Göta Motor holder koken

Motorbygger holder koken

Göta Motor i Skåne er Sveriges eneste rendyrkede båtmotorfabrikk. Her bygges maskiner lysår fra kompliserte dieselmotorer og kraftige utenbordsmotorer. "Verstingen" har blitt bygd for hånd i 45 år. Den tosylindrede arbeidshesten yter sine 10-12 hk like godt på bensin som parafin.

TEKST: ARNE SPÅNGBERGNorsk bearbeiding: Jørn Søderholm

Modell 10-12 - modellnavnet angir motorens effekt - sitter i tusenvis av båter rundt om i verden. I Norge, Sveits, Tyskland, USA, Island - og på Bahamas. Motoren var en sensasjon da den hadde premiere i 1953. Maskinen - som altså bygges for hånd på samme måte den dag i dag - var utstyrt med en firkantet sylinder. Takket være et modulsystem var den påbyggbar, og kunne utvides til både to, tre og fire sylindre.
Versting nummer to, fabrikkens "lille" motor, er også en populær sliter. Det er 5 eller 6 hester sterk, 61 kilo "lett", totakter med èn sylinder. Også den er kjørbar på både bensin og parafin, og sitter i tusenvis av båter. '

To mann

Etter å ha tråklet skikkelig omkring på småveiene rundt Emmaljunga og Visseltofta får jeg håndhilse på Mr Göta himself. Sten Carlsson har drevet den lille, 90 år gamle fabrikken siden 1984. Han får god hjelp av veteranen Arne Celin, men ansvaret for at de berømte motorene lever videre hviler på Stens skuldre. Duoen bygger ca 40 motorer i året, fordelt på modellene Göta 5BE, 6 BRE, 10 BE og 12 BRE. B står for backslag (revers), R for reduksjonsgir og E for elstart.
Apropos berømte, forresten. Er det ikke litt latterlig at Skånekommunen Osby ser ut til å ha glemt sitt berømte verksted? Ikke et ord er nevnt om fabrikken i den lave teglkåken på Hallerydsvägen, verken på informasjonstavlen ved innfarten eller i kommunens turistbrosjyrer.
Jeg tar opp spørsmålet på kafferommet i verkstedets bakre gemakker. Sten har ikke noe svar, han bare rister litt oppgitt på hodet. Han er kledd i jeans og skjorte, serverer kaffe med litt å dyppe i.
- Mange motorprodusenter har måttet gi opp. Hvorfor har akkurat Göta Motor overlevd som produsent av ekte båtmotorer, det vil si motorer som ikke er mariniserte bilmotorer?
- Det kommer av at vi bygger enkle, pålitelige støpejernsmotorer. Sammenlignet med i alle fall dieseler er de billige. Jeg mener, det er ikke så mye som kan gå i stykker på dem. De har jo stort sett bare sylindrer, veivhus med veivaksel og -staker, topplokk, forgasser, magnet og litt til. Faktum er at det finnes maskiner i dag som har femti år på baken, og de bare går og går. Om det likevel skulle hende noe, pleier folk å ringe og spørre. Vi hjelper dem så godt vi kan via telefon. Det rekker som oftest, sier Sten Carlsson.
Om eieren ikke finner ut av problemet foreslår Sten at eieren sender motoren til verkstedet, så tar de en titt på den. Frakten er ikke så dyr som man tror. Ofte viser det seg at en del er utslitt og må skiftes ut. Det er intet problem, Göta Motor har et velfylt reservedelslager. Det finnes også andre verksteder som kan stå til tjeneste, men de gjør ikke alltid det riktige.
- Hvordan ser fremtiden ut for fabrikken eller verkstedet som med røttene festet dypt i svensk verkstedskultur har bygd motorer siden 1907?
Sten ser riktig fornøyd ut når han forteller om det som ser ut til å være en trend i dag, at unge mennesker i større grad spør etter enkle og sikre motorer med tradisjoner.

Tradisjoner

- Man bryr seg om hvordan de ser ut, deres historie og så videre. Det er oppmuntrende. Götamotoren er jo riktig flott med sin grønne farge, det røde snorstarthjulet og de blanke messingdetaljene. Og når det gjelder bakgrunn har maskinen en begivenhetsrik historie å fortelle, en historie forankret i svensk båtlivstradisjon, smiler han.
Tradisjoner, ja. Jeg kjenner plutselig at jeg burde kjøpe en ordentlig trebåt i stedet for min plastbalje. En tjæreduftende, åpen snekke kanskje. Med dovent bølgende blågult flagg akterut. Hvilken stil, hvilken følelse å stevne ut på sommerfjorden, i hvit skjorte og med rorkulten hvilende i neven. Fornøyd lyttende til den karakteristisk beroligende lyden fra kameraten under motorkassen: Bop, bop, bop… Det er noe annet enn disse hysteriske utenbordsmotorene man holder på med. Visst er det heftig når det går i plan, og visst går det unna. Men stilen og roen?
OK. Götas framtid henger altså på renessansen for det gamle, hederlige håndverket. Men ikke bare det. Sten forteller at det blir stadig vanskeligere og dyrere å få laget motordeler. Alle deler lages nemlig ikke i Osby. Blokken og deler til giret lages for eksempel av støperier i Skeppshult og Lyrestad.
- Dels holder kunnskapen på å dø ut, dels er det kun få verksteder her i landet som har utstyret som trengs for å støpe for eksempel en gammeldags kamaksel. Det innebærer at de som kan levere vet å ta betalt, og det gjør sluttprisen på motoren høyere. For å møte dette har vi undersøkt muligheten for å få laget visse deler i Estland. Men helst vil vi ha alle produksjonsleddene i Sverige, det blir mer praktisk sånn.
Götas framtid har også å gjøre med markedsføring. Å finne nye markeder, kanskje utenlands. Sten har rettet blikket vestover, mot Norge. Et land som knapt har noen mangel på båter og spesielt ikke på snekker og seilbåter som de små og smale Götamotorene er som laget for. Den tosylindrede motoren er bare 74 cm lang og 50 cm bred. Som et ledd i denne markedsføringen pleier Sten å delta i den årlige båtmessen i Älvsjö i Stockholm, selv om han synes det har blitt dyrt. Han utstyrer sin stand med diverse rekvisitter som har med sjøliv å gjøre. Sånn at det blir en "riktig følelse" som han uttrykker det. Gamle fiskekasser, garn og for eksempel treblokker. Over det hele svever en lett duft av tjære. Hvem kan motstå sånn når det stunder mot vår og messe?
- Folk pleier virkelig å flokkes rundt motorene. Det er entusiaster med egne Götamotorer som vil snakke og det er spekulanter som undres på prestasjoner og pris. Så det virker absolutt som det finnes et sug etter Göta i dag, forsikrer han.

Duft av olje og bensin

Sten guider oss rundt i fabrikken. Ute i selve verkstedet dufter det svakt av bensin og olje. En radio spiller musikk, lavt. Et tjuetall motorer tar opp plassen. En del halvklare, andre plukket i biter. En del er her for ettersyn, andre er helt nye. I taket henger skinner til et samlebåndssystem. Det ble installert når fabrikken tok over produksjonen av Solomotorene i 1967, etter at brødrene Skoogs Motorfabrikk i Borlänge ble lagt ned. Systemet ble aldri tatt i bruk, takk og lov. Langs den ene langsiden og høyre kortside står de store maskinene: fresene, tannhjulsmaskinen, revolverdreibenken, støttedreiebenken og boremaskinen. På veggen bak boremaskinen gliser en collage av utbrettsjenter fra 60-tallet mot oss. De smelter perfekt inn i miljøet. På arbeidsbenken under vinduet kryr det av bokser med lakk og smøremiddel, verktøy og motordeler. På veggen henger en oppsats hjemmelagede verktøy, blant annet tenger og fastnøkler.
Vegg i vegg med verkstedet huserer reservedelslageret. Veivaksler, vakre messingpropeller, stempler, sylindre og topplokk. Alt nøye sortert i hyller, på hyllekanten står mål og dimensjon. Hundretall hyllemeter med deler, stort sett alle deler også til Solomotoren.
Hele fabrikken har noe musealt over seg. Den skulle vært konservert og bevart, akkurat som den er, og for all fremtid utgjøre et monument over svensk verkstedskultur. Det bør understrekes at Sten Carlsson ikke inngår i det museale inntrykket. Men han er 56 år, og han skal vel også ha det litt rolig i alderens høst.
- Jo, man funderer jo. Innerst inne håper jeg at guttungen skal ta over. Han har mye annet å stå i med akkurat nå. Men kanskje han ser en mulighet med tiden. Det hadde vært det beste. Ellers vet jeg ikke…

Høydepunkter i Göta Motors historie

1907: Hugo Peterson bygger de første Götamotorene. Det er en glødehodemotor som også er utstyrt med tenningsplugg. Samtidig blir Josef Mårtensson ansatt. Verkstedet flytter fra Västervik til Osby i Skåne og bygges opp i et uthus. Her produserers modellen "Stabil" og utenbordsmotoren "Kurir".
1917: Harry Löwendahls Maskinaffär i Stockholm tar hånd om salget av Götamotorer. Han selger dem under navnet "Meteor".
1919: Fabrikken i Osby har blitt for trang. Nye, moderne lokaler bygges i Hasslaröd, like nord for Osby.
1924: Harry Löwendahl går konkurs. Götaverkstedet dras med, men starter senere opp igjen som AB Göta Motorer.
1930: Selskapet går bra på 30-tallet, og etablerer seg også utenlands. Antallet ansatte stiger til omkring 20.
1939: Hugo Peterson dør.
1941: Selskapet selges til Bror Färe, som driver en armaturfabrikk i Sibbhult. Noe produksjon av armaturdeler startes.
1951: Gösta Carlsson og Herman Rydström utvikler totakteren som produseres i dag. Motoren kalles FäreGöte, har firkantet sylinder og er bygd opp av moduler.
1955: Forretningene går godt, og over 1.000 motorer forlater hvert år fabrikken, som nå har 35 ansatte.
1959: Bror Färe selger Göta, og etter bare ett år selges selskapet på nytt. Denne gang til Hugo Cato for 215.000 kroner.
1967: Göta går konkurs. Fire ansatte tar over driften: Arne og Yngve Celin, Herman Rydström og Sven Björling.
1984: Sten Carlsson, tidligere ansatt, tar over og driver selskapet som enmannsfirma. Hans eneste medhjelper er Arne Celin.