Leserbrev

Hvor er dette?

Riktig svar i oktoberutgaven var Røyksundkanalen og vinnere er:
Nils Sætre, 5420 Rubbestadneset
Rolf Kasper Iversen, 4270 Åkrehamn
Ann Gunn Wiesener, 4517 Mandal

Riktig svar i novemberutgaven var Valle ved Tønsberg og vinnere er:
Reidar Embretsen, 2005 Rælingen
Klaus Juul, 1638, Gml. Fredrikstad
Tom Valdermarsson, 3142 Vestskogen

Wictor ble propellvinner

I forrige nummer viste vi propellen for siste gang i år. Den sto på side 67 og vi mottok ekstra mange svar. Konkurransen har pågått siden marsutgaven og vi har premiert en vinner med en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic hver måned. Denne gangen ble Audun Vigstad, 9405 Harstad den heldige vinner.
Av alle svarene vi har mottatt i denne perioden ble Wictor Tjørn, 4520 Sør-Audnedal trukket ut som vinner av en tur for to til London og London Boat Show på nyåret. Vi gratulerer og ønsker god tur til dere begge!
Allerede i januarutgaven kjører vi i gang igjen med en ny propelljakt, en konkurranse som har vært mektig populær. Denne gangen blir det også en flott premie hver måned og London-tur for to trekkes primo desember. Lykke til!
Red.

Enda en London-tur i premie

Under sommerens utstilling i Arendal og trebåtfestivalen i Risør inviterte Båtmagasinet publikum til å delta i en konkurranse, hvor vi stilte tre spørsmål som skulle fylles ut. Det første var hvilken form snekkehekken har. Svaret var rund. Det neste var hvor dollbordet befinner seg. Det er på dekk. Siste oppgave gikk ut på hva en pullert er for noe, og svaret er et beslag.
Mange hadde riktige svar. Den som ble trukket ut som vinner er Roald Stigum Olsen, 5136 Mjølkeråen. Vi gratulerer med premien som er en tur for to til Londonutstillingen primo januar.
Red.

Lesbare sjøkart for småbåter

De normale sjøkartene fra Karverket har til dels svært liten skrift. For de av oss som er avhengig av lesebriller er disse kartene vanskelige å bruke når man er ute i småbåt. Kartmappen er også relativt stor og det er ikke lett å finne en plass hvor mappen ligger trygt, ikke er i veien og tilgjengelig når man ønsker å sjekke opp litt.
For å gjøre det enklere for meg selv fant jeg på å scanne inn på PC de mest aktuelle områdene. Deretter forstørret jeg utsnittet 2,5 ganger og printet det ut på A4 papir i liggende format. Jeg passet på at to og to kartsider stemte overens når de ble lagt inn til hverandre (som et A3 ark) mens jeg besørget litt overlapp mot andre kartsider. Ved å putte kartsidene inn i plastlommer kan man lage en kartmappe som i oppslått tilstand viser et område tilsvarende A3 utsnittet. Overlappingen mot nabokartene gjør at det er enkelt å ikke miste tråden når man er nødt til å bytte kartside. De eldre kartene (som viser dybder kun ved tallmarkeringer) er spesielt vanskelige å lese. Jeg valgte derfor å rødmarkere grunner på ½ meter eller mindre. Dette gjorde jeg med en editor på PC’en, men det kan selvfølgelig også gjøres med en tusj.
Jeg har hatt mye glede av denne mappen. Jeg kan lese alle tall uten briller, og mappen er ikke større enn at den passet i en liten fordypning i dashbordet. For å unngå at mappen blåser over bord, har jeg festet den med et passe langt tau. Selv om kartene er relativt godt beskyttet mot vann inne i plastlommene har jeg likevel laget en oppbevaringsplass under rattkonsollen hvor den ligger trygt for regnvær.

Ole Christian Dahlerud

Test av Viknes 1030

Jeg har nettopp lest testen av Viknes 1030 i siste nummer av bladet. Jeg har ingen problemer med å tro at det er en alle tiders båt med mange fine egenskaper, men.... det er ganske utrolig at der ikke finnes en eneste kritisk bemerkning til hvordan denne båten sitter på rumpa bortover sjøen. Noe mer uelegant og estetisk skjemmende skal man lete lenge etter. Den minner i altfor høy grad om tidligere (og noen nåværende) amerikanske båter med rumpa lavt i vannet og høyreist baug som fosser bortover - dette har ingenting med båt å gjøre!
Dette skjemmer en ellers god artikkel, det er nærliggende å komme på tanken om at intet negativt måtte skrives som takk for lånet!?! Men en slik holdning tillegger jeg ikke Båtmagasinet, og har ikke hatt grunn til noe slikt tidligere! Men skuffende er det at dette ikke er nevnt i artikkelen!

Erling Mæland
Haugesund

SVAR:
Hei, og takk for tilbakemelding. Rett på sak: I andre avsnitt under overskriften Sjøegenskaper skriver vi følgende: (...) baugen reiser seg moderat, men ikke høyere enn at du hele tiden beholder godt utsyn (...). Både driftsøkonomisk og miljømessig (moderat hekksjø) har Viknes 1030 klare fortrinn i forhold til mange andre, såkalte halvplanere, nettopp fordi produsenten har maktet å legge skrogets egenskaper så nær opptil et planende skrog. Det innebærer gode fartsegenskaper uten å miste den vellykkede halvplanerens kvaliteter i grovere sjø.
At halvplanerskroget ikke flater helt ut er imidlertid på godt og vondt dets egenart. Skrogtypen har ofte vært omtalt som en "bastard" som ikke fullt ut planer, men det er heller ikke et deplasementskrog med en nær uoverstigelig fartsterskel. I "halvplanende" hastigheter er bølgemotstanden større enn for planende båter, og halvplanerskroget vil derfor alltid "henge" mer med akterenden og reise baugen høyere enn et planende skrog. Mindre vellykkete varianter av denne skrogtypen kan vise tendenser til å plane på kjølen og bli ustabile når farten øker. Dette gjelder på ingen måte for Viknes 1030.
Det vil selvsagt være delte oppfatninger om hva som er estetisk eller uestetisk - hva enten det gjelder båt eller andre innretninger. Vi ser det sjelden som vår oppgave å ha meninger om nettopp det, ganske enkelt fordi smak og behag bygger på individuelle oppfatninger. Uansett er vi av den klare mening at Viknes 1030 har langt mer med båt å gjøre enn mye annet som inngår i nettopp den kategorien.
Takk for at du leser bladet, og fortsett å være en kritisk leser!
Atle Knutsen

Flagget fekk godt stell

I novembernummeret av Båtmagasinet kunne me sjå bilete av ei gresk flaggfille, fotografert i toppen av ei sjarkmast i Athen hamn. Dette er soga om det greske båtflagget som fekk ekstra godt stell. Flagget er å finna om bord på westamaranen Dodekanissos Express som går i lokalfart mellom Rodhos, Kos, Kalmynos, Leros og Patmos - øygruppa Dodekanissene med Tyrkia som nabo i synsranda. Litt ekstra-ekstra for ein nordmann å reisa med akkurat denne hurtigbåten, etter som han er bygt på Westamarin Verft i Mandal. Men det var flagget.
Matrosen på øvre dekk hadde som eit av sine gjeremål å syta for at flagget fekk lang levetid i eit helst vindfullt havområde. Det ordna han ved å fira flagget så snart båten var komen opp i marsjfart. Rulla flagget fint saman og la det på lun plass. Når farten vart redusert før neste stopp, kom matrosen akter og heiste flagget igjen. Dette skjedde 18 gonger på dagsrunden der båten la til kai på øyane både på nord- og sørgåande. Mannskapet smilte høfleg og nikka stadfestande på passasjeren sitt spørsmål om "nice and very good Norwegian boat"?
Men kvifor alt dette arbeidet med flagget? Not to be broken in the hard wind, forklarte den stolte greske sjømann.

Steinar Hystad

Lanterneglass bør sikres

Dagens skjærgårdsjeeper har som regel små lanterner som sitter svært utsatt til. Selv har jeg to ganger mistet glassene til lanternen når båten har dultet inn i fenderen til en noe høyere båt. Selve lanternen ser ut til å være uskadet, men dekselet til å sneppe av spretter av og forsvinner i dypet. Da jeg kjøpte ny lanterne nylig, fant jeg derfor på å feste en liten snor inne i lanternen som skal forhindre at dekslet forsvinner. Jeg har ikke fått testet at dette virker i praksis ennå, men det koster jo ingen ting å legge inn denne forsikringen. Snoren bør være festet i underkant slik at den ikke kommer bort i den varme lyspæren.
Ole Christian Dahlerud

Jeg trenger hjelp!

I 1997 installerte jeg en ny Volvo Penta (Perkins) motor om bord i min 35 fots havseiler, pris kr. 126.000. Helt fra første stund har smøreoljeforbruket vært meget stort, ca. en liter olje på ca. 16-18 timers pen kjøring eller ca. 50 liters dieselforbruk. Dette har jeg selvfølgelig skriftlig klaget på fra første stund til leverandøren i Sandefjord. Volvo Penta hevder imidlertid at dette er helt normalt forbruk, noe jeg er sterkt uenig i. Min erfaring med stor båt går tilbake til 1955, med bl.a. 46 sesonger på Bohuslenkysten, så jeg er ikke helt uten erfaring med motorbruk.
Jeg kan imidlertid nevne at leverandøren i Sandefjord har påtatt seg en garantireparasjon i 2000 til kr. 15.000 uten at forbruket ble mindre, dessverre. Dette skulle vel da tilsi at forbruket er for stort og at man derved må innse at motoren fra første stund har en vesentlig feil, ikke som nå påstå at forbruket er normalt.
Jeg må derfor be om hjelp fra båtvenner, som forhåpentlig er enig med meg. Jeg må nemlig sjekke oljestanden annen hver dag før start, med stadig påfylling for å unngå at motoren går tom for olje. Jeg gjentar at jeg trenger hjelp, så kjære båtvenner, send meg noen linjer eller ring meg og fortell om deres erfaring som jeg da kan legge fram for Volvo Penta i det håp at jeg kan få slutt på denne plagen jeg har levd med i flere år. For mot Volvo Pentas advokater kommer en kunde ingen vei alene.
Jean B. Linaae, Bjørnåsveien 11, 3229 Sandefjord. Tlf.: 33 46 83 88.

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det signaturen Lotus (7.11) som er uenig i det Jon Winge skriver om "Dyr dritt i dieselen", del 2 i novemberutgaven. Vi håper han tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye!
RED.

Dyr dritt i dieselen

Jeg for min del synes artikkelen i siste nummer var direkte feilinformasjon. Hvis man sammenligner det som står i artikkelen med det som f.eks. Racor anbefaler, er det et hav av forskjell. Selv har jeg et Racor FG 500 kombinert vannutskiller/filter. Dernest motorens eget drivstoff-filter. Jeg skiller altså ut eventuelt vann. dernest filtrerer jeg dieselen og deretter filtrere jeg dieselen. Hvorfor filtrerer jeg diesel som allerede er filtrert? Ja, si det. Før hadde jeg bare en vanlig vannutskiller og dernest motorens drivstoff-filter.
Racor FG500 gjør faktisk 3 ting. Først separeres vann fra dieselen. Deretter koaliseres svevende partikler og felles ut i vannutskilleren. Til slutt finfiltreres det hele. Filteret har en kapasitet på 240 liter/time. Det innebærer at det nesten kan være potte tett og likevel levere mine max 40 liter i timen.
Så hvorfor finfiltrere enda en gang?
Når jeg først har dobbelt opp, kommer Racor 500 FG til å få et 30 micron filter. Det normale er 2 micron, men 10 og 30 leveres også. Motorens eget filter er 2 micron. Det innebærer at jeg får en meget god filtrering og at mine filtre vil ha en svært lang levetid. Å putte på noe mer, vil ikke ha noen effekt. Å ha 2 like finfiltere i samme sløyfe kan ikke være nødvendig. Å ha et mellomfilter og et finfilter, renser ikke bedre, men sparer finfilteret for mye dritt og gir betydelig lengre levetid. Å ha 2 vannutskillere i samme sløyfe er unødvendig. Tegningen i Båtmagasinet var overdreven: Først vannutskiller med partikkelkoalisering og dernest finfiltrering. En vannutskiller til. Enda et finfilter. Og et tredje finfilter. Herremilde! Noen kan jo finne på å gjøre slik som det anbefales.
OBS Jeg glemte QL decontaminator. Plassert ETTER et finfilter! Det blir ikke mye dieseldyr å decontaminere etter at du har presset dieselen gjennom et 2 micron finfilter. Dette er stikk i strid med leverandørens anbefaling.
Lotus

SVAR:
Hei, Lotus
Jeg liker ikke å svare folk som ikke skriver under fullt navn, men ettersom du åpenbart har mye på hjertet, skal jeg gjøre et unntak. Etter hvert som båtene blir eldre kommer uren diesel til å bli et økende problem. Folk med alvorlige dieselproblemer, og som ikke får renset tankene sine, må overlate hele jobben til filtere og vannutskillere. Derfor denne artikkelen.
Så vidt jeg kan forstå, går dine anfektelser ut på at det står en vannutskiller og et aggomerator/finfilter på lavtrykksiden, altså etter Racor-filteret på sugesiden. Dette er gjort fordi et fullt filter kan slippe igjennom forurensninger. Og som det står i artikkelen, kan det være gjort på kort tid å fylle opp et filter dersom man har mye vann og dritt i tankene og kommer ut i stampesjø. Det har jeg opplevd på min 28 år gamle båt.
De to enhetene på sugesiden er et enkelt backup-system. Finfilteret på motoren regner jeg ikke så mye med, det står nå engang der som en siste skanse dersom alt foran blir fullt, noe som jeg altså har opplevd. Ved en anledning måtte jeg hente to bøtter med vann og dritt ut av tankene mine. Når ekstra vannskiller og finfilter står slik de er plassert på tegningen, kan du tømme dem under trykk med motoren i gang, uten å få luft i systemet. Det er ellers ikke uvanlig å se vann samtidig i to vannutskillere, noe som beviser at ikke alt skilles ut første gang.
For å gardere seg mot motorstopp i kulingen utenfor Rakke eller over Stad, kan det være greit å ha doblet vannutskiller- og filterkapasiteten. Det koster jo ikke stort i forhold til eventuelle konsekvenser av en motorstopp når det røyner på som verst. Og det er da det skjer! Vannutskillere bør med fordel stå i serie; den andre tar over når den første løper full. Finfiltere må stå parallelt for at det skal ha noen hensikt.
Jeg kan være enig med deg at det ser rart ut med QL decontaminator etter Racor-filteret, men jeg har sett at den slipper igjennom dritt som tetter filfilteret bak. Jeg har altså plassert den slik for å gi den en bedre sjanse til å klare jobben, men effekten kan diskuteres.
Jon Winge