Caledonian Canal - et eventyr

– et eventyr med charterbåt

Bli med på cruise i sjøormens rike – i et landskap så vakkert at det nesten tar pusten fra deg. Fram og tilbake på Caledonian Canal tar en uke i bedagelig tempo. Naturopplevelser, hyggelige mennesker og fantastisk mat og drikke står i kø.

Tekst: Jon Winge

Synes du at båtlivet er blitt litt kjedelig? Litt mange gjentakelser av det samme fra sommer til sommer? Da er det på tide å prøve noe annet, som for eksempel en tur med leid båt langs Caledonia kanalen. Det er en særpreget opplevelse, og et cruise du kommer til å huske fordi det er så annerledes, men også fordi naturen er så vakker, skottene så hyggelige og maten så over all forventning god.
Ser du på et kart over Skottland, finner du at høylandet faktisk er delt i to av en stor kløft fra Inverness i nordøst til Fort William i sørvest. Drøye 60 nautiske mil lang er den, og den går i nesten rett linje.
Der har det siden tidlig på 1700-tallet vært vannvei mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Mer enn halve strekket består av de lange, smale vannene Loch Ness, Loch Oich og Loch Lochy. Bare innimellom har mennesket måttet gripe inn med kanaler og sluser, og inngrepet har vært beskjedent.
Høydeforskjellen er ikke mer enn drøyt 30 meter der vi går fra hav til hav, og det er ganske utrolig, når vi ser snøfjell på begge sider, The North West Highlands om styrbord og The Grampians om babord, for å si det slik.

Napoleon har skylden

Selve sluseteknikken kommer fra Italia og skriver seg helt tilbake til 1400-tallet, men det ble først fart i sakene da den industrielle revolusjon på 1700-tallet skapte et behov for det vi i dag så fint kaller infrastruktur. Den billigste måten å frakte råvarer og ferdigvarer på var nettopp med båt, og store deler av Europa, inklusive Syd-England, er derfor gjennomvevd av vannveier den dag i dag.
Caledonia-kanalen ble bygget av andre grunner. Under Napoleonskrigene led nemlig den britiske skipsfart sterkt av at franske kaperskip lå på lur rundt Hebridene og forsynte seg av den viktige varetransporten mellom øst- og vestkyst, som i tillegg hadde det værharde og farlige farvannet rundt Nord-Skottland og Orknøyene å forsere.
En annen tungtveiende årsak var den skotske emigrasjonen. Her, som i Norge, tvang nøden folk til å utvandre til Amerika, og Høylandet sto i fare for å bli avfolket. Et planlagt syv års storprosjekt, som faktisk tok 22 år, ga arbeid og daglig brød til titusenvis av utfattige skotter.
Den store ingeniøren var selv skotte og het Thomas Telford. ”Vår egen” Carl Johan var så imponert av hans dugelighet at han engasjerte ham til å bygge Gøta Kanal, tvers gjennom Sverige nesten samtidig.

Som på Randsfjorden

Vi går om bord i vår leide cabincruiser like utenfor Inverness. Det er en diger båt, snaue 40 fot, med tre dobbeltlugarer, to toaletter med dusj, diger bysse og en herlig salong. Riktig et luksusskip. I båten sitter det sidepropeller både for og akter, og en Volvo Penta MD 40-motor bringer båten opp i drøye åtte knop. Det er mer enn rikelig, for fartsgrensen i selve kanalen er bare 6 mph – miles i timen – og det er ikke mer enn i overkant av fem knop.
Slusing er slusing, hvor du enn utfører den, men om du har frydet deg over det herlige miljøet i Gøta Kanal, blir du litt skuffet i starten. Loch Ness skal liksom være det store trekkplasteret, men det blir som en motorbåttur på Randsfjorden. En litt kjedelig tarm, egentlig. Bortsett fra ”sjøormen”, har denne smale innsjøen bare én eneste attraksjon verd å ta med seg. Det er ruinene av Urquhart Castle, ruvende og like dystre som sin blodige historie.

Blodig fortid

Skotter er verdens hyggeligste mennesker, men de har vært blant de mest krigerske av alle folkeslag. Historien er full av blod under evige klanskriger. Urquhart Castle var bygget som en festning midtveis langs Loch Ness i middelalderen, og her kontrollerte slottsherren store deler av høylandet.
Det ble utkjempet blodige slag mellom Kong Edward I av England og Robert the Bruce of Scotland under uavhengighetskrigene på 1300-tallet. Da Bonnie Prince Charlie, den siste Stuart, gjorde opprør i 1745, hadde imidlertid ”moderne” skyts gjort slike borger usikre, så han våget ikke å bruke borgen under sitt felttog. Men engelskmennene sprengte Urquhart Castle for sikkerhet skyld like vel.
I dag ligger de vakre ruinene der og tar imot buss- og båtlaster av turister med sekkepipeblåsere og vaiende faner. Vi som kommer sjøveien kan vente til den siste sightseeing-båten har gått og snike oss til å fortøye ved den lille brygga like nedenfor slottsmurene. Den som har sittet i svarte natten om bord i en liten båt og sett skyggene av brusende trekroner flamme over flombelyste ruiner, glemmer det aldri.

Herlig mat

Myten om sjøormen holder liv i turistindustrien. Den amerikanske ekkoloddprodusenten Lowrance gjennomtrålet i 1986 Loch Ness med 30 moderne ekkolodd og fant selvsagt ikke noe. Lokalbefolkningen tar knapt ”Nessie” på alvor, likevel lever myten i beste velgående.
Det er naturlig å ta første stopp i den lille molohavna Unquhart Bay Harbour ved Drumnadrochit, like innenfor Urquhart Castle, og da kan du unne deg en herlig middag på Drumnadrochit Hotell. Der ligger det offisielle sjøormmuseet i en nedlagt victoriansk steinhotell fra 1860-tallet. Bygningen er fin nok , men det som foregår innefor murene er vel så interessant. Her har man nemlig omgjort det store volumet til en mørk vandring fra sal til sal, hvor vi med film og høyttalere får god innsikt i den gåtefulle innsjøens geografi og biologi, samt en svært ballansert fremstilling omkring de forhold som må til for at en fortidsøgle á la pleiosaurus skal kunne overleve der. Og det kan den ikke!
Når du vandrer ut i den digre suvenirbutikken, er du ikke mindre i tvil enn tidligere.
Men så kan du få deg en dusj, en drink og et måltid mat på det tilstøtende hotellet. Det ser ikke særlig fasjonabelt ut, men du store min for et matstell! En overraskende gourmet-meny frister over evne, og maten holder standarden med godt mål. En kulinarisk opplevelse hos Jackie og Fraser Campbell – et vertskap som strekker seg langt for sine kunder. Blant annet kjører de til havna og henter deg – og bringer deg tilbake etter fullendte utskeielser. Telefonnummeret står på gjerdet i havna.

Skottene gråter ennå

Kanalen ter seg bedre etter hvert. Det begynner for alvor med idylliske Fort Augustus i den andre enden av Loch Ness. Navnet har ikke noe med romersk okkupasjonshistorie å gjøre. Her lå fortet til William Augustus, Hertugen av Cumberland, den udugelige og tyranniske tredje sønn av Englands Charles II, som til slutt ved et lykketreff knekket den skotske oppstanden anført av Bonnie Prince Charles Edward Stuart ved Colloden, Inverness i 1746.
Skottene har aldri kommet over det. Fremdeles drypper det tårer ned i pintene med bitter på skotske puber når det nærmer seg stengetid og de minnes den vakre og romantiske unggutten som på sett og vis hadde rettmessig krav på den skotske trone, men som endte sitt liv som drukkenbolt i landflyktighet etter at han var en hårsbredd fra herredømmet over hele Storbritannia.

Smellvakkert etter hvert

Vel gjennom slusene der, går vi kanalen i idyllisk skoglandskap, og ofte seiler vi høyere enn slettene rundt oss! Så sluser vi opp i den lille Loch Oich, som kan måle seg med de vakreste partiene i Gøta Kanal. Nå er vi på kanalens høyeste punkt og så godt som på høyfjellet, skal vi dømme etter naturen. Like vel er vi ikke mer enn 106 fot over havet.
Det går i og for seg an å gjøre unna kanalen på et par dager, men det er forhastet. Uten litt adspredelse kan det bli ganske ensformig. Hva med å ta en overnatting på ærverdige Glengarry Castle Hotel, midt på Loch Oich? Det ruvende Victorianske steinpalasset med det majestetiske parkanlegget ligger like ved opprinnelige slottsruinen, og det er brygge ikke så langt unna. Her serverer de en fire-retters gourmetmeny til GBP 25, og den er det verdt å ta med seg, selv om du ble aldri så begeistret for maten i Drumnadrochit. Det er stigning i programmet!
Ungene få sittnår man kommer til Great Glenn Water Park. De tilbyr en rekke "Monster Activities" som rafting, vannski, vannscooter, flåteridning, buskyting og masse annet. Temperaturen i Loch Oich innbyr ikke akkurat til bading, men her har de våtdrakter, vester og hjelmer, så det går bra. Spreke unger har aldri latt seg hindre av litt kaldt vann, men her kan jo både mor og far delta også.

Ferske råvarer

Vi sluser ut av Loch Oich og ned i vakre Loch Lochy. Her står trærne bokstavelig talt i vann, og det er underlig å gå mellom lykter og sjømerker på noe som ligner en flomdiger Lågen, mer enn noe annet.
Selv om byssa om bord er velegnet for matlaging, frister det stadig å gå i land å spise. Det gjelder særlig i Skottland, som står vesentlig høyere enn England når det gjelder matkultur. Årsaken er nok at de er så nær til de beste råvarene. Du formelig fråtser i får, vilt og fersk fisk fra to hav – sjelden mer enn noen timer gammel før den kommer på bordet.
Vi lot oss friste av oppdekkingen til Corriegour Lodge – et ytmykt lite hotell med noen få rom, og et matstell som – ja hva skal jeg si etter alt dette skrytet? La meg like godt si at det var toppen, og ferdig med det. I en spisesal hvor du har utsikt langs hele Loch Lochy og åsene rundt. Betagende vakkert.
Når vi kommer så langt som til Gairlochy på kveldingen, renner hvite tåkeelver nedover fjellsidene, mens store furuer speiler seg i blankt vann. Men ved Banavie er det slutt. Du kunne riktig nok sluset ned de syv slusene i Neptun's Staircase, Neptuns trapp ved Banavie, og ut gjennom Corpach sjøsluser, men det får man ikke lov til med leiet båt. Vi får heller stå på toppen av slusene og stirre utover. Der nede ser vi saltvann, for der åpner den lange Loch Linnhe seg i disen. Skjult bak den ligger de sagnomspundne og eksotiske Hebridene og trekker.
Det får bli til en annen gang. Nå får vi heller snu og komme oss på hjemveien igjen, og kanskje få med oss det vi ikke tok oss tid til på utreisen.

Noen praktiske opplysninger

* Den enkleste måten å komme til Inverness er å ta bilen på ferge fra Bergen til Newcastle og kjøre opp. Da får du en fin biltur også. Det går på dagen, men sett helst av tid til å få med deg Edinburgh! Du kan parkere hos båtutleieren.
* Båt kan du leie hos Caley Cruisers. Telefon (+44) 1463 236328 eller e-post info@caleycruisers.co.uk. Det koster fra GBP 377 til GBP 1824 avhengig av båttype og tid på sommeren. Den dyreste perioden er fra siste uke i juli til godt ute i august. Men de gir inntil 15 % avslag for uke nr 2.Slutten av mai/begynnelsen av juni er aller finest for da blomstrer rhododendronen over hele Skottland. Og da er været ofte godt.
* Slusing og broåpning er inkludert i leieprisen.
* Utleiesesongen er fra annen uke av april til sist i oktober. Kanalen er akkurat passe lang til at du rekker makelig fram og tilbake på en uke.
* Du får slusing og broåpning mellom kl. 0800 og kl. 17.30 om sommeren og noe kortere tider i endene av sesongen.
* Du får værvarsel på Moray Firth Radio, FM 97,4
* Ta med fiskeutstyr. Det er godt ørretfiske flere steder.
* Det stilles ingen krav til sertifikater eller båterfaring. Navigeringen er enklest tenkelig, og slusingen foregår stillferdig og uproblematisk.