Leder: Skattelegging av frivillighet

Skattelegging av frivillighet
De aller fleste har vel fått båten på vannet nå, og gjør den ferieklar der den ligger og dupper i fortøyningene i en eller annen båthavn eller ved en privat brygge. Det er jo slik at det er tre grunnleggende behov en båteiere har. Det er en båtplass, en opplagsplass for vinterlagring og en parkeringsplass til bilen ved båthavna. 

De aller fleste båthavner er drevet av lokale båtforeninger på dugnadsbasis. Kloke kommuner stiller arealer til rådighet og mange gir et tilskudd til etableringen av båthavnene, mens driften overlates de frivillige foreningene. Men det er også kommersielle interesser som ser god fortjeneste i å eie og drive båthavner. Da blir gjerne både inngangsbillett og driftskostnader for den enkelte båteier liggende i en helt annen divisjon enn der det frivillige foreningsarbeidet har ansvaret. 

En båt er en kostbar anskaffelse og dyr å drifte. Men ihuga båtfolk synes at rekreasjonen og livskvaliteten som et aktivt båtliv bringer med seg er vel verd prisen. Dog er den økonomiske bevisstheten så stor at man ikke finner seg i å bli utnyttet. Private aktører som ønsker å sko seg på ublue priser bør vokte seg vel. Båtfolket og dets foreninger har god kommunikasjon, så griskhet kan fort ende med at de kommersielle kreftene blir sittende med rumpa på en kald tallerken.
Noe helt annet er det når våre myndigheter istedenfor å stimulere til folkehelsa, det frivillige foreningslivet og den ressurs som båtfolket tross alt er både i å ta vare på vår vakre skjærgård og benytte den i folkehelsesammenheng, ønsker å sko seg på denne fritidsaktiviteten. 

Vi synes det er forstemmende når fritidsaktiviteten blir et skatteobjekt. Her er skattejuristene og konsulentene i Finansdepartementet og kommunenes innteksthaier helt uten hemninger hvis ikke våre politikere holder dem i øra – og det med et kraftig fingerknyp. Eksempelet er når en kommune går til det skritt å ilegge eiendomsskatt på flytebrygger driftet av båtforeninger. 

Det er et solid bomskudd og et anslag mot frivillig foreningsarbeide og står i skarp kontrast til sentrale signaler som heller ønsker å stimulere det frivillige organisasjonsarbeidet gjennom momsrefusjonsordningen som skal innføres. Her snakker vi om å gi med den ene hånden og ta med den andre. Båtfolket kan nok ha et noe enfoldig blikk i øynene når himmel og hav og skjærgårdsidyller fester seg på netthinnen, men dumme er de ikke. Vi har overvært båttinget til landets største båtforbund, KNBF. Her hadde politikere fra fire politiske partier takket ja til å delta i en paneldebatt om båtlivet. Kun representantene fra Høyre og Venstre møtte og holdt vel forberedte og gode innlegg. Representantene fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet og landets p.t. tredje største parti, Fremskrittspartiet hverken møtte fram eller så seg bryet verdt å melde forfall. Det er både respektløst og arrogant. Politikere og byråkrater bør kjenne sin besøkelsestid. Hvis enkelt anslag som sier at det er rundt 800.000 fritidsbåter her i landet stemmer, representerer eierne en meget betydelig maktfaktor – opp mot halvparten av den yrkesaktive del av befolkningen. Det kan gi solid utslag på valgresultatet til kommune- og fylkestingsvalget neste år og stortingsvalget om tre år. 

-Hans Due, Sjefredaktør