av juli, hvor behovet for lettbåt ikke var påtrengende. I gråværet var det nok mer fristende for mannskapet å ta en tur på byen med de mange fristende attraksjoner og butikktilbud.

Beskyttede båter i Olden

Innerst i Innviksfjorden i Olden i Sogn og Fjordane har båtfolket perfekte forhold uansett vær. Skyene har det med å klynge seg til fjelltoppene, selv når solen skinner nede ved fjorden. Her ligger en godt beskyttet havn og båtgarasjene står klar for ytterligere beskyttelse, noe som trengs høst og vinter. De som trodde at båtgarasjer bare var et sørvestnorsk fenomen, tar altså feil.

Panter’n samler bokser

Denne farkosten er det nok mange som har registrert i farvannet Oslo – Kristiansand i sommer. I begynnelsen av august hadde pantebåten samlet inn over 6 000 tombokser fra båter, hytter og badeplasser på denne strekningen. Båten har vært til stede under en rekke av sommerens store arrangementer, og bare i Arendal under racet fikk den med seg over 2 000 bokser.
Miljøbåtens loggbok viser at de fleste boksene har inneholdt øl, at seil-og motorbåtfolket er omtrent like flinke til å levere og at mange barn har vært ivrige samlere og fått utbetalt belønningen rett over ripa. Ellers er det bare positive tilbakemeldinger. Folk synes Panter’n er et bra tiltak. Det synes Båtmagasinet også! Nå ligger båten i indre Oslofjord og trapper ned aktivitetene i takt med mange av oss andre.

Petrine putrer for full musikk

Dampbåten Petrine tilhører Arendals Dampcompagni, en guttegjeng eller stiftelse, som har restaurert denne gamle damen fra ca 1930. Tidlige på 80-tallet bLe hun funnet bak en låve på Nedenes og tre kamerater satte 27-foteren i perfekt stand og installerte en dampmaskin fra Sverige ombord
Under Sørlandets Båtmesse kom hun putrende inn i Pollen med et helt jazzorkester ombord til stor jubel fra tilskuerne. Fløyta hvinte i kor med klarinetten mens trombone og trompet skinte om kapp med messingen ombord. Det er gøy at noen fyrer opp om dampen og interesse for de herlige dampbåtene langs kysten.

To timer til start!

Idrettsfolk skal lade opp før en konkurranse og ikke trene for hardt, sier folk som mener å ha greie på det. Før sommerens første race i den nordiske F-2000 cupen som ble kjørt i Arendal, var kjørerne ute og trente en liten halvtime. Finske Michael Weckstrøm ble for ivrig og rollet i svingen. Båten ble slept inn og tatt på land. Michael tok det ganske så kult.
-Starten går om to timer og jeg tror jeg skal ha båt og motor klar, mente han...

Vikinger i sørlandsled

I Blindleia så vi denne frodige farkosten putre østover, rigget med fugleskremsel rundt lanternemasten. Søkklastet med mjød, øks og badetrapp påkalte den oppmerksomhet. Et tomt fuglebur hadde de også. Og en ung dame ved rorkulten. Moderne vikinger fortrekker kanskje én fugl ved roret fremfor ti i buret?