utgave nr 9 2005

Båtjuss - september 2005

Publisert Sist oppdatert

RIB til barn

Vi har ei datter på 14 år som sterkt ønsker seg en RIB. Noen har da opplyst at dette går greit så lenge motoren er mindre 10 hk. og båten under 10 fot, mens andre mener at dette ikke er riktig. Hvor stor båt og motor er det tillatt for henne å kjøre?

Svar:
Skal barn under 16 år føre båt, er det for det første et krav at motoren ikke kan ha mer enn 10 hk. ytelse. For det andre må båten være mindre enn åtte meter, altså drøye 26 fot. For det tredje – og den viktigste begrensningen i praksis – må ikke båten kunne oppnå høyere hastighet enn 10 knop. Det er viktig å merke seg at ingen av disse grensene må overskrides, og det er uten betydning om barnet bare kjører i mindre enn 10 knop så lenge båten kan oppnå høyere fart enn 10 knop. På en mindre RIB skal det ikke store motoren til før den kan gjøre mer enn 10 knop, og den kan i så fall ikke lovlig føres av barn under 16 år. Politiet ser nok noe ”gjennom fingrene”, særlig i grensetilfeller, men blir man tatt av politiet risikerer både datteren deres og dere som foreldre forenklet forelegg.

Vinteropplag i egen hage

Vår nabo er misfornøyd med at vi har vår båt i hagen under vinteropplaget. Han hevder båten tar både sol og utsikt. Som følge av dette har han også ”anmeldt” oss til da han hevder dette er søknadspliktig byggverk eller konstruksjon etter plan- og bygningsloven. Kommunen har foreløpig svart ganske ullent og vi lurer nå på om dette stemmer, eller om vi har vårt på det tørre?

Svar:
Å ha en båt i hagen i vinteropplag er som den klare hovedregel ikke søknadspliktig eller krever annen form for byggesaksbehandling. Dette følger av plan- og bygningslovens saksbehandlingsforskrift (SAK) § 6. Her fremgår det at plassering av midlertidige eller transportable tiltak som ”campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd eiendom”, ikke krever byggesaksbehandling forutsatt at de ikke plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene, jf. også plan- og bygningsloven § 85 første ledd. Derimot bør båten plasseres minst én meter fra nabogrensen. En forutsetning er imidlertid at båtopplaget ikke fører til ”vesentlig ulempe for omgivelsene”. Naboen må altså finne seg i at båtopplaget medfører en ulempe, men om den er ”vesentlig” vil tiltaket kreve byggesaksbehandling. Dette må naturligvis avgjøres konkret og ”vesentlig ulempe” er et nokså strengt, juridisk kriterium. At naboeiendommen fratas sol og utsikt er i seg selv ikke tilstrekkelig, men om sol- og utsiktstapet blir for omfattende kan det tenkes at ulempen må anses som vesentlig. Videre følger det av naboloven § 2 at man ikke overfor naboen kan foreta seg noe som er ”urimeleg eller uturvande … til skade eller ulempe på” naboens eiendom. ”Uturvande” betyr unød(vend)ig på bokmål. Også dette er sterkt skjønnsmessige kriterier – og som det skal en del til for å komme i strid med. Utgangspunktet for begge regelsettene er at man fritt kan utnytte sin egen eiendom, men at det gjelder visse grenser om ulempen for omgivelsene blir henholdsvis vesentlig eller ”urimeleg eller uturvande”. Dersom dere imidlertid har andre plasseringsmuligheter på egen eiendom, og som vil medføre mindre ulempe for naboen, vil det derimot lett tenkes at vinteropplaget vil anses å være ”uturvande … til ulempe” for naboen og således kan være i strid med naboloven § 2.

Aldersgrense for sportsdykking

Vår sønn på 10 år har etter båtferien blitt så fascinert av sportsdykking at han vil melde seg på et dykkerkurs. Kjenner Båtmagasinet til om det finnes noen lov eller andre regler som begrenser dette, eller er det tilstrekkelig med vårt samtykke?

Svar:
Det er ingen lov som regulerer når man kan delta på et sportsdykkerkurs for apparatdykking, men de institusjonene som utsteder dykkersertifikater har egne regler som begrenser dette. I Norge er det først og fremst to store utdanningsinstitusjoner for sportsdykking. Den ene er Norges dykkeforbund som gjennom lokale dykkeklubber og dykkeskoler utdanner sportsdykkere etter det internasjonale CMAS-systemet. Det andre er PADI, som er en kommersiell sammenslutning av dykkerskoler/-instruktører. I utgangspunkt krever begge skolene at man er 15 år for å delta på et kurs i apparatdykking, men det finnes også ”light-versjoner” for yngre dykkere. Det finnes tilbud om apparatdykking for de som har fylt 12 år, og hvor man dykker ned til det samme dypet; 12 m. Det er også egne barneprogram; ”Bubblemaker” og ”Discover Scuba (diving)”. Her kan barn, så vidt meg bekjent ned til 8 år, få prøve dykkerutstyr. Jeg har imidlertid bare sett dette i utlandet, og hva som tilbys dere bor må dere forhøre dere om hos deres lokale dykkerskole(r).

Obligatorisk sertifikatkrav

Det har vært en del diskusjon om å innføre krav til ”førerkort” også på sjøen, men det gjelder jo slike krav også i dag for båter over 15 m. Hvor skal grensen i så fall gå for et nytt sertifikat, og hva med oss som allerede har båt på for eksempel 45 fot?

Svar:
Det er riktig at personer over 16 år kan føre båter med lengde inntil 15 meter og bruttotonnasje inntil 50 uten å inneha noen form for sertifikat eller obligatorisk prøve av noe slag. Er båten større enn dette må en ha minimum fritidsbåtskippersertifikat/dekksoffisersertifikat klasse 5 (D5L). Et nytt sertifikatkrav skyldes at mange mener at dette er et utilfredsstillende regelverk. Først og fremst sikkerheten til sjøs tilsier etter deres mening at man også for å føre mindre båter, og da særlig de med stort fartspotensiale, burde kreve en obligatorisk utdanning eller prøve som skulle lede til et sertifikat. Akkurat hvor grensene for et slikt krav skulle gå, er det ingen som kan svare på, for som du selv peker på er dette nettopp bare en diskusjon. Det samme gjelder spørsmål om hvordan kravet skulle tilpasses de som allerede har båt. Dette blir i prinsippet opp til lovgiver å lage overgangsregler, men kravet til et obligatorisk sertifikat sitter tydeligvis ”langt inne” og obligatorisk sertifikatkrav er nå ”helt i det blå”. Ingenting tyder derfor på at kravet kommer med det første, og videre skulle dette tilsi at overgangsreglene neppe vil bli utformet strengt for de som allerede har stor båt. De som kan dokumentere en viss fartstid med stor båt har derfor lite å frykte, og de som kan dokumentere en viss fartstid kan mest sannsynlig se bort fra krav om sertifikat.